Øvre Holand

Fra Andebu bygdebok (test 5)
Hopp til: navigasjon, søk



114. Øvre Holand

Øvre Holand var utvilsomt det opprinnelige hovedbøle, som Nedre Holand ble utskilt fra.

Navnet uttales ho'læn og skrives 1512 Holand, 1593 Huland, 1664 Houffland, 1723 Hougland. Det betyr «høytliggende gård», av gno. hår (hor) «høy» og land.

Oldtidsminner. Vest for Sti, dels i Holandskogen, dels i Stiskogen. ligger bygdeborgen Kjempeås. Om den skriver Arne Gallis (Vestfoldminne, bd. 2, 1927/32):

«Kjempeås hever seg bratt opp fra den flate mark nedenunder. Lengden nord–syd er nokså meget større enn bredden øst–vest. Mot øst og syd faller borgen ned i bratte styrtninger; mot nord derimot og delvis mot vest heller det svakere nedover. På nordsiden har vi hovedmuren, den går i retning nordøst–sydvest. Muren er vel en 20–30 m lang, steinen er rast nokså meget ned. Noen ytre mur var ikke å se. Bortimot det syd-vestre hjørne er det også små rester av mur. På østsiden er det et sted en smal renne i fjellet, midt nedi den ligger en stor stein og fyller åpningen, så det er med nød og neppe at en mann kan bane seg vei. Det er vil ikke utrolig at denne steinen med vilje er veltet ned i renna for at oppgangen lettere kunne forsvares. Borgen ligger omtrent midt i bygda, mellom to dalfører.»

På Øvre Holand (gnr. 114, bnr. 1) finnes en rekke gravhauger. De ble besiktiget av Oddveig Bodahl i 1932 og er beskrevet således i Grieg, Vestf. oldt.:

«Omtrent 150 m vest for husene ligger mange gravhauger i retningen syd–nord. Fra syd mot nord ligger gravhaugene etter hverandre slik: 1. Gravhaug ca. 10 m i tverrmål og ganske lav. I haugens topp er det gravd. 2. Gravhaug ca. 8 meter i tverrmål. Den ligger like nord for foregående. Urørt. 3–4. To gravhauger som begge er ca. 8 m i tverrmål og urørt. De ligger like ved siden av hverandre, 5. Gravhaug ca. 15 m i tverrmål og ca. 2 m høy. Urørt. 6. Avlang gravhaug 10 x 15 m i størrelse. Urørt. 7. Avlang gravhaug, som ligger like nord for nr. 6. Dens størrelse er 10 x 15 m, og den er ganske høy. 8. Tvilsom gravhaug, som ligger litt lenger nord enn foregående, på toppen av en fjellknatt. Den er utgravd. – Samtlige foregående hauger ligger på et høydedrag som er bevokst med løv- og furuskog. 9. Vest for nr. 8 ligger en stor gravhaug. Den er ca. 15 m i tverrmål og utgravd. 10. Litt vest for foregående ligger en tvilsom haug. Den består visstnok av fast fjell, 11–13. Omtrent 50 m nord for gårdens hus ligger tre gravhauger like etter hverandre. De er omtrent like store, og deres tverrmål er ca. 10 m. På den ene haugen er det satt opp en lysmast. De to andre, som er ganske lave, er urørt. 14–15. Omtrent 20 m nord for våningshuset ligger en bergknatt og på denne én sikker og én tvilsom gravhaug. Det er gravd så meget at haugenes størrelse ikke kan oppgis. – På denne gården skal det ha vært flere gravhauger som er blitt sløyfet ved pløyning.

På den andre Øvre Holandsgården (gnr. 114, bnr. 2): 1. Omtrent 60 m sydvest for husene ligger en gravhaug som er 7 m i tverrmål. Den er nesten gravd tvers igjennom og er fullstendig ødelagt. 2. Ca. 4; m vest for husene ligger en lav gravhaug av omtrent samme størrelse som foregående. Også den er gjennomgravd.»

Første gang vi finner Holand nevnt er i et diplom fra 1512: Mattis Solvesson bytter da bort 6 øresbol som han eier i Vestre Reppeskål, til Sandarpresten Truls Sveinsson mot å få igjen hva Sandar kirke og prestebord eide i Holand. Det tales i diplomet bare om Holand, ikke om øvre eller nedre, og det er rimelig å anta at Holand i eldgammel tid har vært én gård. Lorens Berg satte delingen av gården til ca. 1620, og han begrunner dette med at vi i årene 1593 til ca. 1620 bare finner én bruker om gangen, først Gunder, som nevnes 1593, deretter Anund, som omtales 1600 og senere.

I et utrykt diplom beskrives en deleoppgangsforretning 30/9 1589, holdt for å fastslå delet mot Lefsrød. Lagrettemennene kunne imidlertid ikke finne hverken steiner eller andre delemerker, og det ble heller ikke lagt fram gamle dokumenter eller ført vitner som kunne gi opplysninger om hvor delet skulle gå. Eierne av Lefsrød og Øvre Holand, heter det, ble derfor forlikte om at både skogen og en tange som ble sagt å være Øvre Holands «uteng» (muligens det senere Bommerhus?), skulle være sameige.

