Østre Flåtten

Fra Andebu bygdebok (test 5)
Hopp til: navigasjon, søk

15 Østre Flåtten


Navnet uttales flå'tten og skrives i 1464 til Flottennæ, 1575 og 1604 Flottenn, 1723 Flaatten med Hogsrøed, 1801 Flaaten, 1865 og senere Flaatten, Flåtten. Navneformen i dag er iflg. Rygh NG bestemt form dativ og betyr «den flate strekningen». Finnes også i Lardal.

Hogsrød (utt. hå'kksre) går iflg. Rygh tilbake på et gammelt Haugsrud; navnet finnes også i Stokke. Christopher Hale (Place-Names) mener det snarest må komme av mannsnavnet Haukr.

Bålag: Andebu prestegård, Ødegården, to Kullerødgårder, Bakken, Nordre Haugan, Sukke, Moland, Hogsrød, Haugtuft, Åsly, Skjeggerød, Rønningen, Solvang. For bnr. 3: Nedre Hogsrød, Skjeggerød, Sukke, Moland og Østre Flåtten.

Skylden. Var i gammel tid fullgård med skyld 3 bpd. smør; underbruket Hogsrød, kalt «en skogsløkke» (senere et «engestykke»), hadde skyld 4 skill., senere 3 mk. smør. I 1667-matrikkelen settes Østre Flåtten for halvgard, og skylden blir 3 bpd. 3 mk. smør, hvorav de 3 mk. gjelder Hogsrød. 1838: 7 daler 1 ort 9 skill. 1888 og 1904: 13 mark 3 øre.




Matrikulerte bruk.

  • 1838: 4.
  • 1888: 5.
  • 1904: 8.
  • 1950: 14.

Antall personer.

  • 1711: 3 («1 Dreng og 2 Piger»).
  • 1801: 17.
  • 1845: 30.
  • 1865: 28.
  • 1891: 32.

Andre opplysninger.

  • 1661: Ingen skog.
  • 1667: Brukes av sognepresten, hr. Peder, og nesten det hele er utlagt til eng. Skog bare til brenne og gjerdefang. Intet rydningsland. Pålagt å plante humlehage.
  • 1723: Skog til husfornødenhet og noe sagtømmer. Fehavn hjemme. Middelmådig jordart, til dels våtlendt.
  • 1803: Ikke helt nok skog til husbehov, havnen skral.
  • 1820: Skog noe til salg, havn til behov.
  • 1865: Jorda mest av middels beskaffenhet. Havn tilstrekkelig på hovedbruket, noe lite i Hogsrød og Moland. Nok skog til husbruk på hovedbruket, for lite på de øvrige bruk. Av skogsprodukter av gran, furu og bjørk kan hovedbruket årlig selge for 24 ½ spd.


Sag og kvern

Et diplom fra 1464 (DN III, s. 629) omtaler at Hav og Orm Taraldssønner til Rolv Torgeirsson har solgt et damstøe fra Lien (eller fra Li ved Stulen?) tilbake til Flåtten til bruk ved en demning.

Flåttensaga nevnes første ganger 1612 og 1615, det heter da at den står «øde», likeså i 1645. Men i 1661—62 er det skåret tils. 1560 bord, og saga skatter så mye som 7 rdl. Ved sagbruksforordningen i 1688 kom den blant de «reduserte» sager. Likevel hevder den seg etter hvert bra: i 1720 skjæres det 720 bord og i 1724 hele 2140 bord. I 1741 fikk gården sagbevilling på 1440 bord årlig skur.

I 1645 er det i Flåtten-fossen en liten «skvett-mølle». I 1723 nevnes både sag og kvern (mølle) på Flåtten, og Stulen har part i begge. Skylden var for Flåttens halvdel 1 ½ lispd. tunge. I 1816 er det besiktelse av saga. Det heter at saga har ett blad. Vassdraget gir fullt vann vår og høst, men ikke om vinteren, for der er intet fall til denne sag, og derved forårsakes at den ises opp. Skogen er av beskjeden vidde, men tålelig god. Haugan leverer dessuten noe tømmer, og også ellers kan det slenge litt, men ikke noe av betydning, «da her gives sag på sag sågodtsom». I betraktning av at der kan leveres litt fremmed tømmer, satte lagrettet kvantumet til 11 tylfter årlig.

I 1820 omtales også sag og kvern. Nordre Haugan har da (og også senere) fri skur og maling i Flåtten sag og kvern, og Stulen har fortsatt rett til maling på Flåtten-kverna. I 1865 heter det fremdeles at gården har andel i vannfall. I 1876 skulle brukeren Kristen Nilsen flytte sitt møllebruk noe lenger nedmed elva og fikk da av departementet tillatelse til å anbringe en demning for møllebruket på Flåtten, slik at dens ene ende kom til å støtte seg til et fjellstykke på plassen Kullerød u. Andebu pgd.

Både saga og mølla er nå forlengst revet, og dammen er borte.

Østre Flåtten nevnes som dragonkvarter i 1750- og 60-åra.


Eiere

Flåtten settes i stiftsboken 1575 som underbruk under prestegården; om prestebordet på den tid også eide gården, vet vi ikke, men ca. 1580 ble den kjøpt av en Oluf Trulssøn og gikk fra ham i arv til datteren Guri Bastø, en av de største eiendomsbesittere i Borre på den tiden. Hun solgte igjen ca. 1600 Flåtten til lensherre Fredrik Lange (se dom av 7/8 1607 i Norske Herredags-Dombøger 2. rekke, 7, bd. 1, s. 57—58 og Borre Bygdebok, s. 400—01). Om prestebordet fortsatt hadde bruksretten, er uklart. I 1625 eide Gunde Lange 1 bpd. 6 mk. smør i Flåtten, restparten tilhørte Søren Torp. Ved skiftet etter Søren i 1641 ble lodden utskiftet, og arvingene solgte. I 1649 står Preben von Ahnen som eier av hele gården, men alt året etter er Ida Lange blitt eneeier. I 1661 har så sogneprest

Jens Skabo kjøpt Flåtten. Etter hans død 1664 var det en kort tid enkesete, men da enken giftet seg med den nye sogneprest Christianstad, kom gården til å tilhøre denne. Han drev selv gården sammen med underbruket Hogsrød, og den mulige tvist om prestebordets bruksrett falt da vekk. Flåtten med Hogsrød, som avlsgård under prestegården, ble nå i prestefamiliens eie helt til midten av 1700-tallet. Deretter var oppsitterne selveiere. Se ellers under Brukere.



Brukere

I 1593 og 95 heter brukeren Svend. Deretter følger fram til ca. 1622 Peder, antagelig g.m. Søren Torps datter Hilleborg; det må være deres sønn Svend Pederssøn som senere bor på Ådne. Neste leilending er Erland Sørenssøn fra Torp, til 1633, da han døde. Minst 4 barn, hvorav 2 døde små. Enken er så oppsitter til 1638, så følger Jens til ca. 1655, visstnok g.m. enken.

