Andebu Herredshus

Fra Andebu bygdebok (test 5)
Hopp til: navigasjon, søk

A N D E B U H E R R E D S H U S


Forord. Jeg er født i 1937. Tante og onkel, Aslaug og Tidemand Hillestad, var vaktmestere ved herredshuset i tiden 1938 til 1960. Min far, Andreas Askjem, var ansatt i forsyningsnemnda. I 1946 ble han ansatt som herredskasserer. Han ble syk høsten 1963. Jeg var ansatt på herredskassererkontoret i tiden 1955 til 1970. Jeg har derfor besøkt herredshuset ofte i tiden 1940 til 1955, og jeg har hatt min arbeidsplass her i tiden 1955 til 1970. Etter 1970 har jeg nesten ikke besøkt herredshuset.

Mors og fars hus var ferdig sommeren 1939. Da flyttet vi til huset som ligger på den andre siden av veien som går forbi herredshuset.

November 2001.

Arvid Askjem.

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Jeg var ofte på besøk på herredshuset da jeg var liten. En ting som jeg husker fra den første tiden, var at jeg kjøpte brus av tante Aslaug. Hun hadde brus å selge til de som var på møter og til de som hadde sitt arbeid på herredshuset. Jeg husker at en flaske brus kostet kr. 0,44. Det var den gang mange penger. Jeg husker også at jeg var på herredshuset for å besøke far. Han arbeidet på kontoret til forsyningsnemnda. Jeg husker også at jeg var i banken for å tømme sparebøssa og for å sette pengene i banken.

Da herredshuset var nytt, var dette beregnet for kommunale møter og andre sammenkomster. Andebu Sparebank hadde vært med på å finansiere bygget. Banken hadde behov for kontorplass, og disponerte halvdelen av 1.etasje og noe av kjelleren. Banken hadde sine kontordager her. Andre kontorfunksjoner var huset ikke beregnet på. Biblioteket fikk plass i det nye huset.

Jeg tror at herredshuset var innredet slik i tidsrommet fra 1926 til ca 1940: Det var en litt vanskelig trapp foran hovedinngangen. Det første trinnet på trappa inn til herredshuset var svært høyt. Trappa var ikke beregnet for gamle mennesker eller små barn. Det var umulig for funksjonshemmede å komme inn i huset. Når en kom innenfor hoveddøra, var inngangen til banken rett til venstre og opp en liten trapp. Rett fram var det dobbeltdører som man måtte passerer for å komme inn til resten av huset. I de første årene etterat huset var nytt , var det bare banken som hadde kontor i huset. Da var nok dørene låst, og folk som kom utenfra hadde bare adgang til bankens ekspedisjonslokale.

Når man kom innenfor hoveddøra og dørene som var like innenfor, var det en liten trapp opp. Det var bibliotek i rommet rett fram. Til høyre var døra til spisesalen. Når man kom inn i spisesalen, var det til venstre en dør til et lite møterom. Det var også dør til vaktmesterens stue, en dør til kjøkkenet og en dør til vaktmesterinngangen.

I hovedinngangen var det til venstre og mot syd en inngang til bankens direksjonsrom. Rundt et hjørne var det dør til banklokalet, bakveien, som man sa. Denne døra ble brukt når banken ikke hadde åpningstid. Banken hadde kontortid på tirsdag, torsdag og lørdag fra kl. 09 00 - 14 00. Når man kom inn i banken, kom man først til en stor koksovn. Banken brukte koks til oppvarming. Banken hadde ekspedisjonslokale og regnskapskontor i samme rom. I tillegg var det hvelv og et direksjonsrom. Direksjonsrommet hadde lydisolerte dører, og det ble brukt til styremøter og til konferanse med lånekunder m. v. I ekspedisjonslokalet var det langs nordveggen en lang trebenk til å sitte på for bankens kunder. Det var det et lavt bord foran. I lokalet var det en lang ekspedisjonsskranke som delte rommet. Skranken gikk parallelt med nordveggen. Regnskapsavdelingen hadde en høy skrivepult som hadde enden vendt mot ekspedisjonsskranken. Her var regnskapsbøkene utlagt. Man kunne stå og gå rundt bordet når man skulle skrive i regnskapsbøkene. Det var tre høye taburetter til å sitte på, for det var som oftest tre personer i banken når banken hadde ekspedisjonstid. Det var kassereren, bokholderen og styreformannen. Kassereren hadde sin plass utenfor hvelvdøra. Bokholderen hadde sin plass på den andre siden av skrivepulten ved østveggen. Styreformannen satt som regel på samme side som kassereren, men lengre mot syd ved inngangen til direksjonsrommet.

