Østre Hotvedt

Fra Andebu bygdebok (test 5)
Hopp til: navigasjon, søk

32 Østre Hotvedt

Navnet uttales ho'ttvett. Opprinnelig form Ho'Þveit «den høytliggende gård» (jfr. Holand). Skrives 1593 Hofftued, 1667 Houfftued østre, Houfftued vestre med Bergen og Stubffsrøed, 1723 Hoetvedt, 1801 og senere Hotvedt.

Oldtidsminner. På Hotvedt er funnet en liten flintmeisel fra steinalderen.

Øde-Hotvedt (gnr. 34) er det gjort et interessant funn fra den eldre jernalders eldste periode (La Téne-tiden, ca 500 f.Kr .—ca. Kr. f.). Hovedstykket i dette funnet er et sammenbøyd, sterkt rustet sverd, det eneste av denne typen funnet i Norge (avbildning, se Kulturbindet, s. 8); i samme funn også en liten spydspiss av jern samt noen brente bein. På samme gård også funnet en pilspiss. — Ca. 100 m syd for husene på Øde-Hotvedt, like ved veien, ligger på en fjellknatt en gravhaug, ca. 6 m i tverrmål. Den var ved befaringen i 1932 ganske lav, rund og urørt.

Vi må regne med at Hotvedt opprinnelig har vært én samlet gård. Vi vet ingenting om når delingen har skjedd, men antagelig må det ha vært ganske langt tilbake i middelalderen. Da kildene for alvor begynner å flyte, ca. 1600, finner vi 3 gårder på Hotvedt, fullgårdene Østre og Vestre Hotvedt og ødegården Øde Hotvedt (Vesle-Hotvedt).

I 1502 (DN XVIII, nr. 185) nevnes Unnul(f) som oppsitter på Hotvedt.


Bålag: Hotvedt-gårdene, Halum, (for bnr. 2 også) Hanedalen og Ø. Hasås.

Skylden. Gården var fullgård. Den gamle skyld var ½ skpd. malt og ½ skpd. mel. I 1667-matrikkelen ble skylden satt opp til 1 skpd. 12 ½ lispd. tunge. 1838: 7 daler 4 ort 17 skill. 1888 og 1904: 12 mark 7 øre.

Husdyr, høyavling og utsæd
  Antall bruk Hester Storfe Ungfe Sauer Geiter Svin Høylass Utsæd Fold
1657 1 4 8 6 11 1 2
1667 2 3 9 4 8 40 Sår 15 t,
trær 6 t
1723 3 3 12 8 40 2 skj. hvete,
3 skj. bl.korn,
14 t havre
1803 3 2 à 3 10 12 t
1820 3 2 à 3 9 à 10 8 t
1835 3 3 9 8 2 1/8 t hvete,<br\>1/8 t rug,
7/8 t bygg,
13 t havre,
7 3/8 t poteter
1865 3 (+2 husm.) 2 17 7 130 skpd. 1 t hvete,
1/2 t rug,
2 t bygg,
13 ¼ t havre,
14 t poteter

6
8
8
5
5

1875 3 (+ 2 husm.) 3 14 7 à 8 2 2 13/16 t hvete,
1 1/4 t rug,
2 1/4 t bygg,
14 1/4 t havre,
13 t poteter

Matrikulerte bruk.

  • 1838: 3
  • 1888: 3
  • 1904: 4
  • 1950: 6

Antall personer.

  • 1711: 15
  • 1801: 20
  • 1845: 19
  • 1865: 30
  • 1891: 7

Andre opplysninger.

  • 1661: Skog av gran til noe sagtømmer og annen smålast.
  • 1667: Skog til husbehov, dog mest av ild oppbrent. Ingen rydningsjord. Har humlehage.
  • 1723: Skog til husfornødenhet og noe smålast. Fehavn hjemme, ringe. Middels jordart til åker, god til eng, tar skade på åkeren av bergvæte.
  • 1803: Ikke nok skog til husbehov. Må til dels leie havn.
  • 1820: Skog til husbehov og litt til salg. Tilstrekkelig havn. Gården i god drift.
  • 1865: Jorda mest av god beskaffenhet. Mere enn tilstrekkelig havn. Nok skog til husbehov, og av skogsprodukter av gran, furu og bok kan årlig selges for 57 ½ spd.

Sag og kvern.

Saga på Ø. Hotvedt nevnes første gang 1612; det året ble det skåret 240 bord der. I den følgende tid økte skuren jevnt, i 1643 var den på 600 bord, og i åra 1661 og 62 tils. 1200 bord. Fosseskylden ble 1681 satt til 1 ½ lispd. tunge. I 1680-åra og senere til godt ut på 1800-tallet skar Ø. Hotvedt sammen med Halum, som de hadde halv damstokk med. Ved forordningen av 1688 kom Ø. Hotvedtsaga blant de «uprivilegerte» sager. Skuren ble i 1720 oppgitt til 550 bord, i 21 og 22 var den 360 bord, og i 1724 nede i 140 bord. I 1741 fikk de en bevilling på 480 bord årlig skur.

I 1816 holdtes besiktelse på Ø. Hotvedt-saga. Saga hadde ett blad. Vassdraget er en bekk og benyttes også av Halumsaga, så bare lite kan skjæres her. Skogen var medtatt, fremmed tømmer ble ikke levert. Det årlig kvantum ble satt til 4 tylfter tømmer.

Iflg. Kristoffer Hotvedt kom senere istedenfor de tidligere Ø. Hotvedtsaga og Halumsaga bare én sag, som ble kalt Halumsaga. Den hadde først overvannshjul, senere turbin, og var i bruk til ca. 1900; revet 1931.

Gården hadde ei lita bekkekvern til husbehov. Den omtales 1661 og 67 og i 1723, men er ikke nevnt i 1820. Det var kvernhus ved siden av den nye saga; det ble revet i 1932.


