Østre Hallenstvedt

Fra Andebu bygdebok (test 5)
Hopp til: navigasjon, søk

50 Østre Hallenstvedt


Bålag: Alle Hallenstvedtgårdene, Gusland, Stranda og Vegger.

Skylden var her forandret til smørskyld:
  skyld skyld tils.
Hovedbølet 3 bpd. - mk. smør
Bakke 9 mk. smør
¼ Øvre Ambjørnrød 6 mk. smør
¼ Åmot 1 skinn (= 3 mk. smør) 3 bpd. 15 mk. smør+1 skinn
I 1667 ble gården satt ned til tredingsgård, og skylden ble:
  skyld skyld tils.
Hovedbølet med Bakke 3 bpd. 18 mk. smør
¼ Øvre Ambjørnrød 6 mk. smør,
¼ Åmot ½ lispd. tunge 4 bpd. smør +½ lispd. tunge


1838: 6 daler 16 skill. 1888 og 1904: 16 mark 53 øre.


Husdyr, høyavling og utsæd  
  Antall bruk Hester Storfe Ungfe Sauer Svin Høylass Utsæd Fold
1657 1 2 8 4 11 1
1667 1 2 7 5 7 18 (+16 på Bakke,
2 i Åmot)
Sår 7 t

( + 2 på Bakke),
trær 3t

1723 1 2 10 8 38 1 skj. hvete,

2 skj. bl.korn,
10 t havre

1803 2 2 8 8 t
1820 2 2 6 à 7 6 à 8 t havre
1835 3

( +1 plass)

4 10 8 12 t havre,

4 t poteter

1865 4 4 22 11 1 242 skpd. 1 ⅝ t hvete,

1 ⅞ t bygg,
15 t havre,
12 t poteter

6

8
4 à 5
5

1875 4 5 16 9 10 1⅛ t hvete,

⅞ t rug,
2 ¾ t bygg,
15 ½ t havre,
22 skålpd. grasfrø,
13 t poteter,
+ 1/16 mål jord med andre rotfrukter


Matrikulerte bruk.

  • 1838: 3.
  • 1888: 10.
  • 1904: 14.
  • 1950: 20.

Antall personer.

  • 1711 (Østre og Vestre): 5.
  • 1801: 19.
  • 1845: 26.
  • 1865: 25.
  • 1891: 16.

Andre opplysninger.

  • 1661: Skog til brenne og gjerdefang.
  • 1667: Skogen av vådeild oppbrent, men i parten av Øvre Ambjørnrød noe sagtømmerskog av furu og gran. Ingen rydningsjord. Har humlehage.
  • 1723: Middels jordart. Skog til husfornødenhet og noe sagtømmer og smålast. Fehavn hjemme.
  • 1803: Skog til husbehov. Havn må leies i fremmed mark.
  • 1820: God havn. Skog litt til salg.
  • 1865: Jorda av god eller middels beskaffenhet, flere av brukene tungbrukte, og lider av vann. Noen av brukene har for lite havn til besetningene. Bare to av brukene har nok skog til husbehov. Av skogsprodukter av gran og furu kan årlig selges for tils. 32 spd.


Sag og kvern

Østre Hallenstvedt sag (senere til dels også kalt bare Hallenstvedt-saga) nevnes første gang i 1640-åra. Saga på Vestre Hallenstvedt var da blitt nedlagt, og siden skar denne gård åpenbart alltid på Østre Hallenstvedt-saga, hvor de hadde halv skurrett. I 1643 var skuren 1200 bord, i 1661—62 tils. 720 bord. I 1681 fikk saga en takst på 2 lispd. tunge. Den kom 1688 blant de «privilegerte» sager og fikk bevilling på 840 bord årlig skur; samme bevilling ble gjentatt i 1780. I 1720-åra var skuren gjennomsnittlig ca. 900 bord årlig.

I 1816 ble det holdt besiktelse på Hallenstvedt-saga. Den hadde ett blad; vassdraget var godt, heter det, med tilstrekkelig vann høst og vår og delvis om vinteren. Gårdens skog var meget uthugget og av begrenset vidde. Fremmed tømmer kom bare en gang imellom fra Stranda. Det årlige skurkvantum kunne derfor bare settes til 6 tylfter tømmer. I 1820 heter det at det ene bruket på Ø. Hallenstvedt har 1/6 i Steinsaga (sammen med Torp).

Den 7. aug. 1867 holdtes et møte av rettighetshaverne til Hallenstvedt-saga, etter innkalling av landbruksinspektør Smith og amtsagronom Bærøe for at man kunne komme til enighet om å rive saga for å sikre jordene ovenfor mot oversvømmelse. Enighet ble oppnådd, de frammøtte oppga sine rettigheter, noen mot mindre pengevederlag, for å bli fri for oversvømmelser.

Den 13. juli 1874 ble Edvard Abrahamsen Ø. Hallenstvedt og Johan Jakobsen V. Hallenstvedt enige om å oppføre en sirkelsag i et fossefall i bekken vest for Johan Jakobsen, på visse bestemte vilkår. (Detaljene vedrørende disse to forretninger finnes i bygdebokmaterialet.) Hallenstvedt-saga ble nedlagt i 1907.

Ø. Hallenstvedt hadde også ei lita bekkekvern til husbehov. Den nevnes 1621, 1661, 1723 og 1820.


Seter

Ø. Hallenstvedt (kanskje også V. Hallenstvedt) hadde seter i et skogstykke ved Lan-gevann vest. Den ble kalt Hallenstvedt-setra eller Truskerød, visstnok etter en liten boplass som hadde ligget her. Setra hadde felles havn med andre setrer. Ble nedlagt ved århundreskiftet.


Eiere

Ø. Hallenstvedt eides på 1600-tallet av en gren av Torpeslekten, men underbruket Bakke tilhørte Andebu prestebord. Gården var altså selveiergods, og har også senere alltid vært i selveiende bønders eie. Se under Brukere.


Brukere

I 1593 og 1604 heter brukeren Gullik. Helge Sørenssøn, eldste sønn av Søren Torp, bor så her til 1623, da han døde. Søren eide 1 ½ bpd. smør i Ø. Hallenstvedt, og antagelig har Helge hatt resten. Etter Helges død hadde enken gården noen år, til sønnen Hans Helgessøn overtok uti 30-åra; noen år hadde han broren Søren som medbruker. L. Berg refererer en kontrakt de opprettet i 1646: Søren lovte å flytte, men først om to år. Inntil da skulle han ha bruksrett til ? av engen og så mye av åker som han før hadde brukt, samt to teiger på nordre eng. For det skulle Søren overta en gjeldspost på 5 rdl., betale 1 rdl. året og gjøre det ene ladet ferdig. Etter dette har nok Hans Helgessøn løst ut sine søsken, for i 1650 er han eneeier. Helge Sørenssøns arvinger hadde ved skiftet etter bestefaren Søren Torp i 1641 arvet 18 mk. smørskyld, deriblant 6 mk. i Øvre Ambjørnrød og 1 skinn ( =3 mk. smør) i Åmot. Siden fulgte disse partene i Ambjørnrød og Åmot gården.

