Østre Skorge

Fra Andebu bygdebok (test 5)
Hopp til: navigasjon, søk

SKORGE

Vestre Skorge

Østre Skorge


Navnet uttales skø'rrje. Det skrives 1414 i Skorgo (Skorgho), 1587 Skorge, 1656 og 1723 Schorge, 1789 Skorge. Iflg. Rygh kommer det av gno. Skorga, som antagelig er navnet på elva som går til Goksjø, og dette navnet igjen kan henge sammen med gno. skor «skar, revne i fjell». Elva bryter jo også her gjennom et skar og danner fossefall. — I to middelalderdiplomer nevnes et bruk, 1320 kalt Skogroffrud, 1445 Skorgrofsrud. Navnet kan ha sammenheng med gårdsnavnet Skorge, og bruket har i så fall antagelig ligget ved Skorgeelva, Dette bruket skyldte da 2 øresbol til St. Stefans hospital i Tønsberg. Senere hører vi ikke mere om det.

Oldtidsminner. På Østre Skorge er funnet et velbevart pæreformet fiskesøkke av stein (se avbildning s. 7 i Kulturbindet), en skafthulløks av stein (beskadiget) og et økseblad av jern fra vikingetida. I Skuggen under Vestre Skorge er funnet en steinhammer fra steinalderen og en skafthulløks av stein, antagelig fra bronsealderen. Omtrent 50 m sørvest for husene på Vestre Skorge (bnr. 1) ligger en ganske lav haug, ca. 8 m i tverrmål, som muligens kan være gravhaug.

Skorge før delingen. Ved flere heldige treff har vi for Skorge-grenda opplysninger helt fra katolsk tid. Av et diplom fra 1414 fremgår det at Peter Neridsson på Solberg i Sandar i slutten av 1300-tallet hadde eid 1 laup land i Skorge, og i 1414 har hans sønn Nerid Petersson en tvist med en Torgjuls Eivindsson om denne parten; Torgjuls hadde kjøpt den og ble ved dom pålagt å betale Nerid 16 mark. — Et diplom av 30. aug. 1656 (som vi kommer nærmere tilbake til nedenfor under Østre Skorge) gir opplysninger ca. 150 år bakover i tida, og vi hører at omkring 1500 bodde på Skorge en mann som hette Ole (Olluff). Han eide «både østre og vestre Schorge samt Leffserud, hvike 3 jorder hadde da alle vært under én eier, (og var) den østre gaard alleene bebygget —». Ole hadde 3 sønner, Lars (Lauritz), Anders og Steinulv.

Gården deles. Ved korsmesse høsten 1530, heter det, skiftet den eldste sønn Lars med sin annen bror Anders1). Lars skulle ha Østre Skorge og eie «fra østre Lofts-Laftet til tverrgarden», og Anders fikk Vestre Skorge, hvor han siden bodde. Senere fikk Steinulv, yngste broren, Lefsrød (1 markebol) som sin arvepart.

Skogen ble dog først delt i 1671; til da hadde den vært sameie. Tilsvarende med fossene; om dem heter det i samme deledokument: «Og skal vestre og østre Skorges eiere og besiddere have hver sin foss som deres egne sauger og kverner nu står, men de andre fosser skal hver af dennem råde halvparten udi.»

1) I virkeligheten må delingen ha foregått noe tidligere, for alt i 1528 oppføres både Lars og Anders som skattebønder i en skatteliste for Brunla.




115, Østre Skorge

Bålag: De andre Skorge-gårdene, Vestre Hasås, Holand, Bjørndal, Lefsrød, Sletholt.

Skylden. Østre Skorge var i 1600-åra lenge fullgård med 4 huder i skyld. I 1620 hadde gården sammen med Vestre Skorge 4 underbruk: Sletholt, Kleiven, Markehagen2) og Burvall. Sletholt ble dog snart utskilt. Kleiven hadde i særskilt skyld 1 tylft huggenbord3), og denne bordskylden går senere igjen på de enkelte bruk på Østre og Vestre Skorge, men vi har unnlatt å nevne den hver gang. Den nye matrikkel av 1667 satte Østre Skorge til tredingsgård med skyld 1 ½ skpd. tunge; Kleiven fikk 2 lispd. tunge. Men de gamle skyldbetegnelser dukket snart opp igjen. — 1838: 9 daler 1 ort 18 skilling. — 1888 og 1904: 17 mark 26 øre.

2) Må være Skuggen; dette navnet kom først i bruk henimot år 1700.

3) Kleiven synes fra eldgammel tid å ha vært egen gård med skyld 1/2 markebol.


Østre Skorge var i slutten av 1600-tallet og utover i 1700-tallet militært standkvarter. Blant de offiserer som har denne gård utlagt som «frigård», finner vi følgende: 1690—91 løytnant Ole Knudsen; 1701—10 løytnant Rappe; 1710 premierløytnantene Christian Harboe og Peter Hoff; 1711—15 Peter Hoff; 1716 —21 premierløytnant Andreas Noord; 1722—28 sekondløytnant Lars Stabel.


Husdyr, høyavling og utsæd.


Matrikulerte bruk. 1838: 2; 1888: 3; 1904: 3; 1950: 3.

Antall personer. 1711: 11; 1762 (over 12 år): 11; 1801: 12; 1845: 10; 1865: 27; 1891: 26;

Andre opplysninger. 1667: Granskog til noe ringe sagtømmer og smålast. Sag og kvern. Ingen rydningsjord. Humlehage. — 1723: Skog til husbehov og kull. Kvern til husbehov. — 1803: Jordsmonn mest leire med stein, til dels noe myr. Måtelig havn, men fornøden skog. Priviligert sag. — 1820: En ubetydelig bekkekvern til husfornødenhet. — 1865: Til dels noe tungbrukt. Brukene har andeler i et vannfall, hvori dog ikke er årgangsvann. Skog til husbruk; dessuten kan av gran, furu og bok årlig selges tilsammen for 103 spd.