Eiere

Vi kjenner ingenting til eierforholdet før først på 1600-tallet. Da eide kronen halve gården, ½ skpd. malt, m. bygsel over det hele. Denne part ble i 1649 kjøpt av lensherren på Tunsberghus, Vincents Bildt. Etter hans død 1658 eides parten i noen år av enken, Else Friis, som i 1664 selger det halve til oppsitteren Søren og resten til Guttorm Halum, hver halvdel for 100 rdl. Men snart er maltparten igjen på fremmede hender. I 1676 og til 1691 eier Larvikmannen Hans Nilssøn 10 lispd. i «Store-Hotvedt» og i 1699 har Herkules Sørensen i Larvik (sønn av fogden Søren Herkules i Brunla) vel 16 lispd. i gården; han selger i 1708 og 10 dette sitt gods til oppsitterne.

Om den annen halvpart vet vi ingenting før 1649; da eies den av oppsitteren, og den forblir fortsatt i brukernes eie. Fra ca. 1710 er da Ø. Hotvedt helt ut selveiergods. Se ellers under Brukere.


Brukere

Den første bruker vi kjenner til er Skjelver (vel en form av Skjoldvard), som nevnes 1593 og 1605. I 1610 ser vi at sønnen Ole Skjelverssøn da bygslet kronens halvpart. Dette er nok han som kalles «Store-Ole» («Store Oluf»), til forskjell fra en annen Ole, «Vesle-Ole» («Oluf Lille» eller «Oluf minor»), muligens bror, som også bodde her omtrent samtidig og visst må ha vært medbruker, selv om han ikke er oppført som sådan. Begge hadde mange barn. Vesle-Ole døde i 1652, Store-Ole i 1662. En sønn av Store-Ole, Guttorm, kom til Halum (s. d.).

I slutten av 50-åra står Jakob Olssøn, sønn av Store-Ole, som eneoppsitter. I 1656 brant husene for Jakob, og han oppføres da som «forarmet». I 1661 er gården satt på to oppsittere, nevnte Jakob Olssøn og Søren Olssøn, som nå eier melparten sammen. Jakob må være død ca. 1670 eller er flyttet vekk; visst ikke etterlatt barn. Han ble visst etterfulgt av Hans Olssøn, d. 1690, muligens sønn av Vesle-Ole; både han og naboen Nils ble «husville og forarmede» ved en ildebrann 11/9 1680 (samme dag skal det også ha brent på V. Hotvedt; kan brannene ha skyldtes uforsiktig bråtebrenning ved nyrydning?).

Søren Olssøn hadde den annen del til han døde i 1675, ca. 50 år gl. G.m. Anne Rasmusdtr. 6 barn sammen: 1. Anne, g. 1) m. Erik Knutssøn, se ndfr. 2) m. Jon Olsen, se ndfr. 2. Kari, f. 1661, saksøkte 1690 Kristen Kristenssøn Kleppan i Andebu for brutt ekteskapsløfte, fikk medhold av retten, og Kristen måtte betale henne ca. 30 rdl.; siden g.m. Kristen Jakobsen Lefsaker i Undrumsdal. 3. Ole, f. 1663, se ndfr. 4. Barbro, g.m. Ole Tormodssøn Kløv i Ramnes. 5. Randi, f. 1672, g. 1) m. Lars Larssøn Mellom Hem i Undrumsdal, 2) 1700 m. Ener Jakobsen Hole i Ramnes. 6. Mari, f. 1674, g.m. Søren Larssøn Skollerød i Sem. Enken Anne Rasmusdtr. giftet seg straks igjen m. Nils Ingvaldsen Østre Hotvedt; de fikk 2 barn: 1. Søren, f. 1676, bodde på Mellom Hem i Undrumsdal. 2. Mari, f. 1678. Nils kom herfra til Hesby i Sem. Anne overlevde også ham og giftet seg 3. gang m. Kristoffer Andersen på Nordre Lefsåker i Undrumsdal, hvor hun d. 1721, 86 år gl.

Fra nå av er Ø. Hotvedt i to hundre år tredelt, i den forstand at vi til enhver tid har 3 oppsittere samtidig. Av praktiske grunner må vi behandle hver del for seg i kronologisk rekkefølge; se ndfr., A, B og C.


A.

Erik Knutssøn ca. 1685—1712. D. 1712, g.m. Anne, datter av ovennevnte Søren Olssøn. 9 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Malene, f. 1686, g. 1) m. Halvor Løkje i Skjee, 2) m. Peder Sørensen Løkje. 2. Sibille, f. 1689, g.m. Arne Mathiassen Korterød i Skjee. 3. Nils, f. 1693, se ndfr. 4. Mari, f. 1697, g.m. Anders Hansen Ø. Hotvedt, se ndfr. under C. 5. Kari, f. ca. 1702, g.m. Johannes Gundersen. Erik løste i 1708 inn lodder i gården fra sine svigerinner. Ved sin død eide han 5 lispd. tunge i gården, taksert til 50 rdl.; boet viste en netto på 97 rdl. Enken giftet seg igjen straks etter med

Jon Olsen 1715—34. Ingen barn. Jon felte en voksen bjørn i plauonna i 1734. Solgte sin part i 1734 til stesønnen

Nils Eriksen 1734—58. F. 1693, d. 1758. Kjøpte dessuten i 1734 av Halvor Helgessøns enke og arvinger (se under C) 5 lispd. tunge, som han året etter solgte igjen til svogeren Anders Hansen (om ham, se under C). G.m. Anne Sørensdtr., d. 1773, 77 år gl. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Mari, f. ca. 1730, d. 1769. 2. Sibille, f. ca. 1732, g. 1760 m. Ole Burvall. 3. Erik, f. 1735, se ndfr. Nils kjøpte i 1741 en part i Halum; i anl. kjøpet lånte han 90 rdl. av Hans Angel i Larvik. Solgte Halum-parten igjen i 1749. I 1758 solgte han gården (Vå av Ø. Hotvedt) for 90 rdl. til sønn

Erik Nilsen 1758—93. F. 1735, d. 1801, g. 1758 m. Kirsti Knutsdtr. N. Gjermundrød, f. 1735, d. 1813. 9 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Nils, f. 1759. 2. Knut, f. 1761, se ndfr. 3. Hans, f. 1763, se ndfr. 4. Søren, f. 1766, ble husm. på Gjermundrød (se d.g., Husmenn). 5. Erik, f. 1768, d. 1800, ug. 6. Kari, f. 1780. I 1793 delte Erik Nilsen eiendommen mellom sønnene Hans og Knut; prisen for hver part var 475 rdl. Se videre Part r og Part 2.