Hans Helgessøn døde i 1657. Han fikk 8 barn, men flere d. små. Enken Birgitte og sønnen Anders Hanssøn overtok gården, men Anders d. alt i 1660, 23 år gl., og Birgitte i 1668.

Gården gikk nå over til svigersønn Lars Ingebretssøn fra Bjertnes i Lardal, g.m. eldste datter, Mari Hansdtr., f. 1634. Søsteren Anne ble g.m. Gullik Evenssøn Mo i Sandar. Lars innløste Annes arvedel og sto ca. 1680 som eier av hele gården med underbrukene, samt part i Bjertnes. Han d. 1684, 56 år gl. Lars og Mari hadde 5 barn, men det var visst bare datteren Inger, f. 1666, vokste opp. Enken Mari giftet seg igjen m. Anders Nilssøn Vegger (se d.g.). Inger Larsdtr. ektet sønnen på V. Hallenstvedt,

Kristoffer Kristenssøn ca. 1690—1710. F. 1661 på V. Hallenstvedt, d. 1743. G. 1) m. Inger Larsdtr., f. 1666, d. 1695. 7 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Berte, f. 1688, g.m. Abraham Andersen, se ndfr. 2. Randi, f. 1691, g.m. Abrahams bror Jakob Andersen, f. 1689 på Askjem, som en tid eide gård på N. Horntvedt og så bodde på Skarsholt (se d.g.). 3. Anne, f. 1694, g.m. em. Nils Torstensen Rød (se d.g.). G. 2) m. Mari Akselsdtr. 3 barn sammen, hvorav 2 vokste opp: 4. Ingebret, f. 1697, d. 1740. 5. Kristen, f. 1711, se V. Hallenstvedt. G. 3) m. Mari Sebjørnsdtr. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: 6. Kristoffer, f. 1727, g.m. Maren Katrine Vogn fra Fossnes; de hadde gård på S. Haugen i Arnadal. Kristoffer Kristensen kjøpte i 1708 også gården Stein (s. d.), som han to år etter solgte til søskenbarnet Ingebret Kristensen Torp. I 1710 solgte han ½ bpd. i Vegger til svogeren Knut Mikkelsen. Kristoffers far Kristen Evensen på V. Hallenstvedt var d. 1707, og Kristoffer overtok 1710 farsgården der. Ø. Hallenstvedt gikk til svigersønn

Abraham Andersen 1710—19. F. 1688 på Askjem, d. 1719, g.m. Berte Kristoffersdtr., f. 1688. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Anne, f. 1715, g. 1) m. Reier Jakobsen Nes i Høyjord, 2) m. Frans Andersen Hvitstein; se Nes og Hvitstein. 2. Aksel, f. 1718, soldat, d. 1742 («druknet seg i en brønn i sykdom og raseri etter krigsforhør»). Enken Berte giftet seg igjen straks etter med

Gulbrand Åsmundsen ca. 1720—42. F. 1691 på Nes, d. 1763 på Skarsholt. Gulbrand og Berte fikk 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Åsmund, f. 1723, se ndfr. 2. Kristen, f. 1724, se ndfr. 3. Kristoffer, f. 1726, overtok etter faren på Skarsholt (se d.g.). 4. Anne, f. 1732, g. 1754 m. Hans Gulbrandsen N. Holt (se d.g.). Gulbrand var vel situert og lånte ut penger til bygdefolk. Berte d. 1742; ved skiftet etter henne sto boet i 633 rdl. netto. Gulbrand giftet seg s.å. m. Mari Gulbrandsdtr. Gravdal, f. 1715 (ingen barn i dette ektesk.), kjøpte gård på Skarsholt (se d.g.) og overlot Ø. Hallenstvedt til sønn

Kristen Gulbrandsen 1743—58. F. 1724, d. 1780 på Tolsrød. G. 1) 1746 m. Gunhild Gulbrandsdtr. Gravdal, f. 1724, d. 1772. 9 barn, hvorav 6 d. små; de øvrige var: 1. Kristoffer, f. 1752, se Tolsrød. 2. Berte, f. 1754, d. 1768. 3. Kirsti (Kristine), f. 1756, g. 1779 m. Peder Jørgensen Vike (se d.g.). Kristen flyttet 1758 til Tolsrød (se d.g.), hvor han giftet seg to ganger til: G. 2) 1775 m. Anne Sivertsdtr. Ø. Nøklegård, f. 1749, d. 1778. 2 barn: 4. Gunhild, f. 1776. 5. Berte, f. 1778. G- 3) 1778 m. Oline Larsdtr. 1 barn: 6. Gulbrand, f. 1779. Gården på Ø. Hallenstvedt ble overtatt av Kristens bror,

Åsmund Gulbrandsen 1758—1802. Hadde allerede i 1751 av Kristen Kristoffersen V. Hallenstvedt kjøpt dennes part i gården, og i 1763 kjøpte han av sin far og sine søsken disses lodder, slik at han da ble eier av hele Ø. Hallenstvedt. F. 1723, d. 1802. G. 1) 1758 m. enken Dorte Gulliksdtr. fra Vegger, f. 1722 i S. Slettingdalen, d. 1773. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Berte, f. 1763, g. 1785 m. em. Peder Andersen Ø. Gallis (se d.g.). 2. Kirsti, f. 1766, g. 1791 m. Ellef Andersen Skatvedt (se d.g., Bruk 1 b). G. 2) 1774 m. enke Kari Torsdtr. fra Lerskall, f. 1738 på Våle, d. 1820. 8 barn, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 3. Gulbrand, f. 1774, d. 1788. 4. Tonette, f. 1776, g. 1) 1795 m. Nils Jørgensen, f. 1769 på V. Hotvedt, d. 1796, de fikk 1 barn: Kirstine, f. 1795; g. 2) 1803 m. Asgaut Pedersen Tolsrød (se d.g.); g. 3) 1831 m. Ellef Andersen V. Hallenstvedt (se d.g., bnr. 10). 5. Anne, f. ca. 1778, g.m. Trond Arnesen fra S. Barnes i Hvarnes; de kom til Fjære i Hedrum. 6. Idde, f. 1779, g. 1) 1803 m. Jakob Mathiassen, se ndfr., Bruk 1; g. 2) 1810 m. Arne Olsen, se ndfr., Bruk 1. 7. Kristine, f. 1782, g. 1803 m. Anders Hansen V. Nøklegård; de kom til Ø. Nøklegård (se d.g., Bruk 2). I 1767 ble Ø. Hallenstvedt delt, idet Åsmund for 400 rdl. selger den ene halvpart til en sønn på V. Hallenstvedt, Erik Kristensen (se Bruk 2) og beholder resten selv (se Bruk 1).