Østre Skorge hadde både sag og kvern i den øvre fossen. Saga hadde betydelig skur hele 1600-tallet. Den var en av de få Kodal-sagene som ble priviligert i 1688 («kvantum-sag»); den fikk da rett til å skjære 1680 bord årlig og beholdt stort sett sine rettigheter også 1700-åra utigjennom.

Ved en skjønnsforretning 4. okt. 1816 for å fastslå hvor stort kvantum som kan skjæres på saga, heter det i beskrivelsen bl. a.: «Sagen er opført av tømmer, til dels brøstfeldig, med ett blad og øvrige fornødne maskiner, en dam som er meget forfallen, og trærende. . .Sagen har et godt vandfall med tilstrækkelig vand høst og vaar . . . Gaardens skog er ubetydelig og utilstrækkelig til sagens drift i forhold til vandfallet. Lagrettet skjønnet enstemmig at paa denne sag ikke kan skjæres aar om andet mere end . 8 tylfter 12 fots tømmer.»

Kverna var en stor bygdekvern med sikte og tørke. I senere tid hadde Nordistua 2 parter i kverna, de to andre Østre Skorge-gårdene i 1 part hver. Når Nordistua hadde malt 1 uke, malte de to andre gårdene 1 uke sammen.

Om skogen heter heter det i den besiktelse Larviksgreven lot holde i 1747, at den mest er «Bierge Schoug», og består vesentlig av gran, osp, or og litt bjerk, samt noe tollfuru på åsene. En god del er brukbar til sagtømmer og husebygningstømmer, men det er tvilsomt om det er nok til å dekke det kvantum på 1200 bord årlig som gårdens sag har tillatelse til å skjære. Skogen menes også å kunne yte ved til 30 lester kull. Det finnes videre en god del boketrær, tykke nok til skipsplanker, men de er i korteste laget. Eikesskog has ikke.



Eiere

Skorge var, som vi hørte, fra eldgammel tid selveiergård, og etter delingen var Østre Skorge det fortsatt et stykke ut i 1600-åra. Da ble oppsitterne som følge av en arvetvist først gjort til leilendinger under adelsfamilien Lange, og til slutt ble de etter en fortvilt prosess helt drevet vekk fra fedregården. I siste halvdel av 1600-tallet kom det dog en selveierslekt av bygdefolk inn (fra Trevland), og Østre Skorges oppsittere var senere stort sett selveiere. Se nærmere under Brukere.

Underbrukene var delvis kirkegods. Således tilhørte Kleiven lenge Andebu prestebord, som også eide 4 skill, i Burvall.



Brukere

Som vi så fikk Lars Olssøn Østre Skorge ved delingen ca. 1530. Av det før nevnte diplom fremgår at Lars etterlot seg sønnen Ole og 3 døtre, og at Ole ved skiftet etter faren ikke hadde fått sin brorlodd fullt ut. Ole klaget forgjeves over dette. Hans sønn, Jakob Olssøn ca. 1581 — ca. 1620, prøvde saken påny og oppnådde på lagtinget i Tønsberg 1581 at lagmann Jørgen Lauritssøn tildømte faren full brorlodd. Etter denne dom bodde nå Jakob på Østre Skorge i 39 år og «rådet for bygselen og all annen herlighet». Han kjøpte også en farsøsterlodd på 6 skinn, så han kom til å eie i alt 25 skinn, vel halvparten av gården. Men i 1620, da Jakob var blitt «en gammel og enfoldig mann», opptrer de griske arvingene til to av hans farsøstre og tvinger ved knep og bedrag Jakob til å avstå eiendomsretten til lensherren Gunde Lange, som på den måten ble eier av 2 huder og 9 skinn i gården; riktignok må Lange selv snart pantsette godset i Skorge til Lucie Hansdatter, enken etter den rike borgermester Iver Nielsen i Tønsberg. Gamle Jakob må være død kort tid etter. (Om detaljene i denne vidløftige og triste sak, se L. Berg, Andebu, s. 250—52).

Sønnen Guttorm Jakobssøn ca. 1620—46, må nå sitte som leilending på fedrenes gård. Selv eier han bare 6 skinn, broren Mattis 6 og en søster (gift med Erik Gunderssøn) 3 skinn. Også disse loddene må brødrene pantsette. Mattis sitter som fattig husmann på en plass ved Gallisvannet (Teigen under Vestre Hasås).

Guttorm døde i 1646. Hans sønn Anders var da bare 10 år, og enken satt en tid med gården. 3 voksne døtre giftet seg, av dem Anne med Hans Tjostulvssøn Holand, Helge med Kristen Knutssøn og Anders Svenssøn på Gjerstad, og Tora med prestesønnen

Daniel Pederssøn ca. 1650—57. Han må bygsle gården av Ingebret Trevland, som ved denne tid kjøper Langefamiliens part, 2 huder og 9 skinn, av Gunde Langes sønn Nils. Daniel var født ca. 1614 og må være sønn av Andebu-presten Peder Jenssøn Holm. Han var uten midler, men han var svoger av sogneprest Skabo og kunne lese og skrive. Som bygdefolkets talsmann leverte Daniel 1653 et meget godt skriftlig innlegg i den tvist bøndene hadde med Sandar-prestene om retten til å legge opp trelast på prestegårdens grunn (se utførlig om denne sak, L. Berg, Andebu, s. 73 ff). Få år etter (1656) møter vi Daniel i en ny prosess. Han tok nemlig opp igjen den nå snart hundre år gamle arvetvist og forsøkte å vinne Skorgegården tilbake for sin hustrus slekt. Men forsøket førte ikke fram. (Om detaljene, se L. Berg, Andebu, s. 253—54). Kort etter flytter Daniel til Vestre Hasås (s.d.).