I 1.etasje var det også leilighet for vaktmester. For å komme hit, brukte man inngangen fra vest, gjennom porten, som man sa. Når man kom inn ytterdøra var det en liten trapp opp, og døra til kjøkkenet var til høyre. I tillegg til kjøkkenet hadde vaktmestrerleiligheten to stuer. Hvis man gikk vaktmesterinngangen og rett fram, kom man til spisesalen. Når tante og onkel hadde private selskaper brukte man denne døra for å komme til stuene. Vaktmesterinngangen hadde trapp opp til 3.etasje og trapp ned til kjelleren.

Over hovedinngangen var det en altan med rekkverk. Inngangen til altanen var på trappeavsatsen mellom 1. og 2.etasje. Her var det en skjult dør i veggen. Jeg tror at denne altanen ikke har blitt brukt ved noen offisiell anledning.

Når man kom opp i 2.etasje, var det til høyre dør til festsalen. Jeg tror at presten, sogneprest Hafstad, mente at han hadde rett til å bruke dette rommet gratis til forskjellige sammenkomster i menigheten. Herredshuset var jo bygget for gave fra en privatperson. Kanskje hadde giveren satt noen betingelser for bruken av huset. Det var nok juletrefestene som de fleste husker. Jeg tror at konfirmantundervisningen var her i noen år. Bakenfor festsalen, med inngang fra vaktmesteroppgangen, var det et anretningsrom. Dette ble brukt i forbindelse med matservering på møter og andre sammenkomster i festsalen. Det var også et rom til. Festsalen var møblert med taburetter langs veggene. Løse stoler var plassert i salen. Det var ikke alltid at det var bruk for stolene, og da måtte inventaret ha en lagerplass. Kanskje var rommet mot sydvest beregnet til dette formål.

I 2.etasje var det dør til formannskapssalen rett fram. Her var det et langt bord med stoler rundt. Jeg mener at inventaret som er avbildet på side 186 i boka ”Andebu kommunes historie” var plassert i formannskapssalen. I formannskapssalen var det hvelv.

Hvis man gikk til venstre og rundt et hjørne mot nord, var det først en garderobe til yttertøy. Her var inngangen til herredsstyresalen. Den lå rett over bankens ekspedisjons- og kontorlokale. Her hadde ordføreren sin plass ved sydveggen. I herredsstyresalen var det små border med stoler til herredsstyrets representanter. Jeg tror at maleriet av Ole Wegger hang på sydveggen.

I 3. etasje var det en lang gang med fem små rom. Det var vindu i rommene. Det var den gangen fem små utbygg på taket. Utbyggene er nå tatt bort. Det var ofte vannlekkasje i 3.etasje. Tante og onkel brukte et av rommene til soverom. Tante og onkel hadde alltid hushjelp. Hvis hushjelpen bodde på herredshuset, disponerte hushjelpen et av rommene. Jeg husker at det var branntau i 3.etasje. Det var også store loftsrom med takvinduer. Innenfor hovedinngangen var det to trapper ned til kjelleren. Her var det rett fram to toalett/garderober. I herregarderoben var det 4 vannklosett og pissoar. Det var plass til yttertøy. Her var det dør til et hvelv. I damegarderober var det to vannklosett og plass til yttertøy.

Til venstre hadde banken lager for koks og ved. Hvis man gikk videre, var det et lite rom med hvelv. Dette hvelvet ble brukt av banken.