Bruk 1

Åsmund Gulbrandsen fortsetter på denne halvdel fra 1767 til sin død 1802. Hans første hustru, Dorte, d. 1773; ved skiftet etter henne takseres bruket til 300 rdl., blant løsøret nevnes 1 blå ullen damask kåpe 2 rdl., 1 rødt kledes skjørt 1 rdl., og boet står i 544 rdl. netto. Ved skiftet etter Åsmund blir taksten 1600 rdl.; boet står i 1402 rdl. netto. Enken og arvingene solgte gården i 1803 til svigersønn Peder Andersen Ø. Gallis (personalia, se d.g.), g.m. Berte Åsmundsdtr. Peder solgte i 1804 for 2499 rdl. videre til svoger

Jakob Mathiassen 1804—oj. F. 1770 på Torp, d. 1809, g. 1803 m. Idde Åsmundsdtr., f. 1779, d. 1854. 2 barn, som begge d. små i 1809, samme år som faren. Jakob solgte i 1805 gården tilbake til Peder Andersen, som lot Jakob forpakte den for seg. Jakob hadde eid Stein (se d.g.) 1793—1803. Peder d. 1806, og Jakob kjøpte gården igjen i 1808 for 3100 rdl. (sterk inflasjon!). Etter Jakobs og begge barnas død var enken Idde eneste arving. Hun giftet seg igjen i 1810 m.

Arne Olsen 1810—50. F. 1778 i pl. Rønningen u. S. Barnes i Hvarnes, d. 1850. Kom hit fra Hynne (se bd. III, s. 387—88). Arne og Idde fikk 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Kirstine, f. 1812, g. 1833 m. Erik Knutsen Østre Hotvedt (se d.g., bnr. 3). 2. Karen, f. ca. 1815, g. 1836 m. Peder Gulliksen N. Åshildrød i Hedrum; de kom til Mørk i samme bygd. 3. Ole, f. 1819, se ndfr., bnr. 1. 4. Kristoffer, f. 1822, g. 18 51 m. Ellen Andrea Crøger, f. 1829 på Gurijordet i Arnadal; de bodde på Gjersø i samme bygd, hvor Arne Olsen hadde kjøpt et bruk. Arne kjøpte i 1810 og 11 sine svigerinners odelsrett til gården for i alt 3150 rdl. I 1810 solgte han to skogstykker av Øvre Ambjørnrød for 1475 rdl. til kjøpm. og skipsreder Niels Bull i Tønsberg, men Arne skulle få «nyte fri gran» så lenge han brukte Hallenstvedtgården; i 1824 kjøpte Arne skogstykkene tilbake for 220 spd. I 1835 kjøpte han fra V. Hallenstvedt for 300 spd. et jordstykke, som inngikk i bnr. 1. I 1850 skilte han ut og solgte til Ole Amundsen Berg en part som inngikk i bnr. 2 (s. d.). Om Arne het det at han hadde svarteboka og var «synsk» (tradisjon om ham, se Kulturbindet, s. 498). Enken Idde Åsmundsdtr. d. 1854; s.å. hadde hun og arvingene for 1400 spd. solgt gården og parten av V. Hallenstvedt til eldste sønn Ole Arnesen. Se videre bnr. 1.


Bruk 2

Erik Kristensen 1767—1804. F. 1747 på V. Hallenstvedt, d. 1807, g. 1770 m. Sibille Abrahamsdtr. Bjuerød, f. 1748, d. 1833. 10 barn, hvorav bare 3 vokste opp: 1. Kristen, f. 1775, se ndfr. 2. Idde, f. 1784, g. 1807 m. Lars Olsen Gulli (se d.g., Bruk 1 b.a). 3. Else, f. 1788, d. 1809; ug. Ved skjøte av 1804 solgte Erik gården og 1/10 i Øvre Ambjørnrød sag (= Steinsaga) for 799 rdl. til sønnen

Kristen Eriksen 1804—41. F. 1775, d. 1853. G. 1) 1798 m. Berte Henriksdtr., f. 1778 på Haugberg, d. 1811. 4 barn, hvorav bare 1 vokste opp: (1.) Erik, f. 1801, se ndfr. G. 2) 1812 m. Guri Kristoffersdtr. Gulli, f. 1787, d. 1848. 7 barn, hvorav 4 vokste opp: 2. Berte Sofie, f. 1814, g. 1837 m. Andreas Helliksen Berg (se d.g., bnr. 3). 3. Jørgen, f. 1815, se ndfr., bnr. 7. 4. Karen Sofie, f. 1825, g. 1856 m. Johan Berntsen, Ambjørnrød, f. 1830. 5. Kristen, f. 1830, d. 1851; ug. I 1826 ble Bruk 2 delt, idet Kristen for 400 spd. solgte halvparten til eldste sønn Erik Kristensen (se bnr. 8) og beholdt resten selv (se Bruk 2 a).


BRUK 2 a

Kristen Eriksen fortsatte på denne halvpart fra 1826 til 1841. Han kjøpte i 1830 og 34 også to jordstykker fra V. Hallenstvedt (se d.g., Bruk 1 a). Kristen solgte i 1841 sin gjenhavende halvpart samt part i V. Hallenstvedt og sagfossen for 1000 spd. til sønn Jørgen Kristensen; se videre bnr. 7.


Bruksnr. 1 (skyld mark 6,65)

Kalles Østigården.

Ole Arnesen 1854—71. F. 1819, d. 1878 på Gjerstad, g.m. Anne Sørensdtr., f. 1820 i pl. Saga u. Trevland, d. 1890 på Bjørndal. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Idde Lovise, f. 1850 d. 1927, g.m. gbr. Ole Kristian Mørk i Hedrum, f. 1847, d. 1929. 2. Inger Andrine, f. 1854, d. 1929, g.m. gbr. Anders Jakobsen Skjelbred i Sandar, f. 1851, d. 1933. 3. Ingvald Anton, f. 1857, hadde gård på Gjerstad (se d.g., bnr. 4), deretter på Bjørndal (se d.g., bnr. 1, hvor personalia finnes); da han var blitt lensmann i Andebu, kjøpte han Berg, bnr. 8 (s. d.). 4. Samuel, f. 1860, hadde gård på Gjerstad (se d.g., bnr. 3), deretter på Bjørndal (se d.g., bnr. 1, hvor personalia finnes). 5. Berte Sofie, f. 1863, g. 1884 m. gbr. Rikard Halvorsen N. Trollsås (se d.g., bnr. 4). I 1871 ble utskilt bnr. 6 (s. d.). Ole Arnesen flyttet til Gjerstad i Kodal og solgte 1871 bnr. 1 til

Edvard Abrahamsen 1871—1901. F. 1852 på Ådne, d. 1940, g. 1873 m. Karen Olava Jørgensdtr. Ø. Hallenstvedt (jfr. bnr. 7), f. 1850, d. 1933. 4 barn: 1. Anton, f. 1875, se ndfr. 2. Ingvald, f. 1878, se bnr. 7. 3. Inga Sofie, f. 1880, d. 1899. 4. Elise Marie, f. 1887, g. 1911 m. kjøpm. Anton Larsen Kjærås, f. 1887; personalia, se Heimdal (bd. III, s. 50—52). Edv. Abrahamsen kjøpte i 1876 også bnr. 10 og i 1889 gnr. 51, bnr. n (se disse nr.). I 1894 ble utskilt bnr. 12 (s. d.). Han deltok aktivt i det kommunale liv. Han var medl. av formannskapet 1892— 98, derav som viseordfører 1892—93 og ordfører 1898; medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1893—1901 og medl. Av bankens styre 1894—1900, den lengste tid som viseform. Solgte i 1901 bnr. 1 m.fl. til sønn

Anton E. Hallenstvedt 1901—28. F. 1875, d. 1967, g. 1900 m. Dina Otilde Abrahamsdtr. V. Flåtten, f. 1882, d. 1967. 13 barn, hvorav 11 vokste opp:


Anton E. Hallenstvedt og h. Otilde Hallenstvedt, f. Flåtten.