Ingebret Trevland kjøper nå opp alle loddene i Østre Skorge, og overdrar gården til sin sønn

Hans Lo 1658—691). Han var gift med Kari, datter av Ole Iverssøn Hvitstein. Barn: 1. Jakob, f. 1662. 2. Ivar, f. 1665. 3. Hans, f. 1666. 4. Paul. f. 1669. Bare Jakob og Ivar vokste opp. Hans Lo døde alt 1669, samme år som foreldrene på Trevland, bare 26 år gl. Ved skiftet etter Ingebret arvet Hans Lo's etterlatte hele Østre Skorge, halve Øvre Holand og en part i Søndre Trollsås.

Ved et interessant treff fikk nå Østre Skorge igjen en oppsitter av den gamle slekten. Enken Kari giftet seg nemlig nesten med det samme med

Anders Guttormssøn 1669—91, yngste sønn til Guttorm Skorge og bror av Daniels hustru. Anders var da 34 år og hadde tjent som gutt i prestegården og på Holand. Hans Lo's sønner var ennå bare smågutter og Anders styrte i mange år gården for dem. Kari døde i 1683. Ved skiftet etter henne takseres løsøre og besetning til netto 148 rdl. Av løsøret kan nevnes: 9 sølvskjeer (noen flatskaftede), et glt. bråddent sølvstøp (9 lodd — 4 rdl. 12 skilling), et sølvbelte (3 ½ rdl.), en sølvkanne (27 ¼ lodd — 13 rdl. 2 ort 12 skilling), 7 par sølv snørelivnåler med englehode (3 lodd — 1 rdl. 2 skilling), en sølvskål (28 ¼ lodd — 14 rdl. 1 ort 12 skilling). En av kobberkjelene veier 3 pd. 8 mk. (5 ½ rdl.). Mange kvinneklær omtales. Kverna settes i 16 rdl., saga i 12 rdl. Anders giftet seg på ny med Mari Hansdatter fra Gokstad i Sandar og flyttet 1691 til Sletholt, som han hadde kjøpt. Jakob og Ivar Hanssønner delte nå gården mellom seg.

1) Lo er et tilnavn. L. Berg mener han må ha fått det etter Hans Jakobssøn Lo, som var lagmann i Tønsberg før 1580. Ingebret hadde nemlig to Hans'er, så det var nødvendig med et tilnavn.

Bruk 1, Nordistua.

Senere Bruksnr. 1.

Ivar Hanssøn ca. 1691—1726. G. m. Else Helgesdatter fra Vestre Hotvedt, f. 1668, d. 1706. Ved skiftet etter henne ser vi at familien står seg godt. Boet er netto på ca. 242 rdl., derav jordegods til 166 rdl. (de 2 huder i Ø. Skorge og ½ i saga, 1 bpd. smør i Øvre Holand, 3 ¼ mk. smør i V. Hotvedt). Derav får enkemannen halvparten, resten fordeles på de 4 barna. Senere selger Ivar og barna godset i V. Hotvedt, men han kjøper ytterligere 1 bpd. smør i Ø. Holand for 48 rdl.; driver i senere år halvparten av denne gård som underbruk (benevnes en tid «ødestående»). Barn: 1. Kari, f. 1692 (på Holand), g. m. Hans Iversen Nomme. 2. Helge, f. 1693, overtok etter faren, se ndfr. 3. Hans, f. 1700, kom til Øvre Holand. 4. Nils, f. 1702, d. 1716. Ca. 1726 må Ivar ha latt eldste sønn Helge overta, da denne fra da av opptrer som oppsitter sammen med sin far og som eier av 1 hud i gården. Ivar selv døde i 1737, 72 år gl.

Helge Iversen 1726—41. G. m. Anne Iversdatter fra Åsrum, d. 1785, vel 70 år gl. Helge døde 1741; ved skiftet etter ham takseres boet netto til 312 rdl. Blant løsøret nevnes et sølvbeger, et sølvkjede og 3 sølvskjeer, videre huspostill og bibel samt 5 andre bøker. Ved sin død eide Helge 1 hud og 7 skinn i Ø. Skorge, taksert til 144 rdl. Helges og Annes eneste barn, sønnen Helge, ble født 1741, samme år som faren døde. Denne Helge ble senere bruker, se ndfr. Enken Anne giftet seg igjen året etter med

Jørgen Eriksen 1734—59. Jørgen er f. ca. 1712 i Gåserød som sønn av klokker Erik Jørgensen (fra Prestbyen). Han er vel situert, da vi ser han gjentatte ganger låner ut penger til bygdefolk mot pant i gårdene. Av Jørgens og Annes 7 barn vokste bare de to sønnene Erik, f. 1745, og Ivar, f. 1751, opp; om disse, se ndfr. Jørgen døde alt 1759. Ved skiftet etter ham takseres løsøret til 215 rdl., jordegodset (9 3/5 skinn i Ø. Skorge, samt 1 hud i Vestre Skorge, som Jørgen hadde kjøpt av Ole Olsen i 1758) til 292 rdl.; boets netto blir 372 rdl. Blant løsøret nevnes: 3 sølvbegre (tils. 9 ½ rdl.), 2 sølvskjeer med bokstaver på bladet H.I.S. og A.I.D. (2 rdl.), 3 sølvskjeer med bokstaver I.E.S. og årstall 1738 (2 rdl. 2 ort 1 ½ skilling), en kobber bryggekjele (12 rdl.), en kakkelovn (9 rdl.). Av bøker oppgis: en gl. stor bibel, Mullers huspostill, en «fullkommen» salmebok, «Paradisets urtegaard», en kirkebok, Torns «Kamp og Seier» og «En verdig Gjest ved Herrens Bord». Gården går nå over til enken Annes sønn med Helge Iversen,

Helge Helgesen 1761—69. Helge ble 1769 g. m. Oline Olsdatter, muligens datter av Ole Olsen Lefsrød, men han døde samme år, bare 29 år gl., uten å etterlate barn. Boet etter ham ble vurdert til netto 359 rdl. Helges mor, Anne Iversdatter, giftet seg 1769 3. gang med enkemannen Peder Pedersen Øvre Holand, og Helges enke ektet året etter enkemannen Ole Kristensen Hanedalen. Dermed gikk gården over til Helges halvbrødre