PART 1.

Hans Eriksen 1793—1833. F. 1763, d. 1833, g. 1792 m. Mane Knutsdtr., søster av husm. Kristen Knutsen i Kullerød; hun d. 1829, 54 år gl. 8 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Erik, f. 1793, d. 1832, g. 1820 m. enke Mari Helgesdtr. V. Hotvedt; se d.g., Bruk 2 c. 2. Inger, f. 1795, g. 1827 m. Amund Andersen Lauvås u. Haugberg. 3. Knut, f. 1801, se ndfr., bnr. 1. 4. Nils, f. 1804, g. 1828 m. Inger Andrea Abrahamsdtr. Ø. Hasås-pl., f. ca. 1805; de var først i Håv, kom så som husmannsfolk til Dammen u. V. Hotvedt og så til Hallrønningen u. Ø. Hotvedt. 5. Kristen, f. 1806, g. 1838 m. enke Mari Andersdtr. fra Torp, f. 1786 i Lauvås. Hans solgte i 1800 for 292 rdl. en part til Knut Eriksen (se Part 2), og i 1802 en part til Anders Eriksen (se under C) for 299 rdl.; i 1805 solgte han til Anders odelsretten til sistnevnte part for 100 rdl. Etter Hans' død beholdt arvingene gården til 1854, da de solgte til Hans' sønn Knut Hansen. Se videre bnr. 1.

PART 2.

Knut Eriksen 1793—1827. F. 1761, d. 1827, g. 1793 m. Helga Knutsdtr., d. 1856, 83 år gl., søster av broren Hans Eriksens hustru Marte. 6 barn, hvorav 3 døde små; de øvrige var: 1. Kari, f. 1796, d. 1806. 2. Anne, f. 1799, g. 1821 m. Ole Hansen Hanedalen (se d.g.). 3. Erik, f. 1805, se ndfr., bnr. 3. Knut solgte i 1807 for 1400 rdl. en part til Anders Eriksen (se under C). I 1827, samme året han døde, solgte han resten for 500 spd. til sønnen Erik Knutsen. Se videre bnr. 3.


B.

Ole Sørenssøn ca. 1690—1723. F. 1663, d. 1723 (sønn av Søren Olssøn, se ovfr.), g.m. Birgitte (Birte) Halvorsdtr. fra V. Haugan, f. 1661. 5 barn i åra 1690—1704, hvorav visst 2 døde små. I tillegg til sin egen part bygslet han fra 1701 halvdelen av Herkules Sørensens eiendom på Ø. Hotvedt og kjøpte i 1708 for 50 rdl. 5 lispd. tunge av ham; for å finansiere kjøpet lånte han kjøpesummen av presten Jens Pedersen. Etter Oles død hadde visstnok sønnen Hans Olsen parten noen år.

Knut Jørgensen 1726—42, korporal. F. 1681 på Ådne, d. 1742, g.m. Kari Larsdtr., d. 1742 (kort før sin mann), 56 år gl. 8 barn, hvorav 2 visst d. små; de øvrige var: 1. Marte, f. ca. 1714, g. 1741 m. em. Lars Rasmussen Bakke (se d.g.). 2. Jørgen, f. 1716, se ndfr. 3. Idde, f. 1720, d. 1747. 4. Tobias, f. 1722, tjente lenge på Bakke. 5. Lars, f. 1724. 6. Ole, f. 1727, var i 1759 på Bettum i Skjee.

Knut kjøpte 1738 5 lispd. tunge av Kristen Larsen (se under C) for 160 rdl. og lånte i den forbindelse 120 rdl. av Hans Kristensen i Sandefjord. Boet etter Knut sto netto i 108 rdl. Han etterfulgtes av sønn

Jørgen Knutsen ca. 1743—75. F. 1716, d. 1775- G. 1) m. Kari Olsdtr., d. 1756, 34 år gl. 6 barn sammen, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Knut, f. 1749, se ndfr. 2. Abelone, f. 1750, d. 1761. 3. Kari, f. ca. 1755. G. 2) 1757 m. Kirsti Nils-dtr. Møkkenes, f. 1729, d. 1789. 7 barn sammen, hvorav 4 d. små; de øvrige var: 4. Kari d.y., f. 1758, g. 1776 m. Hans Pedersen Vike (se d.g.). 5. Elen, f. 1760. 6. Nils, f. 1769. Ved skiftet etter Jørgen viste boet et underskudd på 60 rdl. Blant løsøret var 1 to-etasjes kakkelovn 12 rdl.; 1 rødmalt kirkeslede 1 ½ rdl. Enken fikk opphold. Gården (15 lispd. tunge) ble for 350 rdl. solgt ved auksjon til sønn