Dette tyder på at Holand var delt allerede før 1589. Øvre Holands eier (bruker?) kalles i deleforretningen Nils Solem. I alle tilfelle er det på det rene at gården er delt før 1618, som er første gang det i skattelistene tales om to bruk, med hver sin oppsitter.

Bålag. Nedre Holand, Skorge, Lefsrød, Bommerhus, Sletholt (for Bommerhus: Trollsås, Trevland, Bjørndal, Lefsrød, Skorge (?)).

Skylden. Etter delingen av Holand er Øvre Holand halvgard med 2 bpd. smør i skyld. Ble også i 1667 satt for halvgard, men fikk skylden økt til 2 ½ bpd. 1838: 4 daler 1 ort 7 skill.; 1888 og 1904: 6 mark 58 øre. Bommerhus var underbruk eller husmannsplass, og det varte lenge før det ble utskilt og fikk særskilt skyld.


Husdyr, høyavling og utsæd  
  Antall bruk Hester Storfe Ungfe Sauer Svin Høylass Utsæd Fold
1657 1 2 7 6 2
1667 1 2 6 4 7 32 6 t, trær 3 t
1723 2 2 6 4 28 1 skj. blandkorn,

8 t havre

1803 1 1 5 3 à 4 5 t havre 2 à 3
1835 1 1 4 à 6 3 à 6 ¼ t bygg,

6 t havre,
6 t poteter

1865 2 2 6 1 5 140 skpd. ½ t hvete,

½ t rug,
1 t bygg,
8 t havre,
8 t poteter

6

8
7 à 8
5
5

1875 2 2 8 6 10 1 ½ t hvete,

1 ¼ t rug,
1 t bygg,
7 t havre,
⅛ t vikke,
18 skålpd. grasfrø,
7 t poteter


Matrikulerte bruk.

  • 1838: 3.
  • 1888: 3.
  • 1904: 3.
  • 1950: 3.

Antall personer.

  • 1711: 2.
  • 1845: 5.
  • 1865:21.
  • 1891: 16.

Andre opplysninger.

  • 1661: Skogen av vådeild forbrent.
  • 1667: Intet rydningsland. Har humlehage.
  • 1723: Skog til brensel og gjerder og litt kull.
  • 1803: Jordsmonn leire, blandet med stein og grus. Tålelig havn, men ikke nok skog til brenne og gjerdefang.
  • 1865: Skog til husbehov og kan selge av gran og bjerk årlig for 13 ½ spd. Åker og eng av over middels eller god beskaffenhet.

Om skogen heter det i Larvikgrevens besiktelse av 1747 at den består av gran, osp, bjerk og or, og litt tollfuru i «biergeskoven», også litt små bok og av eik «en deel knudrede tingester inden gierdes». Men skogen er f. t. så ung og tilvoksende at det ikke kan tilrådes å utvirke kull hvert år av den.


Eiere

Vi kjenner intet til eierforholdet før 1624. Da sees at Jakob Jenssøn på Hjertnes (ridefoged i Brunla len) har kjøpt opp to pantebrever i Holand, hvert på 1 bpd. smør. I 1628 er han død, og lensherren Ove Gjedde pålegger lagmannen i Skien å sørge for at kronen og lenet får sitt tilgodehavende i boet hans. Ved takseringen ble pantebrevene i Holand verdsatt til sammenlagt 38 rdl., og for denne sum gikk så Øvre Holand over til kronen og oppføres 1629 i lenets jordebok. I åra 1643–53 står oppsitteren Hans Tjostulvssøn som eier av hele gården.

I 1654 har senere sogneprest Jens Skabo fått den, men fra 1656 er Ingebret Trevland eier. Han hadde ervervet gården ved makeskifte med Ola Larssøn Austad i Skoger samme år. Ved skiftet etter Ingebret i 1669 fikk sønnen Torsten Trevland og barna til den nettopp avdøde sønn Hans Lo på Østre Skorge, 1 bpd. hver; resten av hundreåret tilhørte så Øvre Holand først Torsten og barna til Hans Lo, senere begges arvinger. I årene 1702–06 står Hans Lo's sønner Jakob og Ivar Skorge som eiere av ½ bpd. smør, og svogeren Mikkel (g. m, Marte, enke etter Jakobs og Ivars bror Torsten Trevland), som nå var flyttet hjem til Berge, eide resten (1 bpd.). Mikkel selger så sin part til Jakob og Ivar, som i årene 1706–08 eier hver sin halvpart av Øvre Holand. I 1709 har Jakob solgt sin part til den ene oppsitteren, Lars Torgersen, bror av Mikkel Berge (16 mk.), og til Kari Torstensdatter (8 mk.), mens Ivar Skorge fortsatt eier 1 bpd., og slik er eierforholdet til 1721, da Ivar kjøper Lars Torgersens lodd. De følgende par år eier da Ivar 1 bpd. 16 mk. smør, og Kari Torstensdatter fortsatt 8 mk. Den sistnevnte part kjøpes 1724 av Helge Trulsen Haugene i Stokke; denne selger den igjen 1730 til Ivar Skorge, som så i årene fra 1730 til sin død i 1737 står som eier av hele Øvre Holand. Ivars sønn Hans Iversen arver det meste av gården og bosetter seg på Holand, hvis oppsittere fra da av er selveiere, Se videre under Brukere.