Fra ca. 1655—65 er det to leilendinger her, Anders og Ole. Anders, som visst hadde vært Jens' medbruker en tid, fikk i tiden 1641—66, 8 barn, hvorav 6 døde små. Ole hadde datteren Anne.

De følgende 70—80 år er nå Flåtten underbruk under prestegården og brukes av prestefamilien, som selv eier gården. I denne tiden bor det bare tjenerskap på Flåtten. I 1711 oppga sogneprest Pedersen at det på avlsgården Flåtten bare holdtes «1 Dreng og 2 Piger». Eiere var i denne tiden sogneprest Christianstad til 1703, sønnen sogneprest Jens Pedersen 1703—15, dennes enke Karen Winther 1715—41, løytnant Joseph Frederik Rothe (som bodde på Askjem) 1742—46. Flåtten ble i 1741 taksert til 350 rdl. I 1746 solgte løytnant Rothe Flåtten for 512 rdl. til

Kristen Knutsen 1746—68, som bosatte seg på Flåtten og altså ble selveier. Var fra Vegger, f. 1704, d. 1768. G. 1) 1745 m. Marjitte (Marte) Tollefsdatter Berg i Andebu, d. 1750, 25 år gl. 2 barn: 1. Knut, f. 1747, se ndfr. 2. Sibille, f. 1750, g. 1770 m. em. Mikkel Torstensen Torrestad i Sandar; hun døde straks etter. G. 2) 1752 m. Else Kristensdatter fra Kleppan i Andebu. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 3. Kristen, f. 1753, g. 1780 m. Sibille Kristensdatter Saga; de hadde gård på Berg i Høyjord (se d.g.). 4. Mikkel, f. 1755, d. 1779. 5. Ingebret, f. 1758. 6. Isak, f. 1762, d. 1794 på Bøen, ug. 7. Kristine, f. 1769 (etter farens død), g. 1790 m. Halvor Gundersen; de kom til Prestegården.

Kristen lot kort etter kjøpet, i 1746, holde besiktelse og takst over eiendommen. Vi gjengir nedenfor det vesentligste av forretningen:

Framhusene. De består av

1 stue, med vinduskarmer i og i hver 2 vinduer, samt en skorstein og en dør som befantes å være gammel og brøstfeldig, samt uduelig til stue heretter, men den kan repareres og innrettes til bryggerhus. Særlig behøver taket forbedring samt reisningsved på vestre side, som vil koste med arbeidslønn på eget kosthold 2 — 0 — 00

1 bu (dvs. stabbur) på nordsiden av samme stue, ny oppbygd, i god stand, unntagen taket (det er bare forsynt med enkeltbord), som trenger 50 bord 2 — 0 — 00

Til vedskuret, som tas av samme bord, samt til tekningen, trenges 50 dobbeltnagler 0 — 0 —16


Arbeidslønn på eget kosthold 0 — 3 — 00

Samme bu er bygd på jorden og ikke på stolper, består av 11 omverv, trenger å kledes med 100 bord 3 — 0 — 00

150 dobbelte spiker 0 — 2 — 00

150 enkelte do 0 — 1 — 00

Arbeidslønn på eget kosthold 2 — 0 — 00

Flere framhus fantes ikke, men eieren fremviste en ny framhusbygning, oppsatt på den søndre side. Den er oppsatt med 6 laft og innrettet for 2 over- og 2 underværelser. Taket var forsynt med rød takstein, tatt fra de to nordre lader og låven. Den er ennå bare opptømret og under tekning, og dessuten er en skorstein oppmuret.

Uthusene.

2 lader. På den norderste kant trenges tømmer under å innlegges og reisninger på de tre sider — anslåes med materialer og arbeidslønn 6 — 0 — 00

Den søndre side eller den såkalte søndre lade behøver «tilgning» til gulvet samt småreparasjoner 1 — 0 — 00

Taket over de to lader, som og tekker over nordre låve, er forfallent og forsynt med nytt bord av den nåværende eier, som har brukt taksteinene til den nye bygning — kan derfor ikke ansees til noen taksasjon. Å forferdige låven av nytt vil koste med materialer, arbeidslønn etc. 3 — 0 — 00

Et fehus med trev over og en låve derved kalles «de søndre uthus», ganske uduelig, må oppbygges av nytt, vil koste med materialer, arbeidslønn etc. 24 — 0 — 00

To skørslader, den ene ny, den annen ganske uduelig, vil koste å oppbygge, på eget kosthold 4 — 0 — 00

Flere uthus fantes ikke.

Eieren ønsket husmannsplassens bygninger besiktiget: en stue, et fehus, en låve og lade — i god stand, men behøver ny reisningsved om veggene og taket, item en sval utenfor stuebygningen, etterdi ingen mure — vil i alt koste med arbeidslønn etc. 5 — 0 — 00

Den til gården hørende sag ligger i nordøst fra gården. Den er ganske forråtnet. Den vil koste å oppbygge av nytt med arbeidslønn etc, inkl. reparasjon av den halve dam 21 — 0 — 00

Ved sagen finnes et kvernebrukshus, som er brøstfeldig og innen få år uduelig. Da det ikke til bestandighet kan repareres, er det ansett å oppbygges av nytt og vil koste med arbeidslønn etc 8 — 0 — 00

Gårdens tilliggende jordvei består av muld, don [visst et slags løs og lett jord] og sandjord blandet om hverandre. På åkerlandet kan såes 10 tønner havre uten at noe da kan hvile, men når noe skal legges, da bare 8 tønner, og ingen annen sæd til fordel og nytte. Engelandet befantes meget gjengrodd, så at ikke mer kan avles enn 30 sommerlass høy med 2 hester innkjørt.

                                                   Tilsammen  82 rdl. 2 ort 16 skill.


Da intet mere var påstevnet til å besiktige, begjærte citanten forretningen besluttet, og hva som er passert, beskreven meddelt.

Kristen Knutsen satte opp nye bygninger og reparerte andre. Sogneprest Peder Crøger, som hadde odelsrett til Flåtten, tok i 1761 gården tilbake ved odel for 700 rdl. Kristen bad imidlertid innstendig om å få kjøpt gården tilbake, «da han ikke visste noen annen gård han kunne kjøpe», og han fikk igjen kjøpt Flåtten, nå for 800 rdl. I tillegg måtte han betale 200 rdl. i odelsløsning til sogneprestens sønner, Peder d.y. og Michael Crøger. Det later til at gårdsalget, uvisst av hvilken grunn, har gått om igjen ennå en gang, for i 1766 selger Kristen gården for 1200 rdl. til Peder Crøger d.y. og kjøper den tilbake s.å. for hele 1500 rdl.

I 1768, kort før sin død solgte Kristen 1 bpd. 1 mk. smør ( = ? ) av Flåtten for 500 rdl. til eldste sønn Knut (se Bruk 1) og like etter 1 bpd. 8 mk. for 850 rdl. til Nils Hansen (se Bruk 2). Likeledes i 1768 selger han Hogsrød (se ndfr., Bruk 3) og skiller ut og selger plassen Nedre Moland (se videre bnr. 5), begge på 9 mk. smør og hver ? av Flåtten.