Knut Jørgensen 1775—77. F. 1749, d. 1829 i Brekke-Dalen i Kodal. G.m. Gunhild Henriksdtr., d. 1815, 62 år gl. De flyttet ca. 1789 til Gulli, var i 1790-åra på Holt, i 1801 finner vi dem som husmannsfolk på Kjærås, og deretter var Knut husm. i Brekke-Dalen (se bd. III, s. 473). 7 barn: 1. Kari, f. 1777, g. 1804 m. Truls Helgesen Sti (se d.g.). 2. Jørgen, f. 1779, hadde et bruk på Kjærås (se d.g., Bruk 2 a). 3. Else, f. 1782, g. 1803 m. Nils Simensen, Møkkenes i Skjee. 4. Idde, f. 1785, g. 1) m. Jakob Hansen V. Nøklegård, 2) m. Torger Olsen V. Nøklegård (se d.g.). 5. Lars, f. 1788 på Gulli. 6. Olea, f. 1789 på Gulli, g. 1811 m. husm. Torger Klausen, Brekke-Dalen. 7. Inger, f. 1792 på Holt, g.m. Anders Olsen, Horntvedt i Skjee. Knut solgte bruket alt 1777 for 370 rdl. til

Mathias Hansen Vestre Hotvedt (se d.g.), men bodde altså her ennå noen år.


C.

Halvor Helgessøn 1689—1722. Hadde kjøpt av Nils Ingvaldsen (se ovfr.); hadde eid Sletholt noen år. F. 1659 på V. Hotvedt, d. 1722, g.m. Anne Kristoffersdtr. fra N. Bergan i Sandar. Barn: 1. Helge, f. 1685, kom til N. Holt i Arnadal. 2. Marte, f. 1693, g.m. Jakob Olssøn Halum (se d.g.). 3. Anne, f. 1696. 4. Nils, f. 1700, g.m. Gunhild Pedersdtr., f. 1702, fikk gård på Døvle i Arnadal (se også nedfr.). Halvor eide parter i V. Hotvedt, Øde-Kjærås (solgte det siste i 1708 til broren Hans Helgessøn V. Haugan), i Innlaget og i Søndre Sem i Sandar (solgte disse i 1691). I 1698 står han for retten for ukvemsord mot sin svigerinne Barbro V. Hotvedt; han innrømmet sin skyld og unnskyldte seg med at han hadde drukket litt. I 1704 bygsler han bort sin part i V. Hotvedt. Fra 1701 bygslet han selv halvparten av den del av gården som Herkules Sørensen eide, og i 1710 kjøpte han denne parten for 60 rdl. I 1713 kjøpte han 1 bpd. smør i Ø. Horntvedt. Halvor må ha vært en ansett mann i bygda, for han var lagrettemann. Etter hans død beholdt enken og arvingene til 1734 den ene halvpart av eiendommen, som de da solgte til Nils Eriksen (se under A); denne solgte året etter parten til svogeren Anders Hansen (se ndfr.). Den annen halvpart solgte enken i 1723 for 55 rdl. til Nils Hansen Tveitan i Kodal, som s.å. solgte videre til Nils Halvorsen (sønn av Halvor Helgessøn). Denne flyttet straks til Døvle i Stokke og solgte Hotvedtparten igjen året etter for 105 rdl. til Isak Andersen (Isaks personalia, se V. Hasås), som i 1727 bygslet bort sin part til

Anders Hansen 1727—42. D. 1742, 55 år gl., g.m. Mari Eriksdtr. Ø. Hotvedt (se under A), f. 1697. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Kari, f. 1726, g.m. Lars Andersen Saga u. Flåtten. 2. Edel, f. 1728, d. 1756. 3. Hans, f. 1732, d. 1755. 4. Erik, f. 1735, se ndfr. 5. Anders, f. 1739, g. 1765 m. Kari Andersdtr. Pisserød, f. 1741; de hadde gård i Pisserød (Solberg), s. d. Anders Hansen kjøpte i 1735 den part Nils Eriksen hadde ervervet (5 lispd. tunge). Isak Andersen solgte sin part (også 5 lispd.) i 1737 for 120 rdl. til Kristen Larsen Halum, som året etter solgte den videre til Knut Jørgensen Ø. Hotvedt (se under B). Etter Anders' død overtok enken

Mari Eriksdatter 1742—60. F. 1697, d. 1786, 89 år gl. I 1760 solgte hun og de to gjenlevende barn for 149 rdl. arvepartene i bruket til sønn og bror

Erik Andersen 1760—89. F. 1735, d. 1814. G. 1) 1757 m. Gunhild Trulsdtr. Sti, d. 1759, 31 år gl. 1 datter, f. 1759, som døde straks. G. 2) 1760 m. Anne Larsdtr. Ø. Gallis, f. 1723, d. 1810. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Anders, f. 1762, se ndfr. 2. Anne, f. 1765, g. 1789 m. Nils Larsen Ø. Auby i Tjølling. 3. Lars, f. 1767, g. 1796 m. Marte Andersdtr. Gjerstad; hadde gård på Gjerstad (s. d.). Erik solgte i 1789 en større part av sin gård for 299 rdl. til sønn

Anders Eriksen 1789—1825. F. 1762, d. 1836, g. 1790 m. Sibille Olsdtr. Halum, f. 1771, d. 1860, 89 år gl. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Erik, f. 1791, se ndfr., bnr. 2. 2. Ole, f. 1794, g. 1818 m. Andrea Henriksdtr. V. Hotvedt, f. 1800; bodde på V. Hotvedt (se d.g., bnr. 18). 3. Anne, f. 1800, d. 1819. 4. Oline, f. 1805, g. 1826 m. Hans Olsen Struten; de kom til Aulesjord (se d.g., bnr. 3). I 1793 solgte faren resten av sitt gods til Anders. Denne kjøpte dessuten i 1802 og 1807 parter fra naboene Hans Eriksen og Knut Eriksen og ble dermed eier av ca. ⅔ av Ø. Hotvedt. I 1815 solgte Anders en part til sønn Ole Andersen (kom til V. Hotvedt, s. d.) og ved skjøter av 1812 og 1825 solgte han resten av gården til eldste sønn Erik Andersen. Se videre bnr. 2.