Brukere

Første bruker vi kjenner til etter delingen av Holand, er Tjostulv (Tjøstel), som nevnes første gang 1618 og står som oppsitter fram til 1643, da sønnen Hans overtar. I 1637 eier Tjostulv 9 skinn i Østre Hasås. Tjostulv levde helt til 1663.

Hans Tjostulvssøn 1643–55. G. m. Anne Guttormsdatter Skorge. Hans døde 1655 og etterfølges av

Kristen 1655–62. Han var visstnok fra Lefsrød og antagelig gift med enken. Døde 1662 (druknet i elva). De følgende år ble så gården brukt av enken

Anne Guttormsdatter 1662–75. F. 1623, dødsår uvisst. Har det vanskelig økonomisk, låner 70 rdl. av Kjell Erikssøn i Larvik, svoger av sogneprest Christianstad. Da det i 1667 står til rest 37 rdl., tinglyser Erikssøn pantebrev på: 1 sotete hest 6 rdl., 5 kuer 15 rdl., 4 ungnaut 5 rdl., løsøre 10 rdl. Anne må være flyttet vekk ca. 1675.

Hans Jonssøn 1676–91. Antagelig sønn av Jon Tveitan (i så fall er han født 1641). G. m. Torborg Trulsdatter fra Bjørnum i Sandar. Må være flyttet vekk i 1691, for det følgende år står som bruker den ene av Øvre Holands eiere,

Ivar Hanssøn (Østre Skorge) 1692. Hans datter Kari blir født her. Men alt året etter finner vi ham atter på Østre Skorge; se nærmere om ham under denne gård.

For de neste par år kjenner vi ikke oppsitterens navn, men ca. 1695 må Øvre Holand være blitt delt i to bruk, som ble drevet hver for seg i tiden fram til 1737.


Bruk 1 (ca. 1695 – 1737)

Lars Torgersen ca. 1695–1733. F. 1659, d. 1734; sønn av Torger og Sigrid Berge. I åra 1709–21 eier Lars 16 mk. smør i gården, men selger så lodden til Ivar Østre Skorge. G. m. Mari Torstensdatter fra Trevland.

Albret Andersen 1733–37. F. 1703 på Østre Hasås; dit kom han også senere tilbake. G. m. Signe Arvesdatter. 2 barn på Holand, Kari, f. 1733 og Sibille, f. 1737. Mere om ham under Østre Hasås.


Bruk 2 (ca. 1695 –1737)

Søren Olsen ca. 1695–1705. F. 1646, d. 1708. Søren var fra Sletholt og hadde vært bruker der iallfall til 1685, muligens noen år lenger. G. m. Mette Pedersdatter. Ca. 1705 flyttet Søren til Hovland i Hedrum og døde der 1708. Barn (alle født på Sletholt): 1. Henrik, f. 1670, d. 1755, ble på Hovland. 2. Åse, f. 1673, g. m. Kristen Guri i Tjølling. 3. Hans, f. 1675. 4. Anne, f. 1677, g. m. Mons Taraldsen Allum i Hedrum. 5. Ola, f. 1683. 6. Mari, f. 1685. Bo-oppgjøret etter Søren viser at han på slutten hadde stått seg dårlig økonomisk.

De følgende år, ca. 1706–37, står bruket uten oppsitter; det heter flere ganger at det er «ødestående». Det ble nemlig det meste av tiden drevet som underbruk av hovedloddens og senere hele Øvre Holands eier, Ivar Hanssøn Østre Skorge.

I 1737 døde Ivar Hanssøn Østre Skorge, og ved det minnelige skifte etter ham to år seinere fikk sønnen Hans 1 bpd. 14 2/5 mk. smør i Øvre Holand og datteren Kari (gift på Nomme) resten, 9 3/5 mk. smør. Hans flyttet til Øvre Holand og drev hele gården, som fra nå av er selveiergods. Resten av århundret og over i begynnelsen av det neste er det bare én oppsitter på Øvre Holand.