Ivar og Erik Jørgensen 1769—1817. Begge forble ugifte. Foruten Østre Skorge hadde de etter sin far også en betydelig lodd i Vestre Skorge. Brødrene har etter hvert tydeligvis ordnet seg slik at Ivar drev bruket på Østre Skorge, mens Erik tok seg av Vestre Skorge-parten. Det heter da også i taksasjonsprotokollen fra 1803 at «Erik bruker sin part [i Vestre Skorge] til underbruk og mest til høyavling under Østre Skorge», og videre «(han) holder ingen besetning der, men på Østre Skorge». De bodde imidlertid begge på Østre Skorge og med hver sin husholdning. De la seg opp betydelige midler, og lånte som sin far penger ut til bygdefolk. I 1817 dør Ivar 66 år gl., og alt jordegods og løsøre går over til broren Erik. Denne selger samme år all sin eiendom både i Østre og Vestre Skorge til Jakob Iversen for tils. 2000 spd. og opphold; om Jakob, se ndfr. Erik Jørgensen døde i 1821, 75 år gl. Arvesummen etter ham ble oppgjort til 2382 spd.; til de langvarige skifteforhandlinger i 1821 og 1822 meldte det seg i alt 50 utarvinger!

Jakob Iversen 1817—60. Han var sønn av Ivar Larsen Øvre Bjørndal; f. 1789, d. 1860. Ektet 1826 Gunhild Marie Larsdatter (fra Skjee), f. 1798, d. 1885 på Skorge. Allerede 1819 selger Jakob sin part i Vestre Skorge til sine brødre Hans og Anders Iversen for 700 spd., med en halvdel til hver. Jakob var 1840—43 medlem av formannskapet. I åra 1850—54 eier Jakob igjen denne parten i Vestre Skorge, men selger så til Hans Larsen. Se ellers under Vestre Skorge (bnr. 9). Jakob og Gunhild Marie hadde ingen barn, og da Jakob var død i 1860, gikk bruket i henhold til gjensidig testamente av 1848 over til enken

Gunhild Marie Larsdatter 1860—70. Til hjelp ved gårdsdriften hadde hun Anders Eriksen fra Gjerstad og hans hustru, foruten to tjenestepiker. I 1870 tilskjøter hun Anders gården. D. 1885, 87 år gl.

Anders Eriksen 1870—97. F. 1841, d. 1912, sønn av Erik Larsen Gjerstad. G. m. Idde Børresdatter fra Bergan i Skjee, f. 1842, d. 1886. Barn: 1. Johan Edvard, f. 1863, d. 1881. 2. Karl Gustav, f. 1867, overtok gården, se ndfr. 3. Martin Ludvig, f. 1871, d. på Skorge 1893. 4. Inga Marie, f. 1876, d. 1939, g. 1901 med lensmannsbetjent, senere lensmann i Lardal Fredrik Myhre, f. 1870 i Botne. 5. Johan Edvard, f. 1884, kom til Oslo og ble gift der. Anders var medlem av sparebankens styre 1880—1910 og av forstanderskapet 1878—1912. Han selger 1897 (skjøtet tgl. 1898) gården til sønnen Karl Gustav for kr. 12 000 og forbeholder seg for sin livstid uthugsretten i den nordre ende av utmarken, fritt husvær, brensel m. v.

115 Østre Skorge, Karin og Alf Rismyhrs gård.

Karl Gustav Andersen 1897—1935. Ektet 1896 Hanna Elise Iversdatter fra Vestre Hasås, f. 1869, d. 1949. Den part av Vestre Skorge (gnr. 116, bnr. 9), som ovennevnte Jakob Iversen og Anders Iversen hadde eid og som senere hadde flere andre eiere, samt gnr. 116, bnr. 3, kjøpte Gustav Skorge i 1901 (skjøtet tgl. 1902) av Ivar Larsen Bjørndals dødsbo for kr. 2800, og disse parter gikk videre til Gustavs enke og datter; se også under Vestre Skorge. Barn: Ida Karin Skorge, f. 1905, ektet 1933 matros Alf Pedersen Rismyhr, f. 1908. Gustav overlot gårdsdriften til sin svigersønn og datter i 1935. Etter Gustavs død 1942 satt enken Hanna i uskiftet bo. Hun døde i 1949, og datteren Karin var enearving til eiendommen, som ble taksert til kr. 60 000.

Karin og Alf Rismyhr 1949 —. (Karin har hjemmelen til gården.) Alf Rismyhr er sønn av Peder og Anna Rismyhr. Barn: 1. Kjell Gustav, f. 1934, g. m. Thora Skotte, f. 1932. 2. Åshild, f. 1936, d. 1951 (ved bilulykke). 3. Odmund (tvilling), f. 1939, d. 1945. 4. Marit, f. 1939, g. m. Knut Klavenes, Sandar; bopel Sandefjord.


Bnr. 1, samt gnr. 116, bnr. 3 og 9, har en samlet matrikkelskyld på mark 11,12. Gården har ca. 135 mål innmark og ca. 900 mål skog. På den gamle kirkeveien fra Vestre Kodal var det en klopp over Ivjua som kalles Munkekloppen, fordi munkene skal ha gått der i den katolske tiden. Den gamle veien til Vestre Andebu gikk nordvestover gjennom Kleiveskogen, over elva ved Skuggen og videre på vestre siden av elva.

Østre Skorge, Bnr. 1

Gårdens husbygninger er framhus, uthus, bryggerhus, redskapsskur, garasje; sommerfjøs og utlade i Rønningene. Der var en 560 m lang løypestreng til transport av melk fra sommerfjøset. Det har tidligere vært fellessmie for Østre Skorgegårdene. Utenfor framhuset står en stor gammel lønn. Ny vannledning lagt 1936, treskeverk kjøpt 1941.