Østre Hallenstvedt bnr. 1

1. Edvard, f. 1900, se ndfr. 2. Asbjørn, f. 1903, se V. Hotvedt, bnr. 33.3. Olav, f. 1905, se Lerskall, bnr. 3. 4. Astrid Sofie, f. 1907, g. 1937 m. Jørgen Sommerstad (se d.g.). 5. Inga Elise, f. 1910, g. 1930 m. Harald Skjelland, se Ø. Skjelland, bnr. 9. 6. Ragnhild, f. 1911, g. 1934 m. hvalf. Peder Ludvig Gallis, f. 1908 i Hedrum; bosatt i Sem. 7. Kristian, f. 1914, d. 1972, fabrikkeier, g.m. Ruby Thornton fra Durban (av skotsk avstamning), f. 1914; bodde først i Durban, senere i Transvaal, nær Johannesburg. 8. Aslaug Otilde, f. 1916, g. 1940 m. Alf Moen, se V. Hotvedt, bnr. 22 (Båhus). 9. Jørgen, f. 1918, se Heimdal (Sukke, bnr. 4). 10. Solveig, f. 1922, g.m. gbr. Asbjørn Johannessen, se Aulesjord, bnr. 1. 11. Anni, f. 1924, g.m. gbr. Svein Ødelund fra Larvik, f. 1922; bosatt Stavnum, Stokke. Anton E. Hallenstvedt solgte ved skjøte tgl. 1928 bnr. 1 og 10, gnr. 51, bnr. 7 og 11 og gnr. 53, bnr. 4, for tils. kr. 35 950 til sønn

Edvard A. Hallenstvedt 1928—74. F. 1900, g. 1928 m. Ragna Hvitstein, f. 1903. Barn: 1. Anton, f. 1930, se ndfr. 2. Kjell Rikard, f. 1934, se V. Flåtten, bnr. 1. 3. Oddbjørn, f. 1939, ingeniør, g.m. Anne Brodshaug fra Ådal, f. 1942; bosatt i Køping, Sverige. 4. Ragnar, f. 1941, gbr. på Balsrød i Stokke, g.m. Edny Margrete Holmeide fra Tingvoll, f. 1943.

Anton Hallenstvedt 1974—. F. 1930, gbr. og hovedbokholder ved Vestfold— Buskerud Slakteri A/L, g.m. Nanna Torp, f. 1921. Eier gården sammen med sønnen Magne Hallenstvedt.

Bnr. 1 og 10, gnr. 51, bnr. 7 og 11 samt gnr. 53, bnr. 4 har en samlet matrikkelskyld på mark 7,93. Gården har 145 mål jord og 300 mål skog. Bebyggelse: Våningshus bygd ca. 1890, uthus ca. 1880 (nå nytt uthus etter brann), bryggerhus m. vedskjul. Besetning (ca. 1950): 3 hester, 10 kuer, 4—5 ungdyr, 2 griser, 15 høns.

Bruksnr. 2 (skyld 15 øre)

Dette bnr. oppsto ved sammenslåing av 3 små parter: a) en part utskilt fra Bruk 1 i 1850 og av Arne Olsen solgt til Ole Amundsen Berg, som i 1858 solgte den videre til Kristen Jakobsen Stein, b) en part utskilt 1851 fra bnr. 7 og i 1858 av Jørgen Jakobsen solgt til Kristen Jakobsen, c) en part utskilt 1854 fra bnr. 8 og i 1858 av Johan Sørensen solgt til samme Kristen Jakobsen. Fra den førstnevnte av disse parter ble i 1854 utskilt bnr. 3 (s. d.).

Kristen Jakobsen Stein 1858—64. F. 1808 i Rolighet u. Torp, d. 1879, g. 1842 m. enke Kari Olsdtr. Stein, f. 1797. Barn: Inger Andrea, f. 1842. Kristen var i senere år husm. i Stein (s. d.). Bnr. 2 ble i 1864 ved auksjon solgt til Ole Jakobsen Stein (personalia, se Stein). Parten følger senere Stein, gnr. 55, bnr. 1, som den grenser opptil og som den i 1979 også formelt ble sammenføyd med.


Fattighuset

Det var på bnr. 2's grunn, til venstre oppe i Husebakken, at bygdas fattighus ble bygd i 1872 eller 73; det ble satt opp av Guttorm Nilsen Våtåsen. Her fikk da noen få fattigunderstøttede plass. Om bygningen og dens innredning og det daglige livet der, se Kulturbindet, s. 383—84. Husfar der var i 70- og 80-åra

Gunder Pedersen, f. 1820, d. 1885, g. 1841 m. Olea Olsdtr., f. 1819 på V. Hotvedt, d. 1891. Gunder var også skorsteinsfeier. 13 barn, hvorav de 5 første ble f. på Hotvedt. 4 d. små, de øvrige var: 1. Andrine, f. 1846, se Torp, bnr. 4 (0. Ambjørnrød). 2. Karen Anne, f. 1848, bodde i 1891 i Rolighet u. Torp; ug. 3. Sofie, f. 1850. 4. Gunhild Marie, f. 1855, g.m. rokkedreier Hans Antonisen Brekke (se d.g., bnr. 2). 5. Martine, f. 1857. 6. Ole Petter, f. 1859, se Rolighet (Torp, Husmenn). 7. Gina Olava, f. 1862. 8. Bredine, f. 1864. 9. Crøger, f. 1867.

Den siste som bodde her var

Lars Peder Johannessen, f. 1848 i Sverige, hvalf. og jordbruksarb., g.m. Trine Martine Olsdtr. fra Lille-Dal, f. 1843. De hadde i 1891 3 barn: 1. Anna Sofie, f. 1880 i Ramnes. 2. Arne, f. 1883. 3. Josefine Lovise, f. 1886.



Bruksnr. 3, Åsen (skyld 17 øre)

Ligger sydøst for Øvre Ambjørnrød.