Hele Øvre Holand (1737–1807)

Hans Iversen 1737–47. F. 1700, d. 1747. G. 1745 m. Else Iversdatter fra Vestre Hotvedt, f. 1722, d. 1768. Ett barn: Ivar, f. 1746, d. 1760. Skiftet etter Hans viser at han sto seg godt, boet ble satt til netto 304 rdl. (hvorav hoved-lodden i jordegodset 160 rdl.). Blant løsøret nevnes: 1 sølvskje med tre knapper under og bokstaver Hans Iversen og Anno 1734, 2 flatskaftede sølvskjeer med bokstavene C.O.S. og M.L.D. samt årstall 1711, 1 liten sølvskje med rundt skaft og knapp på enden samt bokstavene K.T.D. og I.P.S. Videre: 1 kobber bryggekjele, vektig 2 bpd. 15 mk. (8 rdl.). 1 stor jernkakkelovn i stuen. Bøker: Aug. Herm. Franckes huspostill, 2 salmebøker, 1 bibel, Det Nye Testamente, Thomas Kingos Sjungekor, Lodbergs forklaring, Catechismus Sangviis. Enken etter Hans, Else, giftet seg igjen 1748 med følgende bruker,

Peder Pedersen 1748–70. F. 1722, d. 1770. Peder var fra Eftedal i Hedrum; moren Borild Tommesdatter var av smedslekten Boveng ved Hagnesverket. Han eide og brukte Bakke i Hedrum før han kom til Holand og var til sin død eier også av Bakke. Peder var en velstående mann og opptrådte som pengeutlåner til bygdefolk. Han ervervet 1756 3 huder i Vestre Skorge, som han året etter ved makeskifte overdro til Ole Olsen Lefsrød, og fikk til gjengjeld hele gården Lefsrød (2 huder) samt 100 rdl. i mellomlag (se også Vestre Skorge og Lefsrød). Peder og Else hadde 7 barn sammen, hvorav bare tre vokste opp: 1. Helvig, f. 1750, ektet 1768 Jørgen Olsen Prestbyen. 2. Berte, f. 1753, ektet 1771 Mikkel Iversen Nedre Holand. 3. Hans, f. 1759, overtok gården, se ndfr. Else døde 1768, og Peder giftet seg igjen året etter med enken Anne Iversdatter Østre Skorge. Peder selv døde 1770, 48 år gl.; ved skiftet etter ham året etter viste boet en netto på 841 rdl., derav jordegods 452 rdl. Anne flytter vekk like etter. Ved farens død var sønnen Hans bare 12 år, og i noen år ble nå gården drevet av svigersønnen

Jørgen Olsen 1770–79. F. 1721 på Prestbyen. I 1775 selger han og den annen svigersønn Mikkel Iversen 5 ½ mk. smør til svogeren Hans Pedersen. Jørgen bodde enda på Prestbyen fram til 1774, de følgende årene på Holand, men 1779 flytter han til Lefsrød, og Øvre Holand overtas av Peder Pedersens sønn

Hans Pedersen 1779–ca. 1795. F. 1759, d. 1832. Ektet 1779 Anne Andersdatter fra Stokke, d. 1827, 74 år gl. I 1782 selger han «jordestykket Bommerhus» til Peder Jansen Trollsås for 215 rdl., og to år etter sees han å ha kjøpt \u2153 i Nordre Trollsås av Ole Justsen for 498 rdl. Hans har muligens hatt økonomiske vanskeligheter, iallfall er han stadig på lånemarkedet i 1780- og 90-åra, siste gang låner han 600 rdl. av Mikkel Paulsen Gjone i 1794, men betaler dog tilbake året etter, vel i forbindelse med salget av gården. Ca. 1795 flyttet Hans med familien til Prestbyen, hvor han først bygslet en mindre part, men 1801 heter det at han er «Inderst og gaar i Dagleje». Døtrene Helvig, Inger og Anne bor da der, men ingen av de andre barna. Barn: 1. Else, f. 1780. 2. Marte, f. 1781. 3. Peder, f. 1783, ble bruker på Prestbyen. 4. Andrea (tvilling), f. 1787, g. 1842 m. Guttorm Kristoffersen Vestre Gjennestad i Skjee. 5. Ingeborg (tvilling), f. 1787. 6. Anders, f. 1790. 7. Helvig, f. 1792, g. 1840 m. Sven Hansen Løkje i Skjee. 8. Inger, f. 1795, g. 1840 med em. Andreas Nilsen Askjerød i Stokke. 9. Anne, f. 1799 (på Prestbyen). Ca. 1795 selger Hans Øvre Holand til Abraham Andersen Hellenessetra (Heia), som først eide og drev gården alene fram til ca. 1807, da han overlot halvparten til broren Mattis. Men Abraham bodde fortsatt i Heia og drev denne gården samtidig. Vi følger nå videre de to Øvre Holand-brukene hver for seg.

Bruksnumre

Bruksnr. 1 (Nordistua)

Abraham Andersen 1807–27. F. 1749 i Heia, d. 1839. Abraham var av den kjente Heia-slekten, sønn av Anders Pedersen Heia. Han drev altså sin halvpart av Øvre Holand nærmest som underbruk under Heia. Av et skjønn i 1822 sees at Abraham eide halvdelen i de felles husebygninger; se ellers om Abraham og hans familie under Heia (Hellenessetra). Abraham solgte i 1827 sin halvdel av Øvre Holand (1 bpd. og 6 mk. smør) for 1000 spd. til

Jørgen Helgesen 1827–35. Han var fra Vestre Hasås, f. der 1772, d. på Holand 1842. Se ellers om Jørgen og hans familie under Vestre Hasås. Solgte 1835 bruket for 500 spd. og opphold til sønnen