Skiftet etter Kristen i 1769 oppviser et meget stort og verdifullt løsøre, bl.a. 1 sølvstøp og 4 sølvskjeer, 12 rdl.; 2 sølvskjeer, merket L.I.S. og P.C.S., R.I.D., år 1665, 2 ¼ rdl.; 1 sølvstøp m. bokst. C.E.S. (5 lodd), år 1704, 2 ½ rdl.; 2 nye sølvskjeer m. bokst. C.K.S. — E.C.D., år 1759, 2 ¼ rdl.; 1 do, 2 ½ dl. (Støp og sølvskjeer er pantsatt hos Ole Olsen Stålerød for 12 rdl.). Videre 1 kvinnesadel m. rødt sete, 3 rdl. (datteren Sibille hadde en ditto til 4 rdl.); 1 to-etasjes kakkelovn i stuen, 18 rdl.; 1 stueklokke 6 ½ rdl.; 1 brun mannskjole 4 rdl., m.m.m. Dette skulle tyde på betydelig velstand, men ved skiftet var aktiva og gjeld akkurat i balanse; antagelig har den kostbare odelsløsning vært tung å bære. Kristens enke, Else Kristensdatter, giftet seg igjen 1777 m. Kristoffer Olsen fra Prestegården; de bodde på Berg i Høyjord (se d.g., Bruk 1 b).



Bruk 1

Knut Kristensen 1768—71. F. 1747, g. 1768 m. Randi Larsdatter. Han kjøpte 1768 også Nedre Moland, som han solgte året etter. Knut har hatt vanskelig for å klare seg, for i 1771 ble bruket ved off. auksjon for 646 rdl. solgt til Hans Mikkelsen (se ndfr., bnr. 1). I 1779 finner vi Knut på plassen Saga, og i 1794 heter det om ham at hans oppholdssted er ukjent, men «han vanker omkring på bygdene».


Bruk 2

Nils Hansen Skjelland 1768—69. Bodde på Skjelland. Solgte igjen året etter til Hans Mikkelsen (se ndfr. bnr. 1).


Bruk 3, Hogsrød.

Erik Pedersen 1768—83. D. 1783, 52 år gl. G. 1757 m. Mari Kristensdatter fra Skjeggerød, d. 1793, 60 år gl. 7 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Anne, f. 1761, g. 1801 m. em. Amund Kristensen Ambjørnrød. 2. Andrea, f. 1765, d. 1827, g. 1788 m. Johannes Petersen Moland; de var først på Moland (se ndfr., bnr. 5, hvor personalia finnes), deretter ble de husmannsfolk på Vestre Haugan. 3. Peder, f. 1769, se ndfr. Enken giftet seg igjen 1785 m. Kristen Larsen. Hogsrød ble i 1789 for 200 rdl. solgt til sønnen

Peder Eriksen 1789—1826. F. 1769, d. 1826, g. 1791 m. Signe Mathiasdatter Vestre Haugan, d. 1849, 80 år gl. 5 barn, hvorav 1 døde liten; de øvrige var: 1. Erik, f. 1792, se bnr. 4. 2. Mari, f. 1794, d. 1808. 3. Halvor, f. 1799, se ndfr., bnr. 3. 4. Kristoffer, f. 1807, g. 1833 m. Berte Jakobsdatter Skatvedt, f. 1795; personalia, se Skatvedt, bnr. 10. Peder Eriksen eide 1800—04 også Nedre Moland (se ndfr., bnr. 5). Han solgte i 1807 1/s av Hogsrød (3 mk. mør) for 300 rdl. til Kristoffer Hansen (se videre bnr. 4) og beholdt resten selv til sin død (se bnr. 3).


Bruksnr. 1 (skyld mark 4,12)

Østre Flåtten bnr 1

Hans Mikkelsen 1769—82. F. 1756, d. 1832 på Vølen i Stokke. Var fra Askjem. Eide fra 1771 hele hovedbølet (jfr. ovfr.,Bruk 1 og 2). Makeskiftet i 1782 Flåtten til sin bror Nils mot halve Askjem og flyttet etter noen år dit (se d.g., Bruk 1, hvor personalia finnes). Kom senere til Vølen i Skjee.

Nils Mikkelsen 1782—1819. F. 1759, d. 1819, g.m. Elen (Eli) Nilsdatter fra Solli i Sandar. 10 barn, hvorav 5 døde små; de øvrige var: 1. Kari, f. 1789, g.m. Jens Hansen, Bakkehaug møllebruk ved Kristiania. 2. Katrine, f. 1795, g.m. skipper Tollef Tomassen, Bergen. 3. Mari, f. 1798. 4. Nils, f. 1801, overtok gården, se ndfr. 5. Karen Marie, f. 1803. Nils Mikkelsen kjøpte i 1799 også Svebrekke (se Møyland, gnr. 17, Bruk 4). I 1816 solgte han 19 mk. smør av Flåtten til sønnen Nils Nilsen. Ved skiftet etter Nils Mikkelsen i 1819 sto boet i den betydelige netto 1541 spd. Selve gården ble taksert til 700 spd. Sønnen Nils skulle straks overta halve gården, enken Elen Nilsdatter beholde den annen halvdel så lenge hun forble ugift. Hun giftet seg igjen i 1820 m. handelsmann Ole Pedersen Skjeveland, Helleland i Rogaland, og sønnen overtok så det hele samt Svebrekke.

Nils Nilsen 1820—55. F. 1801, d. 1855. G. 1) 1824 m. Katrine Kristensdatter, Bjuerød, d. 1833, 28 år gl. 4. barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Nils, f. 1825, se ndfr. 2. Kristen, f. 1830, se ndfr. 3. Mathias, f. 1833, g. 1855 m. Lovise Marie Akselsdatter Stulen; de kom til Møyland (se d.g., bnr. 2). G. 2) 1834 m. Karen Anne Hansdatter fra Vølen i Stokke, f. 1810, d. 1835. 1 barn: 4. Karen Anne, f. 1835, g. 1855 m. Andreas Andersen Askjem (se d.g., bnr. 2). G. 3) 1838 m. Elen Marie Akselsdatter Stulen, f. 1819. 5 barn sammen, hvorav 4 vokste opp: 5. Elen Karine, f. 1839, g. 1859 m. Ole Olsen Vestre Skorge (Skuggen). 6. Edvard, f. 1842, bodde på Herre-Skjelbred. 7. Olaus, f. 1844, d. 1864 på Herre-Skjelbred. 8. Anton, f. 1851, g.m. Karen Johansdatter; var en tid på Herre-Skjelbred. I 1851 utstedte Nils husmannskontrakt til Jakob Andersen på pl. Saga (se Husmenn). Ved skiftet etter Nils Nilsen ble Flåtten utlagt hans to eldste sønner, Nils Nilsen d.y. og Kristen Nilsen i fellesskap, og i 1858 ble det holdt skylddeling mellom deres to bruk. Imidlertid døde Nils d.y. allerede i 1861, 36 år gl., ugift, og ved skiftet ble hans del utlagt broren Kristen og forenet med dennes del, slik at gården igjen var samlet.