Utskilt 1854 fra bnr. 2 og 1858 av Ole Amundsen solgt til

Guttorm Nilsen 1858—74. F. 1797 på en pl. u. Herre-Skjelbred, d. 1880. G. 1) m. Kirstine Jansdtr., d. 1864, 74 ½ år gl. 5 barn nevnes, 1 d. liten; de øvrige var: 1. Nils, f. 1818. 2. Johan, f. 1821. 3. Berte Sofie, f. 1824, g. 1859 m. Søren Olsen, Slettingdalen, f. 1823 på Gjermundrød. 4. Elen Andrea, f. 1827, g. 1) 1855 m. Jakob Nilsen, Svindalen, f. ca. 1832 på Li i Lardal; g. 2) 1866 m. em., husm. Gunder Nilsen Nordkveld-Moen i Hedrum, f. 1832. G. 2) 1869 m. enke Anne Kirstine Amundsdtr., f. 1825 på Ø. Gjermundrød, d. 1883. Barn: 5. Johan Anton, f. 1869, se ndfr. Guttorm overdro i 1874 bruket til sin umyndige sønn Johan Guttormsen, som senere flyttet til Skarsholt (se d.g., bnr. 10, Vinterrønningen) og i 1894 for kr. 800 solgte Åsen til

Hans Jakob Olsen 1894—98. F. 1843 på Rambo i Hvarnes, tidligere husm. i Ambjørnrød, d. 1898. G. 1) 1869 m. Maren Olea Mathiasdtr., f. 1843 i Ambjørnrød, d. 1885. Barn: 1. Karl Johan, f. 1869, omkom antagelig ved hvalfangerskipet «Piscator»s forlis i 1900. 2. Karen Olava, f. 1871. 3. Mathias, f. 1876. 4. Julius Martin, f. 1880. 5. Hans Olaf, f. 1883. G. 2) 1887 m. Anne Katrine Pedersdtr., f. 1851 i Svindalen, d. ca. 1927. Barn: 6. Marie, f. 1888. 7. Karoline, f. 1891. Ved skifteskjøte av 1928 ble bnr. 3 for kr. 2300 solgt til lærerinne Mathilde Kjærås. Etter dennes død i 1935 gikk parten over til arvingene, som i 1937 for kr. 3600 solgte videre til medarving lærerinne Anna Kjærås; Mathilde og Anna Kjærås's personalia, se Kjærås, bnr. 5. Anna Kjærås solgte igjen 1956 for kr. 4000 til

Thorvald Vestby 1956—68. F. 1901, skogsarb., ug. Hadde tidligere Stein, bnr. 2 (s. d.). Eier en part av Ø. Nøklegård (Rønning), hvor han nå bor. Bnr. 3 ble i 1968 solgt til Odd Gleditsch, Sandefjord. I 1974 overtatt av Odd Gleditsch d.y., Thomas, Bjørn Ole og Anne Cecilie Gleditsch.

Et riss med grunnplan av den gamle stua i Våtåsen, se Kulturbindet, s. 417, — Bnr. 3 utgjør ca. 8 mål, derav ca. 4 mål dyrket jord.


Bruksnr. 4 (skyld 22 øre)

Utskilt 1854 fra bnr. 2 og 1858 av Ole Amundsen solgt til Anders Halvorsen Ambjørnrød, eieren av gnr. 58, bnr. 7, som bnr. 4 senere følger. I 1922 utskiltes bnr. 16 (Påleteigen), s. d.

Bnr. 4 hadde i 1863 14 mål jord, de holdt 1 ungfe, sådde ½ t havre og satte 1 t poteter.


Bruksnr. 5, Langevannstua (skyld 2 øre)

Utskilt 1867 fra bnr. 2 og solgt til

Paul Jensen 1867—1905. Kom hit fra Øvre Ambjørnrød (se Torp, bnr. 3). F. 1820 i Ambjørnrød, skog- og jordbruksarb., d. 1905. G. 1) 1855 m. Inger Gurine Johannesdtr., f. 1827 i Sagstua u. Stein, d. 1867. 4 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Inger Johanne, f. 1855, g. 1878 m. snekker Paul Arnesen S. Steinsholt (Bråten) i Lardal. 2. Martinius, f. 1859, sjøm., g. 1885 m. Johanne Karoline Johansdtr., f. 1858 på Tolsrød. 3. Edvard, f. 1863, sjøm., g. 1888 m. Anna Sofie Eriksdtr. Kleppanmoen, f. 1863; de kom til Skalsberg i Ramnes, deretter til Vollen i Slagen og derfra til Store Oseberg i samme sogn. G. 2) 1876 m. Karen Andrea Andersdtr., f. 1832 på Gallis-pl. Hun kardet, spant og strikket votter, strømper og tørklær, som hun gikk rundt og solgte. Karen røkte krittpipe med skråtobakk og var svært flink til å fortelle. Hun overlevde sin mann; ingen barn i dette ektesk.

Sammen med dem her bodde, iallfall fra 1891 til sin død 1906, den svenskfødte Ulrikke Olufsdtr., som hadde vært g.m. sjøm. Kristian Eriksen fra Holmen (se Stålerød, bnr. 6, hvor alle personalia finnes).

Følgende eier var visstnok Andreas Trolldalen (personalia, se Trolldalen, bnr. 7), men han bodde jo ikke her. Den som flyttet inn etter Paul Jensen var vel Ole P. Gundersen (personalia, se Rolighet (Torp, Husmenn)), som bodde her i mange år. I 1949 kjøpt av Ole F. Bergan, Tønsberg. I 1957 for kr. 25 000 kjøpt av Tønsberg Jern- og Metallarb.forening, som i 1965 solgte til D.N.T.U. «Vårbrudd» v/Ragnar Evensen og Yngve Mørk, Sandar.


Bruksnr. 6 (skyld 5 øre)

Utskilt 1871 fra bnr. 1 og solgt til Jørgen Jakobsen, eieren av bnr. 7 (s. d.), som bnr. 6 senere følger.


Bruksnr. 7 (skyld mark 2,94)

Kalles Sø'istua.

Kristen Eriksen (se ovfr. Bruk 2 a) solgte i 1841 sitt bruk samt part i V. Hallenstvedt og sagfossen til sønn

Jørgen Kristensen 1841—52. F. 1815, d. 1852, g. 1848 m. Elen Olea Olsdtr. Torp, f. 1821, d. 1907. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: Karen Olava, f. 1850, g. 1873 m. Edvard Abrahamsen Ådne, eier av bnr. 1 (se ovfr.). Jørgen kjøpte i 1845 fra V. Hallenstvedt også en part i sag- og kvernebruket. Enken giftet seg igjen 1856 m.