Til høyre var det en dør som var stengt. Bak døra var det to rom som var innredet som fengsel. Det var lagerrom, et rom som onkel brukte til verksted, matkjeller og et vaskerom med badekar og elektrisk varmtvannstank. Til denne delen av kjelleren brukte man kjellernedgangen fra vaktmesterinngangen. Fra den indre gårdsplassen var det inngangsdør til kjelleren. Denne døra var vanligvis låst.

I sidebygningen var det hestestaller mot nord. I midten var det utedo og en gjødselkjeller. Det var en trapp opp til et loft. På loftet var det lagerplass. Her ble det gamle kirkeinventaret lagret. Det var en prekestol og en altertavle som opprinnelig var fra Mariakirken i Tønsberg. Mot syd var det et stort rom med plass til ved. Kommunen brukte ved til oppvarming. Det ble brukt opp til 20 favner ved i året. Det var mye arbeid å bære inn ved hver dag. Dette var noe som oftest ble utført av vaktmesterens hushjelp.

Utenfor huset var det anlagt hage mot syd. Her var det plantet epletrær og bærbusker. Vaktmesteren hadde kjøkkenhage. Parallelt med østveggen var det hekk på begge sider av bygningen. Østenfor denne hekken var det anlagt et parkanlegg. Her var det mange trær og busker og det var flaggstang. Om sommeren ble det satt ut hagebenker. Parkanlegget var inngjerdet så det var nesten aldri noen som besøkte parkanlegget.

                                                         ( Se side 137 i  boka ”Andebu kommunes historie”.)

Det var en sementtrapp ned mot hovedveien. Det var også store sementstolper med jernrør imellom til å binde hester i. Plasseringer var ved nordkanten av gårdsplassen. Jeg brukte stativet til turnapparat da jeg var liten. Da herredshuset var nytt, gikk hovedveien nærmere herredshuset. Etterat det ble bygget ny hovedvei litt lengre mot nord, ble den gamle hovedveien til to innkjøringsveier til herredshuset.

Jeg har en telefonkatalog fra 1942. Her er det oppført to telefonen ved herredshuset. Det er: Andebu Sparebank, telefon nr. 10. Andebu herredshus, vaktmester T. Hillestad, telefon nr. 60.

Jeg tror at det er Brekke Hovedgård i Skien som er modell for herredshuset.
Brekke Hovedgård
Kanskje er det også kommet med noen ideer fra utformingen av Fylkeshuset i Telemark. Dette er en grå sementbygning med utbygg på taket. Det var på denne tid moderne med betongbygg. Dette var kanskje årsaken til at Andebu herredshus fikk grå farge. På 1960 tallet var det en fargekonsulent fra Jotun som syntes at huset skulle være hvitt, og huset var hvitt i mange år.

I 1939 begynte administrasjonen å komme til herredshuset. Herredskassererkontoret flyttet inn i bibliotekets rom. Dette lå i 1.etasjer og rett inn for hovedinngangen. Herredskassereren fikk også hvelvet i herregarderoben i kjelleren. Biblioteket flyttet til et av de små rommene i 3.etasje.

Forsyningsnemnda hadde kontor på spisesalen. Her var det mange ansatte i tiden 1940 til 1945/46. Det var rasjoneringskort og anvisninger på nesten alt.

Folkeregister og ligningskontor ble opprettet ca 1942/43. Det var rommet mot sydvest, med adgang gjennom festsalen, som ble omgjort til kontor.

1942 ble det ansatt jordstyresekretær. Han fikk kontor i garderoben utenfor herredsstyresalen.

I noen år under krigen hadde Andebu felles lensmann med Ramnes. Han hadde kontordager Andebu. Han disponerte det rommet som ligger til venstre inne i spisesalen.

Etter krigen kan jeg huske at det ble satt fram forslag om å bygge om sidebygningen til kontorer. Den gang var herredsstyrets representanter sterkt i mot å øke bemanningen i administrasjonen. Hvis det ble mulighet for en kontorarbeidsplass, fikk de ”en til å fø på”, kan jeg huske at det ble sagt. Forslaget om framtidig kontorplass ble behandlet i et herredsstyremøte. Da var mange av representantene ute for å se på sidebygningen. Noen krabbet på bakken for å se litt nærmere på huset. Resultatet ble at de fant ut at murene var for dårlige, og ombygging var ikke mulig. Dette var en måte å stemme nei på.