Kristen Nilsen 1862—69. F. 1830 d. 1887. G. 1858 m. enken Elen Andrea Jørgensdatter Vesle-Hotvedt, f. 1820 på Øvre Skjelland, d. 1875. Kristen drev også gården på Hotvedt noen år, til en stesønn overtok. Barn (alle f. på Hotvedt): 1. Nils Anton, f. 1859, se ndfr. 2. Nikolai Kristian, f. 1862, se ndfr. 3. Edvard, f. 1864, se ndfr. Ved skjøte tgl. 1869 overdro Kristen gården til sine tre sønner; men disse var ennå umyndige, og Kristen drev fortsatt gården en god del år.

Nils Anton, Nikolai Kristian og Edvard Kristenssønner var da fra 1869 og utover i fellesskap de formelle eiere av gården. Men Nils Anton døde alt 1876, ugift; hans part ble året etter særskilt skyldsatt (bnr. 2, skyld mark 3,61) og overført til Nikolai Kristian. Også denne døde ganske ung i 1880, ugift; kort før sin død hadde han skjenket all sin eiendom til broren Edvard, som dermed ble eneeier. Bnr. 2 inngikk da i bnr. 1, som fikk en skyld av mark 10,83.

Edvard Kristensen 1880—95. F- 1864, d. 1895, g. 1887 m. Kirsten Martine Kristiansdatter Nordre Haugan, f. 1865, d. 1946 på Gravdal. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Elise, f. 1889, d. 1969, lærerinne ved Gran småskole 1917—54, ug. 2. Kristian, f. 1893, kjøpmann, se Gravdal, bnr. 13. I 1894 ble utskilt bnr. 6, 7 og 8 (se disse nr.). Etter Edvards død flyttet enken Martine til Nedre Moland, se ndfr., bnr. 5. Flåtten ble solgt til

Laurits Johansen ca. 1896—1904. F. 1854 i Skiptvedt, g.m. Berte Marie Samuelsdatter, f. 1854 s.steds. Datteren Maren, f. 1882, hjalp foreldrene i gårdsarbeidet. Ca. 1904 (skjøtet tgl. 1906) ble gården ved auksjon for kr. 14 500 solgt til Ingvald E. Hallenstvedt (personalia, se Østre Hallenstvedt), som ved skjøte tgl. 1908 for kr. 19 000 solgte videre til

Kristian Skifjeld 1908—19. Var fra Gjerpen. F. 1872, g.m. Elise Myren fra Gjerpen, f. 1871. Barn: 1. Lars, f. 1895, sjøm., d. 1916. 2. Eivind, f. 1896, lagersjef, g.m. Solveig Eriksen fra Skotfoss, f. 1899; bopel Skien. 3. Magnus, f. 1898, arb. på Hydro, g.m. Astrid Boyesen fra Skien, f. 1901; bopel Skien. 4. Erling, f. 1902, eksped., g.m. Varda Solbakken, Mefoss, f. 1903; bopel Skien. I 1911 ble utskilt bnr. 9 (Flåttenskogen), s. d. Skifjeld solgte gården i 1919 for kr. 35 000 til

Jørgen Hoksrød 1919—59. F. 1886 i Hogsrød, d. 1970; ug. Hoksrød kjøpte også bnr. 11, 12, 14 og 15 (se disse nr.). Ved skjøte tgl. 1959 solgte han sine eiendommer for kr. 130 000 + fritt husvær på livstid for seg og søstrene Ellen og Othilde, samt bruksrett til verksted og et jordstykke, til

Asbjørn Åsenden 1959—. F. 1915 i Våle, g.m. Gudrun Mildrid Haugan fra Tønsberg, f. 1918. Forpaktet 1941—53 Tunheim (Askjem, bnr. 10). 4 barn: 1. Else Marie, f. 1944, g.m. gbr. Thor Johan Skaara, Tjølling, f. 1946. 2. Turid, f. 1945, kontordame, bor på Flåtten. 3. Eva, f. 1947, g.m. sveiser Knut Inge Reitan, Molde, f. 1954. 4. Knut, f. 1950, sveiser, bor på Flåtten. Gudrun Åsenden selger gården til dattersønn

Trygve Skaara 1999 - . F. 1976 i Larvik. Sønn av Else Marie og Thor Johan Skaara, (se over). Han er mekaniker og har 3- årig yrkesskole.

Bnr. 1, 11, 12, 14 og 15 har en samlet matrikkelskyld på mark 5,68. Gården har ca. 140 mål jord og ca. 150 mål skog, mest granskog, beliggende vest og øst for innmarken. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Bygningene består av glt. våningshus, ominnredet og modernisert, glt. bryggerhus, uthus (fjøs bygd 1940), hønsehus og redskapshus.

016.004.001.jpg

Østre Flåtten, bnr. 1. Foto Widerøe's Flyveselskap.


Vannanlegg med elektrisk pumpe fra 1939. Tidligere hestevandring, fra 1920 elektrisk motor. Eget treskeverk. Forrige eier nydyrket 5 mål og gravde ca. 10 000 m grøft.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 9 kuer, 8 à 9 ungdyr, 50 høns. Avling: ca. 2000 kg hvete, ca. 5000 kg havre, ca. 15 000 kg poteter og ca. 12 000 kg kålrot.

Oppdatering 2014

  • Bebyggelse: Korntørke er bygd. Våningshus restaurert i 2005.
  • Drift: Anskaffet tresker i 1999 og lagt om til kornproduksjon. 75 da er nydrenert.

Bruksnr. 2, se under bnr. 1 (e.g. Gnr. 16, bnr. 4)

Østre Flåtten gnr 16, bnr 4

Gnr. 16, bnr. 4, Østre Flåtten (skyld mark 2,76).

I matrikkelen kalt «Ødegården». Gården er nyryddet. Utskilt fra Andebu prestegård i 1892 og ved kgl. skjøte tgl. 1895 for kr. 4700 solgt til

Anton Olsen 1895—1906. F. 1853 i Gusland, d. 1906, g.m. Andrine Marie Andreasdatter fra Østre Jerpekjønn, f. 1856, d. 1942. De hadde tidligere bodd på Berg i Høyjord, bnr. 7 (s. d., hvor øvrige personalia finnes). Gården ble i 1909 overtatt av sønn

Ole A. Flåtten 1909—18. F. 1884, gbr. og slakter, drev også mye med hestehandel, d. 1918 (i spanskesyken). G. 1915 m. Maren Olava Kristiansdatter Hotvedt, f. 1894, d. 1969. Barn: Åsmund, f. 1916, d. 1977, ug. Etter Ole Flåttens død gikk gården over til enken Maren Flåtten, som forpaktet den bort. Ved skjøte av 1947 solgte hun den for kr. 28 000 til svoger

Ole A. Flåtten og h. Maren Flåtten, f. Hotvedt.