Jørgen Jakobsen 1857—94. F. 1813 på Døvle, d. 1894. Jørgen hadde tidligere noen år hatt bnr. 3 på Lerskall (s. d.). Jørgen og Elen Olea fikk en sønn som d. liten. I 1871 ble bnr. 6 (s. d.) kjøpt fra bnr. 1. Fra bnr. 7 ble i 1864 utskilt den annen del av bnr. 9 (s. d.), og i 1876 ble utskilt bnr. 10 (s. d.). Etter Jørgens død hadde enken Elen Olea Olsdatter gården noen år. I 1898 ble bnr. 14 (s. d.) kjøpt fra bnr. 1. Ca. 1899 ble bnr. 6, 7 og 14 for kr. 2000 solgt til Edvard A. Hallenstvedt, eieren av bnr. 1, som ved skjøte tgl. 1901 solgte videre til sønn

Ingvald E. Hallenstvedt 1901—15. F. 1878, d. 1950, g. 1895 m. Hella Andrea Abrahamsdtr. V. Flåtten, f. 1879, d. 1953. Selv bodde han på Hallenstvedt bare til ca. 1904, hadde så to—tre år Ø. Flåtten, bnr. 1 (s. d.), var deretter forskjellige steder på Tjøme og i Sandar. 1917—21 bodde han på Tveitan i Sem og eide omtrent samtidig et bruk på Røren i Slagen. Fra 1931 forpaktet han Ramdal bnr. 1, på Nøtterøy, og eide det fra 1947 til sin død. 15 barn, hvorav 14 vokste opp: 1. Einar Jørgen, f. 1896, d. 1960 på Ramdal, ug. 2. Karen Olava, f. 1898, g.m. maskinist Thoralf Hagberg, f. 1894 i Sandefjord; bopel Sandar. 3. Inga Sofie (tvilling), f. 1900, g.m. montør Trygve Aker, Sem, f. 1897. 4. Astrid Susanne, f. 1900, g.m. pølsemaker Petter Marinius Åserud, f. 1853 i Skoger; bor i Sem. 5. Arnt, f. 1903, overtok Ramdal etter faren. 6. Kristian Arthur, f. 1904, sjåfør, g.m. Kirsten Evensen, f. 1913 i Tønsberg; bor i Slagen. 7. Ingvald, f. 1906, rørlegger, g.m. Vivian Eriksen, f. 1919 i Tønsberg; bopel S. Smidsrød på Nøtterøy. 8. Ragnhild, f. 1908 på Rød på Tjøme, g.m. sjåfør Hans Oluf Gundersen, f. 1913 i Larvik; bor Munkerekka, Nøtterøy. 9. Sigurd, f. 1910 på Haug på Tjøme, d. 1981, maskinist, g.m. Jennie Margaret Bain fra Plymouth i England, f. 1910; bopel Ramdal. 10. Borghild, f. 1913 på Solvang på Tjøme, g.m. skipsfører Lars Larsen Bjerkeli, f. 1897; bor i Sandar. 11. Hjørdis, f. 1914 på Fadum i Sem. 12. Solveig, f. 1916 på Østerøya i Sandar, g.m. skipsfører Karl Gundersen fra N. Smidsrød på Nøtterøy, f. 1915; bor på Ramdal. 13. Håkon, f. 1918 på Tveitan i Sem, bryggeriarb., g.m. Else Marie Andersen, f. 1921 i Tønsberg. 14. Elsa Marie, f. 1920 på Tveitan, g.m. rørlegger Olaf Henry Krognes, Tønsberg, f. 1915. — Ved skjøte tgl. 1915 ble bnr. 6, 7 og 14 for kr. 13 000 solgt til

Johan H. Stålerød 1915—48. F. 1886, d. 1969, g. 1910 m. Hilda Olette Larsdtr. Sjue, f. 1882 på Store-Dal, d. 1969. 3 barn: 1. Henrik, f. 1911, se ndfr. 2. Magnhild, f. 1913, g. 1939 m. murer Ola Stenberg, f. 1910 i Elverum, d. 1979; bosatt Fevang, Sandar. 3. Anlaug, f. 1916, parktante, g. 1944 m. tømmerm. Emil Andersen Wivestad, f. 1914 i Ramnes; bor i Horten. Ved siden av gårdsbruket drev Johan Stålerød i alle år med kjøring av ved og materialer, særlig planker, til Tønsberg, og han var nok den siste i Andebu som kjørte vedlass til byen. Han var også en dyktig skogskjører og hadde et uvanlig lag med hester. (Art. av Johan Liverød i Tbg. Blad til 80-års-dagen, i novbr. 1966.) I 1925 ble utskilt bnr. 17 og i 1947 bnr. 19 og 20 (se disse nr.). Ved skjøte tgl. 1948 overdro Johan Stålerød gården for kr. 25 000 til sønnen
Østre Hallenstvedt bnr. 7, Søistua

Henrik J. Stålerød 1948—74. F. 1911, d. 1974, hvalf. og gbr., g. 1933 m. Berta Sofie Aadne, f. 1908. 6 barnr 1. John Oddvar, f. 1935, se ndfr. 2. Åge, f. 1941, se bnr. 19. 3. Inger Johanne, f. 1944, g.m. lærer Kåre Hotvedt fra Andebu, f. 1941; bosatt Prestegårdsfeltet. 4. Anne Helene, f. 1946, g.m. ekspeditør Thorbjørn Gjermundrød, f. 1940; bosatt Askjemfeltet. 5. Dagrun, f. 1947, g.m. vei-arb. Arne Hansen fra Sandar, f. 1942; bosatt Prestegårdsfeltet. 6. Bernt, f. 1950, sjåfør, g.m. Sølvi Frydenlund fra Nøtterøy, f. 1959; bor Feste 25 av Andebu pgd. I 1974 ble gården overtatt av sønn

John Oddvar Stålerød 1874—82. F. 1935, d. 1982, g.m. Liv-Kari Hogsrød fra Stokke, f. 1943.

Bnr. 6, 7 og 14 har en samlet matrikkelskyld på mark 3,77. Gården har 90 mål jord og ca. 300 mål blandingsskog, beliggende nord for husene. Nestforrige eier ny dyrket 15 mål. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Det gl. framhuset brant, nytt bygd 1916, uthus bygd ca. 1890, bryggerhus med vogn-skjul, vedskjul. Vann innlagt fra ca. 1920. Har hatt hestevandring, senere anskaffet el. motor. Treskeverk kjøpt ca. 1926.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 6 kuer, 6 ungdyr, 2 griser, 15 høns.

Bruksnr. 8 (skyld mark 1,61)

Kalles Nordigården.

Kristen Eriksen solgte i 1826 halvparten av Bruk 2 (s. d.) til eldste sønn

Erik Kristensen 1826—47. F. 1801, d. 1883 på Stålerød. G. 1) 1825 m. Else Ingebretsdtr. Torp, f. 1801, d. 1836. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Berte Marie, f. 1826, g. 1848 m. Johan Sørensen Ødegården, se ndfr. 2. Kristian, f. 1832, g. 1875 m. Berte Nilsdtr. Skorge, f. 1837 i Skjee; se Skarsholt, bnr. 6. G. 2) 1837 m. Idde Olsdtr., f. 1807 i Vegger, d. 1882 på Stålerød. 5 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 3. Elen Sofie, f. 1837, g. 1865 m. Ole Kristoffersen Stålerød (se d.g., bnr. 1). 4. Abraham, f. 1842. 5. Hans Kristian, f. 1844, d. 1856. 6. Berte Andrine, f. 1846, d. 1855. Erik Kristensen flyttet til Vinterrønningen (Skarsholt, bnr. 10), s. d., og solgte bnr. 8 i 1847 til Hans Nilsen, som i 1850 solgte videre til Johan Sørensen. Denne skilte i 1851 ut en liten parsell til bnr. 2, i 1854 en del som inngikk i det senere bnr. 9 (s. d.), og solgte i 1859 en betydelig part til Andreas Abrahamsen (se ndfr.). Han flyttet til Ødegården (se d.g., bnr. 3, hvor personalia finnes) og solgte i 1859 bnr. 8 til