Nils Jørgensen 1835–72. F. 1814, d. 1889 på Gulli i Andebu. Ektet 1814 Gunhild Marie Hansdatter Skoli, f. 1821, d. 1872. Nils sto seg godt, men fikk i senere år økonomiske vanskeligheter på grunn av uheldig aksjespekulasjon. Barn: 1. Johan Martin, f. 1842, g. 1866 m. Helene (Helle) Andrine Hansdatter Vestre Hasås, f. 1843; han ble snekker i New York. 2. Hans, f. 1844, ble skipper i Amerika. 3. Jørgen, f. 1846, kom til Askjem, d. 1917 på Brekke. 4. Daniel, f. 1849, omkom på sjøen. 5. Edvard, f. 1851, reiste til Amerika. 6. Helle Martine, f. 1854. 7. Maren Olea, f. 1857, d. 1948, ektet 1885 Nils Abrahamsen Gulli. 8. Nelle (Nilla) Gurine, f. 1859, d. 1930 på Gulli; ugift. Nils Jørgensen solgte 1872 gården til neste bruker, kom senere til Gulli.

Osmund Pedersen 1872–87. F. 1802 på Østre Gallis (var av Heia-slekten), d. 1894. Hans hustru Randi, søster av foregående bruker, var f. 1811, d. 1895. Osmund hadde tidligere i en lang årrekke gård på Østre Gallis (bnr. 1), se nærmere om ham og hans familie under denne gård. Osmund solgte 1887 bruket for kr. 3100 og opphold for seg og sin hustru (kapitalverdi kr. 900) til svigersønnen

Søren Trevland (Myhre), Ivar Holmen og Lorens Berg.

Nils Kristian Abrahamsen 1887–1900. F. 1857 på Hvitstein (faren Abraham Arnesen var fra Kvelde), d. 1907 på Nomme. Ektet 1882 foregående brukers datter Ragne Andrine Osmundsdatter, f. 1850, d. 1926. Nils Kristian var også skipper, og han var formann ved Nomme Dampsag. Barn: 1. Osmund, f. 1883, reiste til Amerika og ble gift der. Var bosatt i Ketchuban, Alaska, drev forretning. D. 1954 i Seattle, Washington. 2. Abraham f. 1884, d. 1971, drev forretning på Jåberg, Sandar, og i Sandefjord. G. m. 1) Emilie Amanda Himberg fra Sandar, f. 1882. 2) Margith Ovelene, f. 1898. 3. Olaf, f. 1890, d. 1966, g. m. Maren Lovise Kleppan fra Stokke; de bodde i Krokemoa ved Sandefjord. Abrahamsen solgte i 1900 (skjøte tgl. 1901) for kr. 6750 til

Hans Amundsen 1900–54. F. på Berge 1864, d. på Holand 1959. Ektet 1896 Berte Helene Iversdatter Vestre Hasås, f. 1866, d. 1937. Ingen barn. Hans var en tid medlem av ligningsnemnda. Han solgte gården 1954 for kr. 28 500 og husvære for seg for livstid til

Arvid Mathiesen 1954– . F. 1915, g. 1938 m. Ambjørg Martinsen Løvli, f. 1916 i Stokke. Barn: 1. Hans Olaf, f. 1941, d. 1962 ved ulykke. 2. Bjørg, f. 1948, g. m. Ragnar Kristoffersen, Hedrum, f. 1945. 3. Vidar, f. 1956.

Bnr. 1 (Nordistua) har en matrikkelskyld på mark 2,75. Gården har ca. 60 mål innmark og ca. 200 mål skog. Hage med frukttrær og bærbusker; tidligere humlehage i nedre Hagan.

Gårdens utvei gikk tidligere forbi Nedre Holand til Skorge; skal komme av at de på den måten hadde lettere adkomst til oppgangssaga på Skorge og til kverna.

Veien til Lefsrød ble ofte brukt som kirkevei fra Vestre Kodal; det gikk gangsti over Nedre Holand-traet rett til kirken. Anders Holand la ned den stien. Nåværende utvei går ned til Tollehaugen.

Øvre Holand bnr. 1 kart etter Skog og landskap, NIBIO

Framhuset ble satt opp i 1728 og var da en to-etasjes bygning, visstnok med svalgang; ombygd 1891. Opprinnelig hadde Nordistua og Søistua hver sin halvdel av de felles framhus og uthus. I en skjønnsforretning 8/6 1822, i anledning av at Anders Hansen Skorge skulle tiltre forpaktningen av Søistua, heter det bl. a.: «De felles huse utgjør: 1. en dobbelt stuebygning. Bare den vestre del, som er gammel og meget forfallen, beboes. Den østre del er ny og uinnredet. I vestre del er stue og kjøkken med skorsten, og i øverste etasje stue med to vindusglugger og karmer, men uten vinduer og loftsrom. Mellom begge avdelinger en felles gang eller forstue. Østre avdeling er oppsatt til stue og kjøkken, samt stue og loftsrom ovenpå». Videre heter det at der er 3 uthuser, det ene inneholder to lader og en låve, de to øvrige er et gammelt fehus og et skjul. – Nytt uthus og bryggerhus ble satt opp av Nils Jørgensen i 1852, byggmester var Sivert Tveitan. Uthuset var det første bindingsverkuthus der i bygda. Gården har tidligere hatt smie. Det har antagelig vært en liten kvern i skogen felles for begge gårdene (men ingenting nevnes i kildene).