Mathias Solberg 1947—54. F. 1892 på Solberg i Fon, d. 1954, g. 1930 m. enke Agnes Alvilde Flåtten (dtr. av ovennevnte Anton Olsen), f. 1902. Forpaktet tidligere gård på Flatnes i Stokke. Barn: 1. Ole André, f. 1931, håndverker, g.m. Inger Pedersen fra Tjøme, f. 1930; bopel Tjøme. 2. Karsten, f. 1934, elektriker, g.m. Bjørg Jørunn Smedsrud, f. 1936; bopel Eikely. Agnes har av tidligere ektesk. sønnen Fridtjof Flåtten, f. 1926, branntakstbestyrer, g.m. Randi Enger, f. 1926; bopel Nøtterøy. Etter Solbergs død gikk gården over til enken

Agnes Solberg 1954—1989.

Kjell Mathias Solberg 1989 - 2012. Han solgte gnr. 16, bnr. 4 til

Morten Eriksen og Kirsten Rise 2012 - . De er selvstendig næringsdrivende. Morten er f. 1961 av foreldre Bjørg og Oddvar Eriksen, begge fra Oslo. Kirsten er f. 1960 av foreldre Helene og Ole Rise fra Rise gård i Stokke. Kirsten Rise fikk sønnen Lars Rise Stenberg i 1992 med Per Stenberg. Morten og Kirsten har datteren Pernille Amalie Rise Eriksen, f. 1998, sammen.

Gnr. 16, bnr. 4 har etter opprinnelig bygdebok ca. 80 mål innmark og ca. 125 mål skog, beliggende sydvest for innmarken, mest blandingsskog. Hage med frukttrær og bærbusker. Grønnsaker til husbruk; grasfrø avles på gården. Våningshus bygd 1918, uthus 1892; bryggerhus. I 1949 innlagt elektrisk pumpe samt forbedret vannledningen. Tidligere hestevandring, senere elektrisk motor, eget treskeverk. Forrige eier foretok store reparasjoner av husene og drev gården betraktelig opp.

Antikviteter: 1 gl. skjenk (ikke datert).

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 5 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 30 høns. Avling: Hvete 2000 kg, havre 5000 kg, poteter 10 000 kg, kålrot 8000 kg.

Oppdatering 2014

Har i 2014 ifølge Skog og Landskap 76 mål dyrket mark, 3 mål bebygd og 3 mål skog, ialt 82 mål.

  • Bebyggelse: Framhus består, men uthus brukes til lager- og verkstedslokaler.
  • Drift: Jorden drives fremdeles.

Bruksnr. 3, Hogsrød (skyld 76 øre)

Peder Eriksen (personalia, se ovfr., Bruk 3) fortsatte på denne 2k av Hogsrød til sin død i 1826. Enken og arvingene solgte bruket i 1833 for 180 spd. til medarving

Halvor Pedersen 1833—55. F. 1799, d. 1855, g. 1820 m. Olea Jansdatter, d. 1859, 67 år gl. De hadde tidligere en tid vært husmannsfolk på Stulen og i Elta u. Ruelsrød. Barn: 1. Johan, f. 1821 på Stulen-pl., se ndfr. 2. Elen Marie, f. 1823 i Elta, g. 1849 m. Andreas Torsen, f. 1823, husmann på Fresti i Sem. 3. Preben, f. 1826 i Hogsrød. Halvor solgte bruket i 1855, med forbehold om bruksrett til halve gården, til sønn

Johan Halvorsen 1855—ca. 81. F. 1821, g. 1) 1844 m. enke Elen Kristoffersdatter fra Gusland, f. 1810 på Stålerød, d. 1879. Barn: 1. Hans, f. 1845, se ndfr. 2. Samuel, f. 1854, maler og snekker, bodde en tid på Døvle, d. 1911 i Bakken (Østre Flåtten), g. 1908 m. Marie Eriksen, Bakken (se Ø. Flåtten, bnr. 7). G. 2) 1881 m. Andrine Lovise Olsdatter Vestre Hallenstvedt, f. 1853. Johan var nå oppholdsmann, og de flyttet til Hynne (Vassenga). De fikk 1885 sønnen 3. Halvor Anton, Johan d. der 1896. Bnr. 3 ble ca. 1881 overtatt av Johans sønn

Hans Johansen ca. 1881—1915. F. 1845 i Gusland, snekker og tømmermann, g. 1879 m. Hella Jørgensdatter Kullerød, f. 1853. 7 barn, hvorav 1 døde liten, de øvrige var: 1. Ellen Andrea, f. 1879, d. 1969, ug. 2. Othilde Johanne, f. 1881, d. 1971; Ellen og Othilde hjalp sin bror Jørgen med gårdsbruket på Flåtten, se også bnr. 1. 3. Jørgen, f. 1886, se ndfr. 4. Helene Marie, f. 1889, d. 1959, g. 1913 i Tune m. August Olsen Lislerud og bodde i Sarpsborg, Østfold. 5. Hanna Sofie, f. 1892, d. 1908. 6. Ole Kristian, f. 1896, fyrbøter, d. 1916. Hans Johansen eide også Moland (søndre) u. Andebu pgd., se gnr. 16, bnr. 8. Ved skjøte tgl. 1915 solgte han Hogsrød for kr. 3500 samt forbehold om husvær m.m. til sønn

Jørgen Hansen Hoksrød. Denne kjøpte i 1919 Østre Flåtten bnr. 1 (s. d.) og flyttet dit. Bnr. 3 solgte han ved skjøte av 1920 for kr. 12 000 til

Ingvald O. Lien 1920—47. F. 1856, d. 1947. Hadde tidligere hatt Lien, bnr. 1 (s. d., hvor personalia er inntatt). I 1920 ble utskilt bnr. 12 (s. d.). Etter Ingvald Liens død ble bruket overtatt av sønnen

Jacob Lien 1947—66. F. 1887, d. 1970. G. 1929 m. Anne Sofie Kleppan, f. 1884, d. 1971; ingen barn. Bnr. 3 ble i 1966 kjøpt av

Nils Eriksen 1966—71. Kom hit fra Råstad. F. 1913 i Kambo, Østfold, d. 1971. Etter hans død ble bruket overtatt av enken Olga Eriksen, f. Berntsen, f. 1932 i Hof i Solør; hun bor i Oslo. Solgte i 1982 for kr. 180 000 til Atle Zeiner.

Bnr. 3 ble i 1920 oppgitt å ha 27 mål innmark og 27 mål skog. Fra gammel tid var det stampe og kvern i bekken ved Hogsrød. Bebyggelse: Framhus, uthus, vedskjul og smie.