Bruksnr. 1

(skyld mark 1,09).

Kalt Østigården.

Knut Hansen 1854—ca. 86. (Jfr. ovfr., under A, part 1.) F. 1801, d. ca. 1886, g. 1846 m. Elen Marie Kristensdtr. Moen, f. 1823, d. 1890. 2 barn: 1. Helene (Hella) Marie, f. 1847, g. 1880 m. Anders Kristoffersen, f. 1821 i Stokke; kom til V. Hotvedt (Nordistua), se d.g., bnr. 19. 2. Hans, f. 1854, se ndfr. Etter Knuts død solgte enken ved skjøte tgl. 1886 gården for kr. 1800 og føderåd til sønnen

Hans Knutsen 1886—90. F. 1854, d. 1890, g. 1883 m. Maren Andrine Larsdtr. Skarsholt, f. 1850, d. 1904. Ingen barn. Enken solgte igjen 1892 for kr. 3500 til

Kristian Larsen 1892—1921. Var fra Skarsholt (sønn av Lars Iversen), f. 1860 i Svindalen, sjøm. og gbr., d. 1939, g. 1890 m. Marthe Sofie Eriksdtr., f. 1865 på Liverød, d. 1951. 4 barn: 1. Ludvig, f. 1890, d. 1963, maskinist til sjøs, en tid kjøpm. på Sem, g.m. Ellen Sofie Haugberg, f. 1885, d. 1972; bopel Tønsberg. 2. Einar, f. 1893, se ndfr. 3. Albert, f. 1898, se V. Hotvedt, bnr. 5. 4. Elise Marie, f. 1906, butikkdame; ug. Kristian Larsen kjøpte i 1906 også en part fra Halum (se d.g., bnr. 5) og i 1908 en part fra Ø. Hotvedt, bnr. 2 (se ndfr., bnr. 5). Kristian Larsen kom p.g.a. kausjonsansvar i økonomiske vanskeligheter, og i åra 1921—32 hadde hans h. Marthe Sofie Hotvedt hjemmelen på gården. I 1932 solgte hun de tre bruk for kr. 12 500 til sønn

Østre Hotvedt gnr. 32/1. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2015.

Einar K. Hotvedt 1932—53. F. 1893, hvalf. og gbr., d. 1953 (gravlagt på Syd-Georgia), g. 1916 m. Karen Othilde Askjem, f. 1891, d. 1968. De bodde først endel år på Sem. Barn: 1. Solveig, f. 1917, g. 1941 m. bygningssnekker Anton Taranrød, f. 1911; se Taranrød, bnr. 3. 2. Kamilla, f. 1923, g.m. rørlegger Harry Johansen fra Tønsberg, f. 1920; bosatt Kaldnes. 3. Einar, f. 1925, sjømann, bosatt i Antwerpen og g. der. 4. Odd, f. 1927, maskinist, g.m. Hanna Larsen, f. 1921 i Ålborg; bosatt København. 5. Arne, f. 1931, skipsbygger, g.m. Solveig Fevang, f. 1933 i Stokke; bosatt i Sverige. I 1943 ble utskilt bnr. 7 (s. d.). Enken Othilde Hotvedt hadde gården fra 1953 til sin død i 1968.

I 1970 ble den overtatt av Erling Hotvedt og hans sønn Vidar Hotvedt; deres personalia, se V. Hotvedt, bnr. 5. Vidar Hotvedt bor her på Ø. Hotvedt, faren Erling Hotvedt på V. Hotvedt, bnr. 5. Jord og skog er sammenføyet med gnr. 33, bnr. 5. Tunet på 3 mål (skyld 21 øre) ble utskilt i 2000 til

Vidar Hotvedt 2000-. F. 1949.

Bnr. 1 og 5 samt gnr. 36, bnr. 5 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,84. Gården har 45 mål jord og ca. 150 mål skog, mest barskog og beliggende sydvest for husene. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Bebyggelse: Framhuset glt., rest. 1920, uthus bygd 1904 av Kristian Larsen, som også bygde smie ca. 1900; ellers fins bryggerhus med vedskjul og hønsehus. Vann innlagt til uthuset ca. 1909, forbedret og også innlagt til framhuset i 1931. Har hatt hestevandring, el. motor anskaffet 1932. Treskemaskin og rensemaskin.

Marknavn: Hællvorløkkæ, Hællrønningtrae, Sa`trae, Nordtrae; i skogen: Rønningæne.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 4 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 20 høns.

Avling: Ca. 15 t hvete, ca. 20 t havre, 30—40 t poteter.


Bruksnr. 2

(skyld mark 10,61).

Kalt Søistua.

Ole Hansen Hotvedt og h. Inger Olea, f. Berg i Høyjord

Erik Andersen 1812—60. (Jfr. ovfr., C.) F. 1791, d. 1881, 90 år gl. G. 1828 m. Maren Abrahamsdtr. Buar, f. 1803 på Stein i Skjee, d. 1886, 83 år gl. Barn: Anne Martine, f. 1832. Ved skjøte tgl. 1860 solgte Erik gården til søstersønn

Ole Hansen 1860—94. F. 1832 på Aulesjord, d. 1917 på Skjelland, g. 1864 m. Inger Olea Andersdtr. Berg i Høyjord, f. 1841, d. 1928 på Skjelland. Barn: 1. Hans Kristian, f. 1865, sendfr. 2. Martine Andrine, f. 1868, g. 1889 m. Hans Olsen fra Gjein, f. 1863 på Sommerstad; de var først på Vike, deretter på Stulen (se d.g., hvor videre personalia finnes inntatt). 3. Anders, f. 1874, kom til Ø. Skjelland (se d.g., bnr. 2, med videre personalia). Ole Hansen kjøpte i 1885 dessuten bnr. 3 (s. d.). Eide 1868—82 også bnr. 13 og 16 på V. Hotvedt (se disse nr.). Var 1869—77 medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank. I 1893 ble fra bnr. 2 utskilt bnr. 4 (s. d.). Ved skjøte tgl. 1894 solgte Ole Hansen det forenede bruk (bnr. 2, skyld mk. 7,40 + bnr. 3, skyld mk. 3,41 = skyld mk. 10,81) for kr. 13 000til sønn

Kristian Olsen Hotvedt og h. Trine Hotvedt f. Skjelland.