Jakob Jørgensen 1859—71. F. 1826 på Nes (se d.g., bnr. 7), d. 1888 i Dalen, g. 1859 m. Elise Andrine Hansdtr. fra Lien, f. 1839, d. 1883. Barn: 1. Jørgen, f. 1859, skredder, se Langemyr (Svindalen, bnr. 1). 2. Andrine Martine, f. 1862. 3. Hans, f. 1864, skredder, se Dalen (Trolldalen, bnr. 3, hvor personalia finnes). 4. Karen Andrea, f. 1866. 5. Elise Marie, f. 1868, g. 1) 1890 m. skomaker i Sem Jørgen Andreassen Ring, f. 1862 i Sverige; g. 2) 1903 m. hvalf. Samuel Kristiansen, f. 1870 i Stein (sønn av Kristian Eriksen Holmen og h. Ulrikke). 6. Ingvald Anton, f. 1876, omkom 1900 ved skipsforlis utenfor Ålesund; ug. 7. Josefine Andrine, f. 1878. 8. Anette Marie, f. 1881, g. 1905 m. Olaf S. Skatvedt, Langebrekke (se d.g., bnr. i). 9. Elise Andrine, f. 1883. Ved auksjonsskjøte av 1871 ble bnr. 8 solgt til

Andreas Abrahamsen 1871—88. F. 1818 på Langemyr i Ramnes, d. 1899, g. 1850 m. Anne Helene Helliksdtr. V. Hallenstvedt, f. 1822, d. 1900. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Elen Andrine, f. 1854. 2. Anne Sofie, f. 1857, g. 1886 m. gbr. Hans Abrahamsen Gran (se d.g., bnr. 11). 3. Hans, f. 1860, se ndfr. 4. Andris, f. 1864, se bnr. 11 og V. Hallenstvedt, bnr. 1 m.fl. Andreas hadde allerede i 1859 av Johan Sørensen fått kjøpt en betydelig part (Lnr. 178 d, 52 mål jord og en del skog) og i 1871 og 75 av Jakob Jørgensen henholdsvis et mindre jordstykke og et lite jordstykke, og fra V. Hallenstvedt hadde han i 1854 kjøpt et stykke på 12 mål jord og noe skog; alt dette ble i 1880 formelt sammenføyd med bnr. 8. I 1888 delte Andreas gården mellom sønnene Hans og Andris. Andris fikk den nyutskilte del, bnr. 11 (s. d.), mens Hans overtok resten av bnr. 8.

Hans Andreassen 1888—96. F. 1860, d. 1896, g. 1887 m. Martine Johansdtr. Ødegården, f. 1860, d. 1933. Barn: 1. Andreas, f. 1890, se ndfr. 2. Hilda Marie, f. 1892, d. 1903. Etter Hans' død satt enken Martine Hallenstvedt i uskifte. Hun var en av de siste bakstekoner i Andebu. I 1912 ble gården for kr. 7000 + opphold overtatt av sønnen

Østre Hallenstvedt bnr. 8, Nordigården

Andreas Hallenstvedt 1912—73. F. 1890, d. 1977, g. 1912 m. Hanna Johansdtr. Granasne, f. 1882, d. 1954. 4 barn: 1. Henny Sofie, f. 1913, g. 1936 m. Olav Vegger, V. Hotvedt (se d.g., bnr. 19). 2. Hans, f. 1914, d. 1966; ug. 3. Einar, f. 1916, se ndfr. 4. Erling, f. 1921, hvalf., se Ådne, bnr. 1. Andreas Hallenstvedt kjøpte i 1957 også bnr. 11 (s. d.) samt «Guttedalen» unna V. Hallenstvedt. Eiendommene ble i 1973 overtatt av sønn

Einar Hallenstvedt 1973—. F. 1916, gbr. og lastebileier, g.m. Tordis Brudal fra Andebu, f. 1925.

Bnr. 8 har 50 mål jord og 100 mål skog, mest barskog, og beliggende nord for husene. Skogen har vært brukt til hamn. Forrige eier nydyrket ca. 20 mål og drenerte hele gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Har vært humlehage på en knatte syd for uthusene. Bebyggelse: Framhus bygd 1889, nå restaurert, uthus helt ombygd 1954, bryggerhus, garasje, smie (sammen med bnr. 11). Har hatt hestevandring, el. motor siden 1922. Treskeverk fra 1938.

Marknavn (i innmarken): Øgårdstrae, Sommærsfjøsløkkæ, Hytteløkkæ (et nybrott), Kyrløkkæ, Dompen, Himetrae. (I utmarken): Tranomkøllen, Bakkevanns-fjellstykke.

Antikviteter: 2 gl. kister, hvorav 1 rosemalt.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 4 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 18 høns. Avling: 1600 kg hvete, 6000 kg havre, 3000 kg poteter.

Bruksnr. 9, Langevannstykket (skyld 37 øre)

Den ene del av dette skogstykke ble i 1854 utskilt fra bnr. 8 og av Johan Sørensen solgt til Kristoffer Pedersen V. Hallenstvedt; den annen del ble utskilt 1864 fra bnr. 7 og av Jørgen Jakobsen solgt til samme kjøper. Denne solgte igjen i 1870 til Daniel Kristoffersen. I 1876 ble bnr. 9 ved auksjonsskjøte solgt til Hallenstvedt-oppsitterne Jørgen Jakobsen og Edvard Abrahamsen. Førstnevnte skjenket sin halvpart ved gavebrev (verdi kr. 500) til Anton og Ingvald Edvardsen. Disse og faren Edvard solgte skogstykket ved skjøte tgl. 1908 for kr. 3000 til fabrikkeier G. Jansen, Sem, som i 1911 for kr. 4000 solgte videre til banksjef Lars Klaveness, Sandefjord. Bnr. 9 ble i 1946 sammenføyd med bnr. 15 (Trollheim), s. d., som det senere følger. — Bnr. 9's areal: ca. 100 mål.


Bruksnr. 10 (skyld 84 øre)

Utskilt fra bnr. 7 i 1876 og solgt til Edvard A. Hallenstvedt, eieren av bnr. 1 (s. d.), som parten senere følger.