Bruksnr. 4, Hogsrød (skyld 29 øre)

Peder Eriksen (jfr. ovfr., Bruk 3) solgte i 1807 denne ? av Hogsrød og ½ av husene til

Kristoffer Hansen 1807—11. F. 1777 på Øvre Vivestad, g. 1808 m. Petronelle Christiane Sigwardt, f. 1776 i Borre, datter av sogneprest Søren Sigwardt og h. Ulrikke Eleonore Weirewich. De flyttet senere til Skjeggerød og kom deretter til Bettum i Våle. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Olea, f. 1810, g. 1837 m. snekkermester Hans Johnsen Øvre Borge i Våle; bodde i Kristiania. 2. Hans, f. 1812. 3. Ulrikke Syrene, f. 1818. Kristoffer solgte i 1811 til eldste sønn av Peder Eriksen,

Erik Pedersen 1811—13. F. 1792, d. 1813, g. 1812 m. Anne Lisbet Akselsdatter Nordre Haugan, f. 1791. Barn: Maren Sofie, f. 1812. Enken hadde så gården til 1819, da hun giftet seg igjen med

Ole Olsen 1819—33. D. 1833, 50 år gl. Barn: Andreas, f. 1826, se ndfr. Hustruen Anne Lisbet d. 1826. Ole giftet seg igjen 1829 m. Olea Markusdatter fra Skarpe-Borge i Stokke, f. 1799, d. 1844. De fikk datteren Elen Olea, f. 1833. Ved skiftet etter Ole ble bruket utlagt sønnen Andreas; han var ennå umyndig, og stemoren hadde eiendommen til sin død.

Andreas Olsen 1844—57. F. 1826, d. 1857, g. 1849 m. Gunhild Marie Jørgensdatter fra Mellom Horntvedt i Skjee, f. 1816, d. 1885. 2 barn: 1. Anne Sofie, f. 1853, d. 1887, ug. 2. Karen Olava, f. 1855, g. 1879 m. Johan Halvorsen Stålerød, f. 1815 (dennes 2. ekteskap), de bodde på Døvle (s. d.). Etter Andreas' død ble bruket drevet av enken Gunhild Marie Jørgensdatter. Ved skifteskjøte av 1888 ble bnr. 4 for kr. 1550 solgt til

Rolf Gundersen 1888—96, lærer i Vestre Andebu 1873—86, senere klokkermedhjelper i Andebu hovedsogn. F. 1851 i Sauherad, Telemark, d. 1924. G. 1887 m. Andrine Johanne Olsdatter, Ellefsrød, f. 1860 i Ambjørnrød, d. 1890. 2 barn, som døde små. Se også Kulturbindet, s. 464, og Helge Wales art. «Fra Babylon og Ninive til Andebu» i «Sandefjords Blad», juni 1976. Gundersen solgte bruket i 1896 for kr. 1600 til Adolf N. Olausen (personalia, se Gravdal, bnr. 3), som året etter for kr. 1750 solgte videre til

Jakob Berntsen 1896—1916. F. 1849 på Sukke i Andebu, d. 1927 på Døvle, skomaker, ug. Solgte bruket i 1916 for kr. 2600 til Tarald Tjon, som året etter for kr. 3500 solgte videre til Anders I. Skjeggerød (personalia, se Skjeggerød, gnr. 16, bnr. 6). I 1919 ble utskilt bnr. 10, i 1920 bnr. n (se disse nr.). Skjeggerød solgte i 1922 bnr. 4 og 10 for kr. 6000 til Hartvig Hansen (Haugerød); personalia, se Askjem, bnr. ir. Ved auksjonsskjøte av 1927 ble bnr. 4 og 10 for kr. 5000 solgt til

Abraham Eriksen 1927—38, snekker og skogsarb., f. 1886 i Hof, d. 1974 på Eik i Slagen. G. 1) 1911 m. Kirsten Andrine Himberg, f. 1887, d. 1937. Hadde tidligere bodd i Tønsberg, i Vivestad, på Borgen og på Haugerød. 10 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Einar, f. 1912, fabrikkarb., g. 1935 m. Randi Kjærås, N. Haugan, f. 1912; bor på Gravdal. 2. Anna Sofie, f. 1914, g. 1941 m. bygn.snekker Arnt Askjem, f. 1912. 3. Margit Kristiane, f. 1915, sydame, g.m. bygn.snekker Arne Berg, Graydal. 4. Asora Karete, f. 1917, g.m. baker Martin Vesetrud, f. 1914; bopel Gravdal. 5. Harda Eugenie, f. 1922, g.m. møllermester Ragnar Lindem fra Sandsvær, f. 1923; bosatt i Råde. 6. Gudrun Thesere, f. 1925, g.m. skom. Bjarne Klausen, Gravdal, f. 1926. 7. Borghild Karine, f. 1927, d. 1938. 8. Else Margrete, f. 1929, g.m. sjåfør Oddvar Pettersen fra Idd, f. 1924; bor i Idd. — G. 2) m. Agnes Bergan fra Tønsberg, f. 1898; ingen barn i dette ektesk. Eriksen ble under krigen tatt av tyskerne og satt på Grini 1943—44. Han flyttet til Tønsberg, deretter til Eik. Bnr. 4 og 10 solgte han i 1938 for kr. 6000 til sønnen Einar Eriksen, som året etter for kr. 6800 solgte videre til

Per Holthe 1939—52. F. 1914, murer, g. 1938 m. Magnhild Haugan, f. 1917. Barn: 1. Oddvar Johan, f. 1938, bopel Svarstad. 2. Magnar Torbjørn, f. 1939, ansatt i Esso, g.m. Kari Helene Lauritzen, f. 1939 i Tønsberg; bopel Andebu. 3. Jorun, f. 1946, g.m. stuert Bjørn Vidar Erichsen, f. 1943, d. 1974; bopel Svarstad. I 1952 ble bnr. 4 og 10 for kr. 18 000 solgt til

Arthur Willy Berg 1952—77. F. 1904 i Horten, d. 1972, g.m. Anette Gran, f. 1906. 4 barn: 1. Anna-Marie, f. 1935, g.m. fjellsprenger Kjell Foss, Ramnes, f. 1932. 2. Hans Olav, f. 1939, styrmann, g.m. Asbjørg Reidun Sund fra Sømna, f. 1932; bopel Høyjord. 3. Randi, f. 1942, g.m. støperiarb. Arne Skatvedt, f. 1931; bopel Møyland. 4. Tor Arthur, f. 1948, elektr.montør, g.m. Anita Helene Marthinsen fra Vivestad, f. 1946, bopel Høyjord. I 1977 ble bnr. 4 og 10 solgt til dattersønn

Sven Arne Foss 1977—. F. 1957.

Eiendommen har 12 mål innmark og 15 mål skog.

Bruksnr. 5, Nedre Moland (skyld 99 øre)

Kristen Knutsen (se ovfr.) skilte i 1768 ut Nedre Moland, som fikk skylden 9 mk. smør (? av hele Flåtten). Han solgte s.å. Moland for 200 rdl. til Bent Olsen (tidligere i Kullerød, s. d.), som straks for 210 rdl. solgte videre til Kristens sønn Knut Kristensen (personalia, se ovfr., Bruk 1). Denne avhendet parten året etter til stemoren Elen Kristensdatter, som i 1770 solgte videre til Peter Jansen (var tidligere på Søndre Holt, se d.g., hvor personalia finnes). Peter d. 1771, og enken Ingeborg Asbjørnsdatter (d. 1789, 65 år gl.) hadde nå Moland til sin død.