Dette førte til at herredsstyresalen ble omgjort til kontorer. Da lensmann Olav Bakkeland gikk av som alderspensjonist, måtte det skaffes kontor til lensmannen. Han fikk den nordre del av herredsstyresalen. Ligningskontoret fikk den søndre delen med inngang gjennom formannskapssalen. Ligningskontoret brukte også formannskapssalen til kontor.

Det ble senere også kontorplass i sidebygningen. Jeg huske at posthuset hadde ekspedisjonslokale i nordenden av sidebygningen fram til 1960. Da flyttet postkontoret til Andebu Sparebanks nybygg. Forsyningsnemnda var fortsatt i virksomhet i noen år etter krigen. I tillegg var det noe som hette trygdenemnda. De ordnet med behovsprøvet alderstrygd og kanskje også med barnetrygden. Jeg kan huske at Asbjørn Lie, som var sekretær, hadde kontor i sidebygningen. Det var inngang fra gårdsplassen innenfor porten. Kontoret ble nedlagt da stillingen som formannskapssekretær ble opprettet. Jeg tror at biblioteket ble flyttet til kontorrommet som forsynings- og trygdenemnda hadde hatt.

I 1956 ble det ansatt formannskapssekretær. Sekretæren fikk kontoret i 2.etasjes sydvestre hjørne med inngang gjennom festsalen.

Hvor jordstyrekontoret var plassert sist i 1950 åra kan jeg ikke huske. Det var kanskje i sidebygningen.

Trygdekassen fikk kontor i sidebygningen Når dette kontoret flyttet hit kan jeg ikke huske.

I 1960 flyttet Andebu Sparebank til eget hus. Da ble herredskassererkontoret flyttet til det gamle banklokalet. Herredskassen overtok bankens hvelv. Distriktsrevisjonen fikk reservert egen kontorplass på herredskassererkontoret. Tidligere brukte distriktsrevisjonen ofte spisesalen når de hadde kontordag i Andebu. Lensmannen fikk bankens direksjonsrom og en andel av ekspedisjonslokalet. Jordstyrekontoret overtok det gamle herredskassererkontoret. Ligningskontoret overtok det gamle lensmannskontoret og beholdt et av sine gamle kontorrom. De fikk da inngang til venstre i 2.etasje Formannskapssekretæren fikk kontor innenfor formannskapssalen med inngang gjennom denne. Formannskapssekretæren fikk hvelvet i formannskapssalen. Jeg kan huske at skoleinspektøren hadde kontor i sidebygningen. Kontoret hadde inngang fra skolesiden av sidebygget.

Kommunen fikk kommuneingeniør sammen med Lardal. Ingeniøren bodde i 2.etasje i Andebu Sparebanks bygg. Her var ingeniørens kontor plassert.

I 1940 hadde tante og onkel på herredshuset elektrisk kokeovn med stekeovn. Det var elektrisk varmtvannstank. Det var oppvaskkum og det var kjøleskap. Det var bad i kjelleren. Da mors og fars hus var nytt i 1939 var hos oss handpumpe for vann, og vedfyring for å lage mat og for å varme vann. Mor hadde en liten elektrisk kokeplate. Vi hadde utedo. Herredshuset hadde nok i sine første år en høyere standard enn det som var vanlig hos folk flest her i Andebu. Kanskje var herredshuset det første huset i Andebu som hadde innlagt vannklosett, badekar, elektrisk varmtvannstank og oppvaskkum.


Etterord.

Det er nå over tretti år siden jeg var ansatt i Andebus administrasjon. Jeg hadde stillingen som herredskasser i 1970. Jeg sluttet da for å prøve noe nytt. Andebu herredshus var en fin arbeidsplass. Rommene var lyse og trivelige. Jeg synes det er bra at huset i alle år er tatt godt vare på. Det har alltid blitt foretatt nødvendige reparasjoner og vedlikehold. Herredshuset har vært til stor nytte, og jeg håper at det også i framtiden, vil bli til nytte for bygdas innbyggere.