Hans Kristian Olsen 1894—1939. F. 1865, d. 1939, g. 1891 m. Trine Andrea Kristoffersdtr. N. Skjelland, f. 1868, d. 1947. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Inga Othilde, f. 1892, g. 1913 m. Kristian Hansen Haugberg (se d.g., bnr. 1). 2. Maren Olava, f. 1894, g. 1915 m. Ole Antonsen Ø. Flåtten (se d.g.). 3. Ole, f. 1896, se ndfr. 4. Kristoffer, f. 1898, hadde gård på V. Hotvedt (se d.g., bnr. 8). Kristian Olsen var en utmerket kjenner av gammel Andebu-tradisjon og han hadde en uvanlig evne til å fortelle om tidligere tiders tildragelser.

Medlem av forstanderskapet 1 Andebu Sparebank 1918-26. I 1901 ble utskilt bnr. 5 (s. d.). Etter Kristian Olsens død ble uskiftebevilling gitt enken Trine Hotvedt, som ved skjøte tgl. 1945 for kr. 32000 solgte gården til sønn

Ole Hotvedt 1945—62. Hadde faktisk drevet gården siden 1928. F. 1896, d. 1975, g. 1919 m. Karen Johansdtr. Øde-Hotvedt, f. 1898, d. 1985. 5 barn: 1. Thordis, f. 1919, g. 1945 m. hvalf., kranfører Einar Johannessen, f. 1920 i Stokke; bosatt Stokke. 2. Kolbjørn, f. 1921, se ndfr. 3. John, f. 1923, sagmester, g.m. Astrid Margareth Osmundsen, Prestbyen, f. 1934; bosatt i Kodal. 4. Arne, f. 1926, møbelsnekker, bosatt i Oslo; ug. 5. Alfhild, f. 1930, g.m. maskinfører Vilhelm Aarvold fra Vivestad, f. 1919; bosatt Vivestad. Ole Hotvedt forpaktet Halum en tid i 1920-åra. Medlem av styret i Andebu Sparebank 1956—65. I 1962 solgte han gården til sønn

Kolbjørn Hotvedt 1961—2002. F. 1921, d. 2004, ug. I 2002 solgte han gården til niesen

Karen Anne Hotvedt Bergan og Bjørn Bergan 2002-. Karen Anne Hotvedt Bergan, f. 1961, dtr. av Astrid Margareth og John Hotvedt (se ovf.). G. 1981 m. Bjørn Bergan, f. 1958 i Sandar, sønn av Elise f. Ødegården, f. 1927 i Andebu og Ragnvald Bergan, f. 1923 i Skjee. Barn: 1. Anne-Merethe, f. 1981 i Sandefjord, forl. 2008 med Espen Nielsen, Stokke, f. 1980, d. 2013. Deres barn: Oliver f. 2006 og Emma f. 2007. Anne-Merethe g. 2016 m. Atle Skoli, f. 1974, bosatt i Sandefjord. Deres barn: Elise f. 2017. 2. Ole-Thomas, f. 1984, sambo m. Heidi Paulsen, f. 1984, fra Sande. Barn: Iris Annéah f. 2016. Bosatt i Sandefjord.

Bnr. 2 (sammenslått av de eldre bnr. 2 og 3) har 135 mål jord og 1000 mål skog, mest barskog og beliggende syd og vest for gården. Skogen benyttes til havn. Nestsiste eier la ca. 4000 m drensgrøft. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø brukt siden 1880-åra, avles på gården. Høy- og kornsalg. Ny utvei bygd ca. 1905. Bebyggelse: Framhuset glt., ombygd 1881, uthus bygd ca. 1870, glt. bryggerhus (foto, se Kulturbindet, s. 419), redskapshus og grisehus. Vannledning (trerør) innlagt ca. 1867. Slåmaskin anskaffet ca. 1883. Har hatt hestevandring. El. motor kjøpt 1926 til tresking, høypressing m.v. Eget treske-verk anskaffet 1947.

Det står noen eldgamle asketrær på eiendommen; ett av dem måler 6,25 m i omkrets 1 m fra bakken. Tidligere sto det her en ask som kaltes «Tussasken», som de i gammel tid satte ut grøt til hver juleaften. Den ble hugget først på 1900-tallet.

Marknavn. I innmarken: Nordtrae, Sandtrae, Kjellærdælen, Steindælen, Dølædælen, Ørmåkern, Kistestykke, Bjønnhøle, Grineroekræ, Hagæliekræ, Myræ. I skogen: Hagæliæ, Hagælilykkjæ, Jærværdælen, Nilselykkjene, Sværværstuås, Kublindmyræ, Hællrønningåsen, Nevermyræ, Pål spellmannstomtæ, Langrønningæne, Rurmyræ, Øyæ, Dammæne, Trange, Kvennhusbakkæne, Kølabånn. — Merker etter kullmiler.

Østre Hotvedt gnr. 32/2. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2015.