De begynte med kunstgjødsel ca. 1900. Grasfrø fra ca. 1850; timoteien kom først i bruk.

Marknavn: Nautehue, Gutte-ekræ, Øvre og Nere Hagæn, Steinroæ; i skogen: Kølæbånn, Dammyræ, Brånæn.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 4 kuer, 2 ungnaut, 2 griser. Avling: 800 kg hvete, 2000 kg havre, 40–50 t poteter.

Bruksnr. 2 (Søistua)

Mattis Andersen ca. 1807–14. F. 1759 i Heia, d. på Holand 1814. Ektet 1807 Pernille Mikkelsdatter Bjørndal, f. 1777, d. 1818. Barn: 1. Maren Andrea, f. 1811, d. på Trevland 1826. 2. Anders, f. 1814, overtok senere gården, se ndfr. Ved skiftet etter Mattis i 1817 sattes boet netto til 580 spd. Enken Pernille giftet seg igjen i 1816 med

Tron Larsen 1816–20. Han var f. 1784 på Nedre Berg i Svarstad, d. på Trevland 1855. Moren var g. 2. gang m. Paul Andersen Farmen i Hedrum. Hustruen Pernille døde alt 1818. Ved skiftet etter henne ble nettoformuen taksert til 414 spd.; enkemannen arvet det halve, og de to barna resten. Tron giftet seg igjen i 1820 med enken Idde Hansdatter Trevland og flyttet dit med de to stebarna.

Mattis' eneste sønn, Anders, var da enda bare 6 år, og farbroren Abraham ble formynder for ham og søsteren og hadde tilsyn med gården. I årene ca. 1822–ca. 1834 ble gården forpaktet av Anders Hansen Skorge, g. m. Inger Olsdatter; de fikk 4 barn på Holand, se nærmere om Anders og familien hans under Østre Skorge (bnr. 3).

Anders Mathisen ca. 1834–42. F. 1814, overtok bruket da han ble myndig. Ektet 1842 Karen Andersdatter Skorge (datter av ovennevnte forpakter) og flyttet til Trevland; se nærmere om dem under Nedre Trevland (bnr. 1). Anders solgte Holand 1842 for 1400 spd. til

Ivar Mikkelsen 1842–46, som da var oppholdsmann på nabogården Nedre Holand (se under denne gård). Ivar solgte 1846 Søistua Øvre Holand for 1400 spd. til sønnen

Lars Iversen Holand og h. Else Iversdatter.

Lars Iversen 1846–88. F. 1820, d. 1891. Ektet 1846 Else Iversdatter Vestre Hasås, f. 1816, d. 1879. Barn: 1. Helene Marie, f. 1847, d. 1929, bodde mest på Holand; ugift. 2. Berte Johanne, f. 1849, g. 1876 m. Anders Hansen Hønsvall. 3. Ivar, f. 1851, hadde en del år gård på Lefsrød, men reiste så til Amerika og døde der ugift i 1920. 4. Martine, f. 1853, g. 1914 m. Anton Prestbyen. 5. Johan, f. 1856, g. m. Amalie Paulsen, hadde gård på Horntvedt i Skjee. 6. Lovise, f. 1858, d. 1893 av tuberkulose. 7. Helge, f. 1860, overtok gården, se ndfr. Lars Iversen overdro 1888 gården for kr. 5000 og opphold til sønnen

Helge Larsen 1888–1939. F. 1860, d. 1946, ektet 1897 Hanna Kristiane Olsdatter Vestre Gallis, f. 1872, d. 1957. Barn: 1. Lovise, f. 1898, bopel Mo i Sandar; ugift. 2. Else, f. 1900, g. m. lærer Erik Gaupas, Røa, Oslo. 3. Lars, f. 1903, g. m. Henny Klavenes, har gård på Svartsrød. 4. Olav, f. 1905, har vært lærer i Andebu, Ullensaker, Sarpsborg og Larvik; levert bidrag til dette verks Kulturbind. G. 1940 m. lærerinne Ruth Malene Aadne, f. 1903 i Tønsberg; bor i Larvik. 5. Harald, f. 1908, overtok farsgården, se ndfr. 6. Hella, f. 1911, bopel Mo i Sandar; ugift. 7. Borghild, f. 1913, d. 1958; ugift. Helge overdro 1939 gården med avling m. v. for kr. 17000 (herav for løsøre kr. 4400) samt fritt hus, bruksrett til et skogstykke m. v. til sønnen

Søistua Øvre Holand..