Johannes Petersen 1789—1800, vel sønn av Peter Jansen, snekker. G. 1788 m. Andrea Eriksdatter Hogsrød, f. 1765, d. 1827 i Hogsrød. Barn: 1. Else, f. 1788. 2. Ingeborg, f. 1790. 3. Mari, f. 1793, g. 1821 m. husmann Jens Kristoffersen Veangen-pl., Brunlanes. 4. Peder, f. 1796. I 1801 finner vi Johannes og Andrea som husmannsfolk på Vestre Haugan. Moland solgte han i 1800 for 407 rdl. til svoger Peder Eriksen Hogsrød (personalia, se ovfr., Bruk 3), som i 1804 for 450 rdl. solgte videre til

Anders Hansen Vivestad 1804—10. F. 1772 på Øvre Vivestad, d. 1846 på Søndre Holt i Ramnes. G. 1800 m. Gunhild Nilsdatter, f. 1779 i Innlaget på Vestre Bakke i Ramnes, d. 1851. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Hans, f. 1805, skoleholder og gbr. på Søndre Holt, den første ordfører av bondeætt i Ramnes; en dattersønn av ham var lærer Christoffer Holt, Oslo, som ydet verdifull hjelp ved innsamling av arkivmateriale til flere bygdebøker, bl.a. også til Andebu Bygdebok. Mere om Hans Andersen Holt og hans familie, se Ramnes Bygdebok, s. 287 ff. 2. Ingeborg Marie, f. 1807, g. 1843 m. Aksel Olsen, Østre Skrikestad i Fon. 3. Olea, f. 1810, g.m. Ole Kristoffersen Lerstang. 4. Nils, f. 1813, kom til Mo i Sandar. 5. Mathias, f. 1816, bodde på Lundteigen (Nunneteigen) i Ramnes. Anders Hansen flyttet til Gusland (s. d.) og derfra til Søndre Holt i Ramnes. Han solgte Moland i 1810 for 600 rdl. til

Kristen Simonsen 1810—33. Kom hit fra Sukke i Andebu (se d.g., Bruk 2 b, hvor personalia finnes). Kristen solgte i 1816 halve Moland til sønnen Johan Kristensen og i 1827 resten til samme. Johan lånte s.å. 200 spd. av faren mot pant i gården. Han døde ugift 1828, 29 år gl., og faren arvet ham. Kristen d. 1833, 68 år gl. Hustruen Berte var d. 1829, også 68 år; ved skiftet etter henne sto boet i netto 346 spd. Ved auksjonsskjøte av 1834 ble Moland for 377 spd. solgt til

Kristoffer Larsen 1834—44. Var fra Gran (se d.g., bnr. 5, hvor personalia finnes). Flyttet igjen til Gran i 1844, da han for 500 spd. solgte Moland til

Helge Berntsen 1844—75. F. i Rollag i Numedal, d. 1875, 84 1/2 år gl. G.m. Sidsel Marie Kristensdatter, f. 1806 i Ramnes, d. 1879. Barn f. på Moland: 1. Bredine Andrine, f. 1845, se ndfr. 2. Kristian, f. 1848, se ndfr. Etter Helges død ble Moland overtatt av svigersønnen

Olaus Guttormsen 1876—80. F. 1841 på Ruelsrød, g. 1874 m. Bredine Andrine Helgesdatter, f. 1845. Olaus flyttet til Ruelsrød (se d.g., bnr. 4, hvor personalia finnes) og solgte Moland i 1880 til svogeren

Kristian Helgesen 1880—93. F. 1848, skomaker, ug. Solgte gården i 1893 for kr. 4200 til

Mikkel Andersen Hagen 1893—1904. F. 1829 i Skjeggerød, d. 1915 på Søndre Holt, snekker. Hadde vært husmann u. Andebu prestegård (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes inntatt). Mikkel bodde fortsatt i Hagen hos sønnen Anton og leide bort Moland til enken etter Edvard Kristensen Østre Flåtten, Martine Kristiansdatter og hennes barn, Elise og Kristian; de kom alle tre siden til Gravdal (se d.g., bnr. 13). Arvingene etter Mikkel, Anton Mikkelsen Holt og Andrine og Kristian Hotvedt (Åsgård), solgte i 1904 (skjøtet tgl. 1926) Moland for kr. 4000 til

Julius Moland 1904—64. F. 1879 i Våle av svenske foreldre, d. 1956, skomaker, g. 1913 m. Elise Bredine Edvardsdatter Ødegården, f. 1885, d. 1967. Barn: 1. Kristian, f. 1914, se ndfr. 2. Edvald, f. 1915, smed, g. 1943 m. Ambjørg Otilde Skatvedt, f. 1920. 3. Sofie Karense, f. 1917, g.m. sjåfør Oscar Olsen fra Oslo, f. 1908; bopel Sandefjord. 4. Jon, f. 1919, skogsarb., g.m. Aud Samuelsen fra Bergen, f. 1916. 5. Einar, f. 1927, murer, g.m. Elsa Irene Kristiansen fra Sandar, f. 1931. Moland ble i 1964 overtatt av sønn

Kristian Moland 1964—71. F. 1914, d. 1971, g.m. Aslaug Johansen fra Ringsaker, f. 1908; ingen barn sammen, men hun har barn fra første ektesk. Etter Molands død forpaktet enken bort gården. I 1979 ble den overtatt av Jens Moland, sønn av Edvald Moland (se ovfr.).

Bnr. 5 har ca. 50 mål innmark og 35 mål skog, mest barskog og beliggende sydøst for husene. I innmarken nord for husene merker etter kullmile (smie?). Hage med frukttrær og bærbusker. Grønnsaker til husbruk. Bebyggelse: hovedbygning (restaurert), nybygd bryggerhus og uthus. Drenert ca. 2000 m grøft. Vann innlagt fra brønn i 1916, siden innlagt vann fra Sukke i 1954. Ingen hestevandring. Elektrisk motor fra 1948. Eget treskeverk.

Besetning (ca. 1950): 4 hester, 4 kuer, 3 ungdyr, 2 griser. Avling: ca. 1000 kg hvete, ca. 2000 kg havre, ca. 9000 kg poteter, ca. 7000 kg kålrot.

Bruksnr. 6, Haugen (skyld 50 øre)

Tidligere husmannsplassen Saga.