Antikviteter: 1 kubbestol fra 1764, 1 rosemalt kiste fra 1778, merket «F.T.D.», og 1 do. fra 1861; 1 steintøys ølkrus med sølvlokk og «ekorn» på lokket, samt i dette innlagt en gullmynt med innskrift «Dan, Nor, Van, Got, Rex» [dvs. «konge over dansker, nordmenn, vender og goter»] og krone, Anno 1609, og på den andre siden bilde av Kong Kristian IV og «Dei Gratia» [dvs. «av Guds nåde»]; videre 1 markensskrin, 43 X 43 x 25 cm, med gl. lås og håndtak, merket «H.K.S.S. Anno 1765»; 1 spinnetein, 8-kantet, 18 cm lang og ca. 3 cm tykk, merket «A.M.E.D. 1808»; 1 borvinne av tre, med skiftbar borholder, fra 1835; 1 utskåret mangletøy fra 1849, med hestehode til håndtak, merket «K.K.Ø.-D.D.»; 1 snøskuffe av tre fra 1826. — Ca. 20 gl. dokumenter, det eldste fra 1741.

Besetning (ca. 1950): 3 hester, 6 kuer, 6 ungdyr, 3 griser, 30 høns.

Avling: 20 à 25 t hvete, 50 à 70 t havre, 60 à 100 t poteter, 30 à 40 t rotfrukter.

Oppdatering 2017

Iflg. Gårdskart, Skog og landskap, består eiendommen av 165 mål jord, 1008 mål skog og 64 mål annet, inkl. bnr. 9 og 10, som ved utskiftning i 1978 ble overdratt fra bnr. 1. 120 mål skog (tidl. gnr. 33/28) kjøpt av Gunnar Halum (gnr. 33/1) i 2009 og lagt til eiendommen.

  • Bebyggelse: Nytt våningshus bygget i 2006 på tomta til det gamle.
  • Drift: Vesentlig kornproduksjon. Jordveien er forpaktet bort.

Bruksnr. 3

(skyld mark 3,41).

Erik Knutsen 1827—73. (Jfr. ovfr., A, part 2.) F. 1805, g. 1833 m. Kirstine Arnesdtr. Ø. Hallenstvedt, f. 1812, d. 1854. 8 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Arne, f. 1836, g. 1863 m. Marte Regine Hansdtr. V. Hasås, f. 1834; de hadde gård på V. Hasås, bnr. 5 (s. d.). 2. Helene, f. 1842, g. 1873 m. skomaker Nils Andreassen, f. 1850 på V. Hotvedt (Askedal); bodde en tid her på bnr. 3 hos Kristian Eriksen. 3. Karen Olea, f. 1844. 4. Kristian, se ndfr. Ved skjøte tgl. 1873 solgte Erik bnr. 3 til sønn

Kristian Eriksen 1873—85. F. 1847, d. 1912, g. 1882 m. Karen Marie Olsdtr. Sommerstad, f. 1861, d. 1930. Barn: 1. Karen Elise, f. 1884, d. 1937, g. 1905 m. gbr. Olaf Kringen, Kverne i Arnadal, f. 1870, d. 1947. 2. Ole, f. 1887, d. 1959, gbr. og hvalf., g.m. Ida Lovise Larsen Hogsnes, Sem, f. 1886, d. 1963; bodde på Åleborgen i Sem. 3. Johan, gbr., f. 1890, d. 1956, g.m. Thora Bjune fra Ramnes, f. 1891, d. 1976; bosatt Roberg i Slagen. 4. Hans Anton, f. 1895, d. 1979, overtok Domsengen etter faren; g.m. Linda Marie Kjær fra Sem, f. 1896, d. 1949.

Kristian Eriksen flyttet 1885 til Domsengen i Sem og solgte s.å. bnr. 3 til Ole Hansen, eieren av bnr. 2 (s. d.). Bnr. 3 kom dermed for fremtiden til å følge bnr. 2, og iflg. skr. av 1898 ble de to bnr. også formelt sammenføyd under betegnelsen «bnr. 2», slik at bnr. 3 utgikk. Gårdstunet på bnr. 3 lå mellom tuna på brn. 1 og 2.

Bnr. 3 var på 57 mål innmark og ca. 300 mål skog. I 1875 oppgis besetningen til 1 hest, 4 kuer, 2 ungfe og 1 gris, og utsæden var ¼ t hvete, ¾ t rug, ¾ t bygg, 4 t havre og 4 t poteter.


Bruksnr. 4, Hallrønningen

(skyld 15 øre).

Navnet uttales hællrønningen. Hadde tidligere vært husmannsplass under bnr. 2; se ndfr. under Husmenn.

Utskilt fra bnr. 2 i 1893 og solgt til Johan Hansen, eieren av V. Hotvedt, bnr. 15, som heromhandlede bruk senere følger og hvortil henvises.


Bruksnr. 5

(skyld 20 øre).

Et stykke innmark, utskilt fra bnr. 2 i 1901 og av Kristian Olsen for kr. 1000 solgt til Kristian Larsen, eieren av bnr. 1, som bnr. 5 senere følger. Sammenføyet i 2000 med gnr. 33, bnr. 5.


Bruksnr. 6, Strandly

(skyld 4 øre).

Utskilt fra bnr. 4 i 1941 og av Ivar Johansen for kr. 250 solgt til sønn

Ragnvald Askedal 1941—2008. Hadde tidligere bodd i Ladegårdsrydningen (se bd. III, s. 94). F. 1911, d. 2008, hvalf. og byggmester, g. 1935 m. Ellen Sofie Wegger, f. 1915, d. 2003. Bygde selv husene her. Barn: 1. Nelly, f. 1935, g.m. styrm. Gunnar Johansen fra Nøtterøy, f. 1929; bosatt Nøtterøy (barn: Bjørn Ragnar, Gerd, Leif Roar). 2. Randi, f. 1940, g.m. driftsass. Torbjørn Holtan fra Andebu, f. 1939; bosatt Soltun (barn: Wenche, Ann Kristin, Britt Ellen). 3. Inger, f. 1943, g.m. verkstedarb. Kåre Lakskjønn, f. 1940; bosatt Skallevoll, Slagen (barn: Morten, Terje, Tone). 4. Elna, f. 1944, d. 1945. 5. Sverre, f. 1946, skipselektriker, se nedenfor. 6. Ivar, f. 1947, dykkertekniker, bosatt i Spania, se nedenfor. I 2009 ble eiendommen ved arveoppgjør overdradd til sønnene Sverre med 2/5 og Ivar med 3/5.