Harald Holand 1939– . F. 1908, g. 1943 m. Karen Johanne Horntvedt, f. 1917. Har vært medlem av sosialstyret og skolestyret; medlem av Andebu bygde-boknemnd. Barn: 1. Anne, f. 1944, g. m. Birger Åge Kennet Johansson, Sverige, f. 1945; bopel Småland, Sverige. 2. Helge, f. 1947, g. m. Kari Ringdal, Sandar, f. 1951; bopel Sandefjord. 3. Reidar, f. 1953, g. m. Wenche Kjellaug Olsen, Sandar; bor i Kodal.

Bnr. 2 har en matrikkelskyld på mark 3,11. Gården har ca. 60 mål innmark og ca. 200 mål skog. Et stykke havn er kjøpt inntil fra Søndre Lefsrød. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Utvei før og nå som for Nordistua.

Husebygningene var i eldre tid felles for de to Øvre Holand-brukene (se nærmere under bnr. 1). Ved skjønnsforretningen i 1822 fikk Søistua tildelt den østre del av den felles framhusbygning. Forpakteren Anders Hansen forpliktet seg til å sette opp et nytt fehus for den umyndige Anders Mathisen, et løfte han også holdt. Nytt framhus for Søistua ble satt opp av Lars Iversen i 1846, byggmester var Ole Tveitan. Huset ble ombygd av Helge Larsen i 1904. Lars Iversen bygde også uthus i 1872 samt bryggerhus, og ca. 1885 ble satt opp sommerfjøs med spontak. Syd for husene gammel tomt etter en smie som antagelig har vært brukt sammen med Lefsrød. Smietomt vest for husene fjernet ca 1918. Vognskur satt opp av Helge Larsen. Har muligens vært en liten kvern i skogen, felles for begge bruk.

Øvre Holand bnr. 2 kart etter Skog og landskap, NIBIO

Den gamle vannledningen til framhuset, som hadde jernrør, ble byttet til maskinborte trerør i 1946. I gammel tid var det trerør til uthuset, nå jernrør. Holand-gårdene og Prestbyen-gårdene hadde tidligere hestevandring sammen til treske- og rensemaskin; det var 6 parter: Øvre og Nedre Prestbyen hadde 1 part hver, de to gårdene på Øvre Holand 1 part hver og Nedre Holand 2 parter.

I eldre tid var det gjerne slik at når en var ferdig med en onn, skulle naboene få hjelp hvis ikke de var ferdig; særlig gjaldt det høyonna. Som vederlag fikk de som hjalp til, fløtegrøt. Det var plaugrøt, slåttegrøt og skurgrøt.

Antikviteter: Hengeskap, merket M.I.S. 1803. Totenklokke (merke Lars Blilie), kjøpt av Lars Iversen på Kongsbergmarken, kassen gjort av Sivert Tveitan. To gl. håndsmidde låvelåser, latejern med stålfjær i tredåse. Briskestaur, merket Anno 1811 P.T. (dvs. Paul Tveitan, far til Jakob Paulsen som satte opp «Steinstua» i Lefsrødlia); stauren står i gjerdet enda. – Gamle skjøter og andre papirer.

Marknavn: Setoæ, Den gamle Setoæ (fra den tiden da det var ett bruk), Unnerlendæ, Kroketeien, Terjeroæ, Hampeland, Kølæbånn, Mors åker, Myræ, Sokkæ; i skogen: Brånæn, Ulås.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 5 kuer og ungdyr, 2 griser. Avling: Hvete 1200 kg, havre 2000 kg, poteter 70–80 t, 2 mål kålrot.

Bommerhus

(gnr. 114, bnr. 3 og gnr. 118, bnr. 3).

Navnet Bommerhus skal komme av at det har vært bommer (tømmerlense) i elva her. I 1803 benevnes bruket Bommen.

I deleoppgangsforretningen 30/9 1589 mellom Lefsrød og Øvre Holand tales det om en tange som er Øvre Holands «uteng»; det er mulig at dette er det senere Bommerhus. På 1600-tallet og utover til slutten av 1700-tallet var Bommerhus underbruk eller husmannsplass under Øvre Holand og betegnes 1701 som «en rødningsplass», senere som et «jordstykke».

Skylden. Bommerhus var lenge ikke særskilt skyldsatt og svarte ikke vanlige skatter, selv ikke etterat det var solgt til Peder Trollsås i 1782; isteden ble det lenge betalt en årlig avgift til Øvre Holand (i 1803 1 rdl. 48 skill.). I matrikkelen av 1838 er dog Bommerhus satt opp med skyld 2 ort 3 skill., i 1888 72 øre.

Brukere, husmenn, eiere

Tore døde her i 1661. Levor Kristenssøn var husmann i Bommerhus i mange år, ihvertfall fra ca. 1660 og til han døde i 1709, 77 år gl.; hans hustru døde året før. Levor var bror til Peder Kristenssøn Søndre Trollssås. I 1664 har Torbjørn Holand og Ole Lefsrød latt Levor stevne for fogden for «knivsting og anden stor Overfall hand haffuer gjordt oc bevist sin Broder Peder Trolsaas». Levor møtte ikke og ble dømt til å bøte 1 mark sølv for stevnefall. I 1670 ser vi at Anders Madsen krever ham for en gjeld på vel 4 rdl. En Frans, som kanskje er en eldre sønn av Levor, bor også i «Levorstua» i 1680-åra med sin familie.