Av antikviteter finnes to skap fra 1837 og 1846, to kister fra 1817 og 1883, et glt. tinnfat ca. 40 cm i diameter, flere gl. trefat og trekrus, en gl. ølbolle m. tut («trøyse»). Videre en bismal av boketre fra 1740, merket H.I.S., et glt. årelatingsjern og en Totenklokke fra 1839, av merke Ole Bjerke.

Marknavn. I innmarka: Rønningæne, Bjønndælstykket, Haugåkern, Surkæ. I utmarka: Barlindglovæ, Barlindåsæne, Varddælen, Siljubrekkæ, Sa'åsen, Kleiveskauen. Det fins merker etter kullmiler.

Besetning (ca. 1950): 3 hester, 10 kuer, endel ungdyr, 3—4 griser. Avling: Ca. 3000 kg hvete, ca. 5000 kg havre, ca. 150 t poteter, kålrot ca. 4 mål. Inngjerdet hage.

Oppdatering 2017

Bruket utgjør ifølge NIBIO totalt 1107 mål hvorav 127 mål dyrket mark, 964 mål skog og 16 mål annet areal.

  • Bebyggelse:
  • Drift

Bruk 2

Jakob Hanssøn ca. 1691—1737. F. 1662, d. 1737. G. m. Randi Knutsdatter fra Vestre Skorge, f. 1668, d. 1730; hennes far, Knut Hanssøn, kom til Vestre Hatvedt. Etter sin far, Hans Lo, hadde Jakob arvet en lodd i Søndre Trollsås og ½ bpd. smør i Øvre Holand. Han selger Trollsås-parten i 1698, men øker 1708 sin part i Holand til 1 bpd. som han dog selger året etter. Gjennom sin hustru fikk han også gods i Vestre Hotvedt og Vestre Skorge; også godset i Vestre Skorge økte han, slik at han til slutt eide over halvparten i denne gård. Barn: 1. Kari, f. 1691, g. m. Henrik Anderssøn Gjerstad. 2. Hans, f. 1693, hadde gård på Vestre Skorge, se ndfr. 3. Else, f. 1700, g. m. Alf Hansen Hvitstein. 4. Peder, f. 1703, overtok bruket, se ndfr. 5. Barbro, f. 1706, g. m. Peder Kristensen Hasås, senere Buer på Nøtterøy. 6. Else d.y., f. 1711, g. m. Kristoffer Larsen Tori i Skjee. Ved skiftet etter Jakob i 1738 var boet på netto 508 rdl., derav odels- og jordegods 400 rdl. Av løsøret nevnes: to små rundskaftede sølvskjeer, den ene med Svend Kjelsens navn, den annen meget gammel og merket H. R.; av bøker en gl. salmebok, flere bønnebøker, hvoriblant «De bedendes Kjede», videre «Christi Lidelse» og «Christendommens Kjerne». Av sønnene var Hans som den eldste den nærmeste til å overta bruket, men da han «i lang tid (14—15 år) har brukt og besittet halvdelen av Vestre Skorge» som faren hadde eid, avstår han samtidig med skiftet etter faren sin odels- og åsetesrett i halve Østre Skorge til den yngre bror Peder, som på sin side avstår til Hans odels- og åsetesretten til dennes bebodde eiendom på Vestre Skorge. Ved skjøte av novbr. 1739 overdrar så Hans og hans fire gifte søstre sine lodder i Østre Skorge, tils. 1½ hud, til broren Peder for 180 rdl.; etter sin far hadde Peder dessuten arvet ½ hud i gården.

Peder Jakobsen 1739—41. G. m. Kirsti Hansdatter fra Døvle. Peder dør alt i 1741. Han og Kirsti hadde to barn: datteren Randi, f. 1739 (ble 1761 g. m. Helge Iversen Nordre Fevang i Sandar og d. som enke 1829 på Skorge) og en sønn som døde som spebarn like etter farens død. Ved skiftet etter Peder står boet netto i 267 rdl. Av løsøret nevnes en kakkelovn (5 rdl.), en kobberkjele (6 rdl.), av bøker «Den sjungendes Tidsfordriv», Henrik Miillers og Dr. Luthers postiller, «De Bedendes Kjede», Peder Dass' «Catechismi Sang». Enken Kirsti giftet seg igjen 1742 med neste bruker,

Hans Hansen (I) 1743—81. Han var fra Bergan i Hedrum. I 1750-åra står Hans oppført som eier av 1 hud og 3 skinn i Ø. Skorge og 1 hud i V. Skorge; i 1761 øker han disse lodder til henholdsvis 2 huder og 1 hud og 2 skinn ved kjøp fra sin stedatter Randis mann Helge Fevang, som også overdrar til Hans sin odelsrett til både Ø.og V. Skorge, alt for tils. 360 rdl. I 1751 fikk Hans skuddpremie for en liten bjørn. Hans og Kirsti hadde 5 barn som vokste opp: 1. Pernille, f. 1743, g. m. Gulbrand Torsen Våle. 2. Helvig, f. 1745, d. 1765. 3. Peder, f. 1751, kom til Berge. 4. Ellen, f. 1754, g. m. Hans Fredriksen Døvle i Andebu. 5. Hans, f. 1756, overtok etter faren, se ndfr. Ved skjøter av 1776 og 1781 overdrar Hans Hansen sine 2 huder i Ø. Skorge, dvs. hele bruket, til sønnen Hans for tils. 570 rdl., og 1786 selger han til sin annen sønn Peder 1 hud i Vestre Skorge for 398 rdl.; denne selger i 1795 parten videre til sin bror Hans. På sine gamle dager kom Hans og Kirsti til Døvle i Andebu; i 1795 tilsies de der opphold av Abraham Kristensen, som var gift med en datterdatter av dem; at de var vel situert, sees av at Abraham samtidig låner 300 rdl. av Hans mot pant i gården. De dør begge på Døvle, Hans 1802, 87 år gl., Kirsti 1803, 85 år gl.