Bruksnr. 11 (skyld mark 1,60)

Fradelt bnr. 8 i 1888 og av Andreas Abrahamsen solgt til sønn

Andris A. Hallenstvedt 1888—1936. F. 1864, d. 1939. G. 1) m. Hella Andrea Amundsdtr., f. 1869 i Hvarnes, d. 1902. 2 barn: 1. Andrine, f. 1897, se V. Hallenstvedt, bnr. 13 og 14. 2. Anton, f. 1899, se ndfr. G. 2) 1905 m. Amalie Henriksdtr. Trollsås, f. 1862 i Hedrum, d. 1929; ingen barn i dette ektesk. Andris Hallenstvedt kjøpte i 1908 og la inntil gården et mindre bruk på V. Hallenstvedt (gnr. 51, bnr. 1, 5 og 6, s. d.).
Østre Hallenstvedt bnr. 11
Han var meget virksom i indremisjonsarbeidet. Var kjent for sine store legemskrefter. Det fortelles at han kunne holde to soldat-geværer i munningen på strak arm framover, med det tredje geværet lagt tvertover skjeftene. Ved skjøte tgl. 1936 solgte Andris Hallenstvedt bnr. 11 og gnr. 51, bnr. 1, 5 og 6 til sønnen

Anton A. Hallenstvedt 1936—57. F. 1897, ug. Overtok faktisk gårdsdriften allerede i 1929. Han kjøpte i 1954 fra V. Hallenstvedt parten «Guttedalen». Ved skjøte tgl. 1957 solgte han bnr. 11 og «Guttedalen» for tils. kr. 40 000 til Andreas Hallenstvedt, eieren av bnr. 8, som bnr. 11 senere følger. Anton A. Hallenstvedt bor nå på V. Hallenstvedt, bnr. 1 (s. d.).

Bnr. 11 har 80 mål jord og ca. 150 mål skog, mest barskog, og beliggende nord for husene. Skogen har vært brukt som hamn. Grasfrø avlet på gården. Bebyggelse: Framhus glt., vognskjul, smie (tidligere sammen med bnr. 8). Uthusbygningen og bryggerhuset er nå revet. Har hatt hestevandring; el. motor anskaffet 1921. Hatt ½ i treskeverk.

Marknavn (i innmarken): Setoæ, Guttedæln, Engæ, Hølmæne; (i utmarken): Innunder, Jakobs myr.

Antikviteter: 1 skap fra 1825, 1 gl. kiste.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 6 kuer, 2 ungdyr, 1 gris. Avling: 1600 kg hvete, 1400 kg havre, 2000 kg poteter.

Bruksnr. 12 (skyld 9 øre)

Dette skogstykke ble utskilt 1894 fra bnr. 1 og for kr. 1200 solgt til godseier

F. W. Treschow. Hjemmel videre til godseier F. M. Treschow og i 1952 til sønn G. A. Treschow.


Bruksnr. 13, Vinkjelderen (skyld 1 øre)

Utskilt 1894 fra bnr. 2 og av Jakob Olsen Stein for kr. 120 solgt til

Ole Olsen 1894—1912. F. 1839 i Stokke, jord- og skogbruksarb., d. 1912; ug. Hans søster, Andrine Olsdtr., f. 18 51, styrte huset for ham.

Arvingene etter Ole solgte i 1913 for kr. 950 til Olaf Torgersen Bakke (personalia, se Bakke, bnr. 5), som i 1921 avhendet parten for kr. 3000 til Gullik Jensen jr., Tønsberg. Dennes konkursbo solgte igjen s.å. bnr. 13 og gnr. 58, bnr. 20 for tils. kr. 4500 til kontorsjef Johnny Jørgensen, som i 1932 solgte de to parter for kr. 3200 til Sigurd Wang. Denne avhendet i 1940 partene for tils. kr. 7500 til Øivind Svendsen. I 1955 som gave (verdi kr. 10 000) tilskjøtet Øivind Svendsen jr. og Bodil Svendsen. I 1965 gikk de to parter over til Bodil Svendsen, i 1974 til Petter og Jacob Myhre. — Hyttetomt.


Bruksnr. 14 (skyld 78 øre)

Utskilt 1898 fra bnr. 1 og etter et par eierskifter solgt i 1901 til Ingvald A. Hallenstvedt, eieren av bnr. 7, som bnr. 14 senere følger.


Bruksnr. 15, Trollheim (skyld 61 øre)

Bnr. 15, som omfatter et skogareal på ca. 200 mål samt hytte, ble utskilt 19n fra bnr. 1 og 10 og solgt til banksjef Lars Klaveness, Sandefjord. I 1946 ble hermed sammenføyd bnr. 9 (Langevannstykket), s. d. Ved skjøte tgl. 1951 fra L. Klaveness og hustrus dødsbo ble bnr. 15 og 9 solgt til Ester Hesselberg, som i 1959 solgte videre til Lars Magnus Hesselberg. I 1974 ble de to parter overtatt av Susanne, Ivar og Alexander Hesselberg.


Bruksnr. 16, Påleteigen (skyld 2 øre)

Utskilt 1922 fra bnr. 4 og solgt til Hans Halvorsen Ambjørnrød; personalia, se Torp, bnr. 3, som bnr. 16 senere følger.


Bruksnr. 17, Fjellhaug (skyld 3 øre)

Utskilt 1925 fra bnr. 7 og solgt til Thor geir Mathisen (personalia, se Vegger, bnr. 1). Han solgte ved skjøte tgl. 1939 for kr. 7200 til

Henrik Grindlia 1939—55. F. 1904 i Gjerpen, hvalf., sjåfør, d. 1955, g. 1929 m. Inga Stålerød, f. 1902. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: Jon Kristian, se ndfr. I 1969 overdro enken bnr. 17 til sønnen

Jon Kristian Grindlia 1969—. F. 1942, lastebileier, g.m. Anne Marie Fadum fra Sem, f. 1942.


Bruksnr. 18, Vestaly (skyld 5 øre)

Utskilt 1941 fra bnr. 2 og solgt til Øivind Svendsen. Senere eier Olav Stein, deretter Petter Pettersen. Parten følger Stein, bnr. 1.


Bruksnr. 19, Fjell (skyld 40 øre)

Utskilt 1947 fra bnr. 7, hvis eier Johan H. Stolerød holdt av bnr. 19 for seg da han solgte bnr. 7 til sønnen Henrik. I 1967 overtatt av sistnevntes sønn

Åge Stålerød 1967—. F. 1941, maskinfører, g.m. Inger Lise Aas fra Sem, f. 1948.


Bruksnr. 20, Husebakken (skyld 1 øre)

Utskilt 1947 fra bnr. 2 og solgt til Rudolf Falleth. Senere eiere: 1963—67 Marith Falleth Jacobsen og Inger Holtan, fra 1967 Marith Falleth Jacobsen.

Om husmenn på Ø. Hallenstvedt, se slutten av V. Hallenstvedt.



Et sagn om huldra

For lenge siden gikk ei jente rundt på gårdene og tok imot ull til spinning. Når ulla var spunnet, kom hun tilbake og leverte garnet. Ingen kjente henne.

Så var det engang en gutt som fikk høre vakker sang oppe på Bakkevannsfjellet. Da han lurte seg dit opp for å se hvem det var, fikk han se at det var ei huldre, og da kjente han henne igjen som den som gikk rundt med garn. Hun satt på fjellknatten og spant med håndtein som hun slapp utfor fjellveggen. En gang rauk tråden, og da hadde håndteinen slik fart at den gikk tvers over vannet (Bakkevannet) og borra et rundt hull i berget før den stoppet. (Etter Karen Lykkja.)