Sverre Askedal 2009-. F. 1946, skipselektriker, g. m. Thorhild Hem, f. 1949 i Sandar, bosted Hemsbakken, Sandefjord. Barn: 1. Mona f. 1970 i Sandar, legesekretær, g. m. Cato Kristensen, f. 1967 i Tønsberg, skipsinspektør (barn: Silje Marie, Marte Cecilie), bosted Stokke. 2. Ragnar, f. 1971 i Sandar, datatekniker, g. m. Beate Wilskog, f. 1972 i Åsgårdstrand (barn: Henrik, Hermann), bosted Sandefjord.

Ivar Askedal 2009-. F. 1947, dykketekniker, flyttet i 2004 til Andebu. En datter, Tonje f. 1976, adjunkt, mor Inger Johanne Slettingdalen f. 1955. Tonje er samboer m. Erlend Dahl, f. 1971, skipselektriker (barn: Annika f. 2003), bosted Andebu. Erlend er sønn av Håvard og Britt Dahl, Andebu. Ivar Askedal bor i Strandly.

Bnr. 6 er på 2,5 mål innmark og 5 mål skog. En del frukttrær. Det dyrkes poteter og grønnsaker til husbruk. Vann innlagt 1945. Bebyggelse: Våningshus, bryggerhus med verksted, vedskur.

Oppdatering 2015

Bnr. 6 er i dag på 2 mål dyrkbar jord, 4,1 mål skog, resten annet, totalt 12,5 mål, herav en parsell på 0,5 mål jord kjøpt i 1942 fra gnr. 32, bnr. 1 (ikke tinglyst).


Bruksnr. 7, Pålsbu

(skyld 2 øre).

Husmannsplass i forrige århundre (se ndfr.).

Utskilt fra bnr. 1 i 1943 og for kr. 600 solgt til fru Anna Himberg Larsen, f. 1894 på Himberg i Sandar, dtr. av kirketjener i Sandar Hans Kristian Himberg og g.m. styrmann Ludvig Larsen, f. 1894 i Hasås-Sætra (se bd. III, s. 562); de flyttet 1952 til Tønsberg, deretter til Sandefjord. Senere eiere: Ruth og Ingrid Sørli Gundersen 1952—56, Tønsbergs Sparebank 1956—76, deretter Eva M. R. Jacobsen. Overdratt i 2007 til

Anne Rita Jacobsen Gudmestad 2007-.

Antikviteter: Fru Himberg Larsen hadde 1 glt. mangletøy fra 1824, merket M.O., 1 meget gl. morter utskåret i tre, og almanakker fra 1760 og 1855.


Bruksnr. 8, Hallerønning-løkka (skyld 3 øre)

Utskilt fra bruksnr. 7 i 1959 og solgt til Harald Askedal. Sammenføyet med gnr. 33, bnr. 12 i 1976 og følger dette nr.


Bruksnr. 9 (skyld 85 øre) 117 mål

Opprettet ved utskiftning i 1978 og overdratt fra Vidar og Erling Hotvedt til Kolbjørn Hotvedt, bnr. 2, som fra 1990 følger dette nr.


Bruksnr. 10 (skyld 15 øre) 6 mål

Opprettet ved utskiftning i 1978 og overdratt fra Vidar og Erling Hotvedt til Kolbjørn Hotvedt, bnr. 2, som fra 1990 følger dette nr.


Husmenn på Østre Hotvedt.

Ingen husmenn nevnes i 1801.

Hallrønningen

(utt. hællrønningen)

var plass under bnr. 2 i midten av 1800-tallet, hvor langt bakover vites ikke. I 60- og 70-åra finner vi her som «husm. m. jord» Nils Hansen, g.m. Inger Andrea Abrahamsdtr., f. 1805 i Skjee. Hadde tidligere vært husm. i Dammen u. V. Hotvedt (s. d., hvor personalia finnes). Nils d. i Hallrønningen i 1879. Selveierbruk fra 1893 (se ovfr., bnr. 4). Der hvor

Pålsbu

(se bnr. 7) nå ligger, var i forrige årh. plass under bnr. 1. Her var Paul Pedersen «husm. m. jord» fra ca. 1860 til forbi 1900. F. 1823, g.m. Else Olsdtr. (Rosenlund), f. 1825 på Vallø Saltværk, d. 1908; hun flyttet til Andebu fra Sandar i 1860. Barn: 1. Ole Kristian, f. 1862. 2. Mathias, f. 1865, g. 1891 m. Karen Lovise Kristensdtr. Lakskjønn, f. 1858. 3. Anton, f. 1869, kom til Nesengen (se d.g.). Paul hadde også to løkker som han dyrket, den ene tilhørende V. Hotvedt, den andre Halum. — Husene ble revet først på 1900-tallet, og jorda gikk tilbake til bnr. r. Se videre bnr. 7.

Rønningen

var i 1860- og 70-åra plass under bnr. 2. «Husm. m. jord» var her Hans Jørgensen, f. 1834 på Bjuerød-pl., g. 1864 m. Martine Olsdtr. Hanedalen, f. 1835. En stesønn, Ole Johansen, f. 1857, skomaker, g. 1886 m. Petrine Kristiansdtr., f. 1861 i Arnadal; senere en fosterdatter, Inga Karine Andersdtr., f. 1878. Hans og Martine kom senere til V. Hotvedt, bnr. 14 (Askedal), hvor de begge døde i 1895. I

Pirka

ca. 100 m rett syd for «Pålsbu» var det engang husmannsplass under bnr. 2. Vi kjenner ikke navn på husmenn der.