Hans Hansen (II) 1781—1831. F. 1756, d. 1842. G. m. Kari Andersdatter fra Østre Hasås, f. 1761. Han selger i to omganger, 1806 og 1821, sin lodd i Vestre Skorge til sønnen Hans. Barn: 1. Hans, f. 1786, d. 1847, hadde først noen år bruk på Vestre Skorge (se ndfr.), men drev 1829—47 en gård på Søndre O i Vivestad og døde der. 2. Anders, f. 1793, overtok parter både i Østre og Vestre Skorge, se ndfr. 3. Jakob, f. 1795. 4. Abraham, f. 1798, overtok gården, se ndfr. 5. Kristoffer, f. 1800, ektet 1819 Kristine Larsdatter Øvre Horntvedt, f. 1797, og kjøpte i 1825 det Horntvedtbruket hans bror Abraham Hansen hadde hatt i åra 1815—25. Gamle Hans selger i 1831 gården til sønnen Abraham for 1080 spd. og opphold. Hans døde 1842, 86 år gl., og hustruen Kari 1844, 83 år gl.

Abraham Hansen 1831—34. Han hadde sem nevnt tidligere hatt gård på Horntvedt og hadde 1815 giftet seg med Idde Torgersdatter fra Bettum, f. 1768, enken etter Lars Kristensen Horntvedt. Abraham dør alt 1834, 36 år gl. Idde, som nå var enke for annen gang, sitter først med gården alene et par år, men selger så i 1836 halvparten (1 hud) til Abrahams bror Anders for 600 spd.

Idde Torgersdatter og Anders Hansen 1836—41. Idde døde 1840, 72 år gl. I 1841 selger så Abrahams arvinger den annen halvpart (1 hud) til Lars Kristoffersen for 620 rdl., og de to følgende år har Anders og Lars gården sammen. I 1843 deler eierne gården i to like parter. Merkene fra delingsforretningen dette år ble fornyet ved deleoppgang 1874. Se videre bnr. 2 og bnr. 3.

Bruksnummer

Bruksnr. 1 (Nordistua).

Se Bruk 1 ovenfor.

Bruksnr. 2 (Søistua).

Lars Kristoffersen 1843—82. F. 1820, sønn av Kristoffer Hansen, som var bror av Abraham og Anders. Ektet 1848 Karen Hansdatter fra Torrestad i Sandar, f. 1825. Barn: 1. Helene Marie, f. 1848, ug. 2. Kristiane, f. 1849, ug. 3. Inger Lovise, f. 1851 d. 1916, ug. 4. Karl Johan, f. 1853, overtok gården, se ndfr. 5. Hans, f. 1855, kom til Sandar. 6. Jakob, f. 1858, reiste til Amerika. 7. August, f.1862, døde til sjøs, ug. 8. Fredrik, f. 1864, g. m. Anna Sogn fra Lardal (d. 1973); han ble senere lensmann i Sandar. Som den første i Kodal fikk Lars Kristoffersen firehjulsvogn ca. 1840. I 1868 kjøpte Lars gård på Engø i Sandar og flyttet dit året etter med sin hustru og 6 av barna. Sønnen Karl Johan og datteren Kristiane ble igjen på Skorge og drev denne gården for ham; først i 1882 gir Lars Karl Johan skjøte på eiendommen med ¼ i Østre Skorges sag og kvern.

Karl Johan Larsen 1882—1917. F. 1853, d. 1918, ektet 1886 Berte Helene Helgesdatter fra Pisserød (Solberg), f. 1861, d. 1920. Barn: 1. Karen, f.1886, g. 1919 m. gbr. Ivar Antonsen Ljøsterød. 2. Lars, f. 1887, overtok gården, se ndfr. 3. Kristian, f. 1889, g. 1917 m. Anna Marie Rikardsdatter Trevland, f. 1890, ble. gbr. i Pisserød (Solberg). 4. Gustav, f. 1892, hvalf., g. m. Aslaug Ravn fra Liland i Ofoten, f. 1898; bopel Sandar. 5. Hans, f. 1895, sakfører og kaptein i flyvåpenet, g. m. Jenny Bjåland fra Porsgrunn, bopel Sandar. 6. Anders, f. 1897, overtok gården, se ndfr. 7. Harald, f. 1900, d. 1918. 8. Olav, f. 1902, lærer i Brunlanes, ektet 1927 Karen Møyland, f. 1901, dtr. av forpakter C. H. Møyland, Andebu pgd. Karl Larsen overdro 1917 gården til eldste sønn Lars for kr. 9500 samt husvær.

Lars K. Skorge 1917—18. Ugift. Både Lars, faren Karl og broren Harald døde 1918 kort etter hverandre av tyfus. Moren Berte Helene hadde nå gården til sin død 1920, og arvingene solgte 1921 til Lars' yngre bror Anders for kr. 12 000.

Anders K. Skorge 1918—68. F. 1897, d. 1968. Ektet 1925 meierske Inger Fatnes fra Sand i Ryfylke, f. 1895, d. 1967. Barn: 1. Solveig, f. 1927, g. 1950 m. Ivar Trolldalen, Andebu, f. 1919. 2. Bodhild, f. 1929, kasserer i Vestfold Slakteri, Tønsberg.

Solveig (Skorge) Trolldalen og Bodhild Skorge eide nå gården, som var bortforpaktet, til de i 1974 solgte den til

Gunnar Roger Hansen 1974 —1996. F. 1938, elektriker, g. m. lærerinne Solveig Sti, f. 1940. Nytt våningshus i 1978 og uthus i 1980.

May Brith Kolstad Vestnes og Thor Inge Vestnes. Kjøpte i 1996 - med en halv del på hver. Thor Inge Vestnes f. 1955 Ålesund, selvst. næringsdrivende, flyttet til Andebu 1996, g. m. May Brith, f. 1963 Oslo. Barn 1. Alexander Kolstad Vestnes, f. 1996 Akershus, skoleelev.