Levor etterfølges som husmann av sønnen Henrik Levorsen, f. 1670, d. 1748; hustruen døde 1716. Han hadde minst 8 barn, hvorav de fleste døde små eller i ung alder. I åra omkring 1720 betaler Henrik hvert år 24 skill, i krigsskatt. I 1723 opplyses at han sår 1 t sæd. Fra senere i århundret vet vi ikke om flere husmenn her. En «tjenestepige», Abigael Olsdatter, dør her i 1779, 35 år gl., og i 1786 døde Viveke Larsdatter, 61 år gl.

I 1782 selger Hans Pedersen Øvre Holand «jordstykket» Bommerhus til

Peder Jansen 1782–1845. F. på Nordre Trollsås 1765, d. på Lundeby i Sandar 1849, hvor han drev gård helt fra 1794 (se nærmere om ham og hans familie i L. Berg, Sandeherred, s. 295–96). Peder hadde Bommerhus som underbruk, først under Trollsås, senere under Lundeby. Han solgte i 1845 Bommerhus for 200 spd. til sønnen Andreas Pedersen, som imidlertid s.å. solgte videre for 450 spd. til

Gullik Jørgensen Lefsrød 1845–86. Gullik drev Bommerhus som underbruk det meste av tiden, men da han i 1881 hadde solgt Lefsrød (Søistua) til sønnen Hans Johan, flyttet han selv til Bommerhus. Se nærmere om Gullik og familien under Lefsrød. Gullik døde i 1886, hustruen to år senere, og i 1889 selger arvingene bruket for kr. 2800 til sønnen

Lars Mathias Gulliksen 1889–1916. F. 1852, d. 1930 på Skorge; ugift. Var en tid seilskuteskipper. Ved skylddeling av 1888 ble skilt ut en part av Lefsrød, gnr. 118, bnr. 3 (skyld 31 øre), som ved skjøte tgl. 1902 av Hans Johan Gulliksen ble overdratt for kr. 1600 til broren Lars Mathias. Parten har senere fulgt Bommerhus. Lars Mathias Gulliksen solgte 1916 Bommerhus for kr. 8000 til Karl Gaasholt, Bjørndal, som s.å. selger videre til lærer Kjetil Løndal for kr. 9500. Løndal flyrtet 1917 til Sti og overdro Bommerhus for kr. 10 000 til

Samuel Bjørndal 1917–35. F. 1860, d. 1936. Samuel bodde selv i Bommerhus; om ham og hans familie se nærmere under Nedre Bjørndal. Et stykke innmark på ca. 4 mål, «Lykka», som ligger på den andre sida av elva og tidligere hørte til Øvre Bjørndal, ble i 1918 lagt til Bommerhus (skal ha vært gitt som faddergave fra Nedre til Øvre Bjørndal. Eieren har så byttet den bort til Bommerhus mot bruksrett i «Hesterønningene»). Samuel solgte bruket 1935 for kr. 9000 til

Øvre Holand bnr. 3 kart etter Skog og landskap, NIBIO

Harald Åshildrød 1935–58. F. 1908 i Hedrum, d. 1958, g. m. Anna Larsen fra Rånerød i Hedrum, f. 1909, d. 1976. Barn: 1. Ole, f. 1936, d. 1960. 2. Asbjørn, f. 1938, g. 1961 m. Alfhild Gjerstad, Kodal. 3. Kåre, f. 1940. 4. Sverre, f. 1941, g. 1965 m. Ruth Ellinor Nilsen. 5. Ragnar, f. 1943, g. 1965 m. Bjørg Horntvedt, Sandar. 6. Harald Arne, f. 1947.

I 1961 ble bruket overtatt av sønnen

Asbjørn Åshildrød.

Bommerhus består i dag av gnr. 114, bnr. 3 og gnr. 118, bnr. 3 og har en samlet matrikkelskyld på mark 1,03. Bruket har 42 mål innmark og ca. 100 mål skog. Hage med frukttrær og bærbusker.

Våningshuset ble satt opp av Gullik Jørgensen i 1884; byggmester var Aron Nilsen Dalene. Samuel Bjørndal bygde bryggerhus i 1929, Harald Åshildrød uthus i 1940.

Bruket hadde tidligere hestevandring. Elektrisk motor anskaffet 1936. Treskemaskin og rensemaskin hadde de alene. Vannledning anlagt ca. 1925.

Marknavn: Setoæ, Ve'nnæ, Sa'tomtæ, Damåsmyræ, Damasen. – Merker etter kullbrenning.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 3 kuer, ungdyr, 2 sauer, 3 griser, ca. 50 høns.

Avling: 8–900 kg hvete, 1000 kg havre, ca. 60 t poteter, 1,5 mål kålrot.