Driver Stall Vestnes. Bygd nytt hus for innendørs ridning + for oppstalling av 12 hester. Bruker utmarka for trening, og satt opp en stor lavo i skogen for sammenkomster.

Bnr. 2 har en matrikkelskyld på mark 3,87. Gården har ca. 50 mål innmark og ca. 300 mål skog, beliggende nordvest for eiendommen. Inngjerdet hage. Av bygninger finnes framhus, bryggerhus, uthus, smie (nå garasje). Til framhuset ble vannledning lagt ca. 1870. Hestevandring hadde de tre Østre Skorge-gårdene sammen til ca. 1910, likeså hadde de treskemaskin og rensemaskin felles. Elektrisk motor anskaffet 1923 (felles). Halvparten av jordveien er drenert.

Østre Skorge bnr. 2

Av antikviteter finnes en husklokke, 2—300 år gl. og et glt. rosemalt skap. Dørene i bryggerhuset er fra gamlestua (hovedbølet, som lå syd for framhuset). En tanntrekkertang fra 1777 ble solgt til tannlege Freberg i Sandefjord. Det finnes segl på dokumenter fra 1781—86.

Marknavn: Setuæ, Bjørbakken, Tøllehauen, Steinrøysekræ, Engæ, Tangen, Skjærvæ, Hågæn med Homlehagæn. I utmarka: Verningen, Barlindåsen, Bjønnehiet.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 5 kuer og noen ungdyr, 5—6 griser, ca. 200 høner.

Avling: Ca. 1500 kg hvete, ca. 2500 kg havre, 100 t poteter. 3—4 mål kålrot.

Oppdatering 2017

Bruket utgjør ifølge NIBIO totalt 361 mål hvorav 38 mål dyrket mark, 306 mål skog og 17 mål annet areal.

  • Bebyggelse: 560 m2 ridehus bygget i 2003.
  • Drift Driftsbygningen er bygget om til stall. Det arrangeres jevnlig kurser på gårde innen dressurridning. Stallen heter idag "Stall Poeme".

Bruksnr. 3 (Oppistua).

Anders Hansen 1843—59. F. 1793, d. 1879. Skal ha deltatt i krigen med Sverige i 1809. Ektet 1818 Inger Olsdatter fra Hvitstein, f. 1793, d. 1873. Anders hadde fra 1822 forpaktet gård på Øvre Holand for den umyndige Anders Mathisen. I 1836 kjøper han av broren Abrahams enke den halvpart av halve Østre Skorge som ble utskilt som eget bruk ved skylddelingen 1843. Anders eide også et bruk av Vestre Skorge (bnr. 2), se ndfr. Barn som levde opp: 1. Karen Kristine, f. 1820, kom til Trevland, g. m. 1) Anders Mathisen Øvre Holand, 2) Hans Rasmussen fra Odberg i Hvarnes. 2. Ragne Gurine, f. 1826. 3. Olea, f. 1830, g. 1850 m. søskenbarnet sitt, Lars Hansen O i Vivestad. 4. Hans, f. 1832, overtok farens bruk på Vestre Skorge (bnr. 2), se ndfr. 5. Ole, f. 1835, overtok Oppistua etter faren, se ndfr. 6. Inger Andrea, f. 1842, g. 1877 m. gbr. Johan Eriksen Moen. Anders overdrar i 1859 gården på Østre Skorge til sønnen Ole for 1200 spd. og halvt opphold (årlig verdi 60 spd.). Anders døde i 1879, hustruen Inger i 1873.

Ole A. Skorge og h. Hella Andrea Olsdatter.

Ole Andersen 1859—1917. F. 1835, d. 1917, ektet 1858 Hella Andrea Olsdatter fra Svartsrød, f. 1833, d. 1932, 99 år gl. Sammen med sønnen Anders og Anton Bjørndal drev Ole meget med trelast- og skoghandel og var også interessert i rederivirksomhet; i 1879 ser vi således at han avhender sin 1/6 part i briggen «Tonetta» for kr. 2360. Barn: 1. Anders, f. 1860, g. m. Henriette Matiasdatter fra Horntvedt i Skjee; senere trelasthandler i Sandefjord. 2. Olava Regine, f. 1863, d. 1942, bodde på Skorge. 3. Ingvald, f. 1866, g. 1891 med Lena Marie Andersdatter fra Hønsvall, f. i Sandar 1871; han kjøpte 1891 Storevar i Stokke og flyttet dit; i Stokke ble han bankkasserer og var også en tid ordfører. 4. Hanna Otilde, f. 1873, d. 1962, ugift. 5. Hans Olduf, f. 1876, d. 1959, ugift. Hanna og Hans bodde begge på Skorge, de bygde hus for seg i 1937. Ole Andersen døde i 1917, og Ole Skorge overtar så etter sin bestefar ved skjøte av 1918 (tgl. 1919) fra enken Hella og øvrige arvinger for kr. 12 000.

Ole Skorge 1918—59. F. 1898, d. 1962. Ektet 1929 Gunvor Gaasholt fra Nedre Bjørndal, f. 1905, d. 1975. Barn: 1. Esther, f. 1930, g. 1949 m. Paul Gaasholt, Hedrum. 2. Ragnar, f. 1932, se ndfr. 3. Ingrid, f. 1934, g. 1972 m. Alf Rynning, Oslo. 4. Astrid Olava, f. 1935, g. 1954 m. Gunnar Knudsen, Stavanger. Ole overdro i 1959 gården for kr. 21 000 til sønnen

Ragnar Skorge 1959 —. F. 1932, g. 1970 m. Sylvia Gladys Antonsen f.1946 på Nøtterøy. Barn: 1. Ole f. 1971 sbm. Nina Kilde, f. 1972: (B1 Kasper f.2002, B2 Benjamin f. 2007). 2. Eva Merete f. 1972 var sbm. m. Ketil Nilsen. (B1. Sander f. 2000).

Bnr. 3 har en matrikkelskyld på mark 3,87. Gården har ca. 60 mål innmark og ca. 470 mål skog, beliggende nordvest for eiendommen, på den andre sida av elva. Fellesbeite i et mindre skogstykke, Kleiveskogen. Inngjerdet hage. Av bygninger finnes på gården framhus, uthus med vognskur, bryggerhus. Den tidligere vannledning var av tre; til uthuset lagt jernledning ca. 1910, til framhuset 1938. Elektrisk motor 1923.

Østre Skorge bnr. 3

Av antikviteter finnes en kiste fra 1787, rosemalt, merket O.G.S., et hengeskap fra 1852, et glt. mangletre. Videre en knallperleeske av valbjørk etter Anders Hansen Skorge, som han brukte ved bjørnejakt i Skorgeskogen. Toten-klokke, mrk. Ole Bjerke, 1839 No 340.

Marknavn: Skjervæ, Engæ, Smieekræ, Høgdæ, Øllekræ, Setoæ, Roæ, Askeliekræ, Kjellæråkeren, Hampeland, Høntvetåsen, Høntvetkastet, Langglovæ, Tjuveglovæ, Barlindglovæ, Barlindglovåsen, Kølæbånn, Hestemyræ, Kleiveskauen, Dipelen, Sa'åsen (sameige). Merker etter kullbrenning finnes.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 5 kuer, 2 griser. Avling: Ca. 1200 kg hvete, ca. 2500 kg havre, 60 t poteter.

Oppdatering 2017

Bruket utgjør ifølge NIBIO totalt 523 mål hvorav 52 mål dyrket mark, 461 mål skog og 10 mål annet areal.

  • Bebyggelse:
  • Drift
  • Div. Vestfolds største grantre er på eiendommen. Kontroll mål høsten 2011: Høyde 41,1 meter, volum 8,3 m3

Bruksnr. 4, Hvilerberget (skyld 1 øre)

Utskilt 1916 fra bnr. 2 og tilskjøtet F. M. Treschow. Fortsatt i Treschow-familiens eie.

Bruksnr. 5, Solhaug - Lefsrødveien 66 - (1,9 mål). Omfatter også: Bnr 6

Utskilt fra bnr. 3 av Gunvor Skorge i 1975 til Sverre Skogshagen

22.11.2006 - Solgt til Glenn Freitag og Ann Iren Slettingdalen Freitag

01.03.2002 - Solgt til Per Ingar Bergan

18.04.1990 - Solgt til Monica Halvorsen og Per Ingar Bergan.

Bruksnr. 7, Skorgeveien 3 - (10,2 mål)

27.11.2008 - Solgt fra Gunnar Roger Hansen til Jon Vidar Nomme og Janne Lise Nomme

Bruksnr. 8, Lefsrødveien 90 - (2,7 mål)

27.02.2004 - Solgt fra Gunnar Rismyhr til Arild Rismyhr

Bruksnr. 9, Skorgeveien 4 - (7,5 mål)

14.12.2009 - Solgt fra Gunnar Rismyhr til Håvard Neftun Kristiansen og Sissel Kristiansen

Bruksnr. 10, Skorgeveien 7 - (1,0 mål)

16.08.2012 - Solgt fra Jon Vidar Nomme og Janne Lise Nomme til Sidsel Ringdal Åsly og Per Åsly

Bruksnr. 11, Skorgeveien 5 - (1,0 mål)

04.07.2011 - Solgt fra Jon Vidar Nomme og Janne Lise Nomme til Else Mari Skjelland.

Bruksnr. 12, Skorgeveien 1 - (1,6 mål)

01.08.2012 - Solgt fra Jon Vidar Nomme og Janne Lise Nomme til Charlotte Solberg og Thor Magnus Haraldsen

Husmenn

Under Nordistua (bnr. 1) skal det ha vært en plass, Skorgestua, men det vites ikke lenger sikkert hvor den har ligget eller hvem som bodde der.

Hans Skauen.

Til Oppistua (bnr. 3) hørte husmannsplassen Skauen som lå i den nordre del av Skorgeskogen. Fra ca. 1852 og utover finner vi som husmann her Ole Hansen, f. i Sandar 1819, d. 1894, g. 1845 m. Dorthea Marie Larsdatter, f. i. Heia 1824. De var først i Snappen, deretter ca. 1846 til ca. 1852 i plassen Hvitemyr under Sletholt, og kom så til Skauen. 11 barn: 1. Hans Kristian, f. i Snappen 1845, bodde i Skauen. 2. Lovise Ola va, f. 1847. 3. Anders Mathias, f. 1849, sjømann, g. 1857 m. Marte Regine Sørensdatter Hvitstein, f. 1849. 4. Edvard, f. 1851. 5. Anne Martine, f. 1853. 6. Martin, f. 1855, kom til Enga under V. Skorge. 7. Mathias, f. 1858.

8. Ole, f. 1860, kom til Enga. 9. Hella Dorthea, f. 1862. 10. Johan Fredrik, f. 1864. 11. Ingvald, f. 1866, kom til Burvall. Ole Hansen døde 1894, hans hustru Dorthea Marie 1902. Etter Ole var sønnen Hans Kristian Olsen husmann i Skauen til ca. 1916, da plassen ble nedlagt og utlagt til skog. Hans Kristian døde ugift 1923.

Den årlige husmannsavgift i Skauen var 2 spd., senere omgjort til kr. 5, men gikk så helt ut. Plassen var på ca. 2 mål dyrket mark. Dessuten fikk husmannen lov til å slå utslåtten i skogstykket Dipelen og sanke lauv i skogen. Han hadde 1 ku og satte et par tønner poteter. Våningshuset besto av stue, kjøkken, kammers og en gang, hvis vegger bare var av bord. Ca. 20 m fra våningshuset sto en bakerovn, bygd av gråstein og uten tak. Husene er nå revet.

Om underbrukene (plassene) Kleiven, Markehagen (Skuggen) og Burvall, som Østre Skorge og Vestre Skorge fra gammelt hver hadde halv bruksrett til, se under Vestre Skorge.