Utskilt 1894 fra bnr. 1 og året etter av Edv. Kristensen for kr. 1800 solgt til

Hans Jakobsen 1895—1913. F. 1853 i pl. Saga, tømmermann og tidligere husmann (jfr. ndfr. under Husmenn), d. 1915, g. 1881 m. Ingeborg Kristine Hansdatter, f. 1855 i Hof (Ytre Sandsvær?), d. 1934. 8 barn: 1. Jakob Sperrås, f. 1881 (jfr. Rønningen, gnr. 16, bnr. 15), d. 1944 i Tønsberg, tømmermann, g.m. Karoline Iversen fra Svinningen i Arnadal; bodde på Sperrås i Skjee. 2. Hartvig Haugerød, f. 1883, se ovfr., bnr. 4 og Askjem, bnr. n, Haugerød. 3. Karen Olava, f. 1885, d. 1963, g.m. maler Kristian Lian fra Fon, f. 1885, d. 1975; bodde på Tveitan i Sem. 4. Mathias Flåtten, f. 1887, d. 1954, g.m. Marie Sofie Hansen, f. 1889, forpakter på Mellom Sønset, bnr. 1 (s. d.). 5. Anton Flåtten, f. 1889, d. 1973, byggmester i Tønsberg, g.m. Emilie Borge fra Stokke. 6. Martine, f. 1892, g. 1918 m. Nils Marinus Hansen (Linnom), f. 1893 i Slagen; personalia, se Skatvedt, bnr. 2. Senere bopel Bergen. 7. Hella, f. 1895, d. 1976, g.m. sjåfør Per Johannessen; bopel Tønsberg. 8. Andrine, f. 1898, d. 1970, g. 1918 m. Johan Lian, f. 1891 i Ramnes, d. 1966; bodde i Våle. Ved auksjonsskjøte av 1913 ble bnr. 6 for kr. 2000 solgt til Ole Larsen Kullerød (personalia, se Kullerød, gnr. 16, bnr. 12), som i 1920 for kr. 5000 solgte videre til brukseier Ragnar Christensen, Tønsberg. I 1925 ble utskilt bnr. 13 (s. d.). Bnr. 6 har ca. 20 mål innmark og ca. 10 mål skog.

Bruksnr. 7, Bakken (skyld 65 øre)

Tidligere mølleplass. Utskilt 1894 fra bnr. 1 og året etter for kr. 2000 solgt til

Erik Eriksen 1895—1905. F. 1832 i Frändefors, Sverige, d. 1905, g.m. Elise Johansen, f. 1832 i Älvsborgs län, Sverige, d. 1906. Eriksen, som arbeidet på jernbane- og veianlegg og en tid hadde vært husmann på Mellom Kullerød u. Andebu prestegård, nydyrket omtrent hele innmarken. Han drev også som «dyrlege» og hjalp til i et knipetak når det var noe i veien med husdyra. Bruket ble i 1906 av arvingene for kr, 1500 solgt til Eriks datter

Marie Eriksen 1906—23. F. 1868 i Sverige, d. 1957, g. 1908 m. maler Samuel Johansen Hogsrød, f. 1854 i Gusland, d. 1911. Hun overdro Bakken i 1923 (uten at skjøte ble opprettet) til sin sønn

Edvard Bakken 1923—57. F. 1900, d. 1957, g. 1944 m. Gudrun Aanerud, f. Foss, f. 1900 i Aurskog; ingen barn. Drev meget med skogsarbeid og fikk i 1926 Vestfold Skogselskaps diplom for dyktighet og forsiktighet i skogen. Drev også oppdrett av kyllinger. Satte opp alle husene, unntagen uthuset. I henhold til testamente gikk bruket i 1957 over til Gudrun Bakken. Hun flyttet til Aurskog, og året etter ble bruket for kr. 27 000 kjøpt av

Alf Gjermundbo 1958—65. Fra Norderhov, f. 1928. G.m. Alvilde Marie Pedersen, f. 1931 på Stranda ved Nevlunghavn. De flyttet til Oslo og solgte i 1965 bnr. 7 til Marie Kristine Hoel og Ragnhild Nielsen. De fikk ikke konsesjon, og solgte i 1970 til Leon Mortensen og Liv Hagerup Mortensen. Heller ikke de fikk konsesjon, og Fylkeslandsbruksstyret overtok det året etter. I 1975 ble bruket kjøpt av Olav Ruggesæter; personalia, se Gravdal, bnr. 10.

Bnr. 7 har 17 mål jord og 20 mål skog, mest barskog, beliggende nord for innmarken. Noen frukttrær og bærbusker. Utveien gikk før 1905 østover til «linna», men etterat brua over elva var tatt av flom, ble veien lagt oppom Flåtten til Håskenveien.

Bebyggelse: Framhus, uthus, lagerhus og garasje, 2 hønsehus, 1 kyllinghus. Ny vannledning fra 1936. Elektrisk motor fra 1947.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 1 ku, 6 à 800 høner, kyllingoppdrett. — I 1923 hadde de bare 1 ku her. Avling: ca. 30 t poteter.

Bruksnr. 8 (skyld 8 øre). Halvpart i et fossefall

Utskilt 1894 fra bnr. 1 og solgt til Karl Julius Jakobsen, som året etter solgte videre til Johan Bjerknes og Borgen Aktiemølle. Ved skjøte av 1946 ble Ingvald Bjerknes og Borgen Aktiemølle for kr. 2300 gitt grunnbokshjemmel til denne part og gnr. 16, bnr. 9 (s. d.) for henholdsvis ? og ?.

Bruksnr. 9, Flåttenskogen (skyld mark 4,38)

Utskilt fra bnr. 1 i 1911 og s.å. av Kr. Skifjeld for kr. 14 375 solgt til K. K. Bøe og V. V. Sorteberg, som i 1913 for kr. 14 500 solgte videre til brukseier Ragnar Christensen, Tønsberg. I 1936 ble utskilt bnr. 14 (Øvre Engene), s. d.

Ved vekksalget i 1913 utgjorde bnr. 9 ca. 400 mål skog og ca. 100 mål innmark; senere er ca. 80 mål skog og ca. 35 mål innmark kjøpt tilbake til hovedbølet.

Bruksnr. 10, Solhøy (skyld 3 øre)

Utskilt 1919 fra bnr. 4 og solgt til Mathias Johansen, som ca. 1920 solgte videre til Anders Skjeggerød, eieren av bnr. 4. Skjeggerød avhendet 1922 bnr. 4 og 10 til Hartvig Hansen. Bnr. 10 følger senere bnr. 4 (s. d.).

Bruksnr. 11, Granli (skyld 3 øre)

Utskilt 1920 fra bnr. 4 og av Anders Skjeggerød for kr. 200 solgt til Jørgen Hoksrød, som i 1959 solgte videre til Asbjørn Åsenden.

Bruksnr. 12, Bratli (skyld 10 øre)

Utskilt fra bnr. 3 i 1920 og solgt til Jørgen Hoksrød. Videre som bnr. 11.

Bruksnr. 13, Østjordet (skyld 35 øre)

Utskilt fra bnr. 6 i 1925 og av Ragnar Christensen for kr. 4700 solgt til Christian Haugan. Parten har senere fulgt Nordre Haugan, bnr. 3 (s. d.).

Bruksnr. 14, Øvre Engene (skyld 75 øre)

Utskilt fra bnr. 9 i 1936 og av Ragnar Christensen for kr. 2300 solgt til Jørgen Hoksrød. Videre som bnr. 11.

Husmenn

Det var fremfor alt Saga (tidligere også kalt Sagstua) som var husmannsplass under Østre Flåtten. Her var det husmenn sammenhengende iallfall fra ca. 1740 fram til 1895. Det ser ut til at det noen ganger har vært et par husmannsfamilier samtidig; muligens har noen av disse vært i mølleplassen «Bakken» (jfr. bnr. 7).

Tor Paulsen var husmann her fra ca. 1740 til han døde 1758, 50 år gl. G.m. Mari Hansdatter. 5 barn nevnes: 1. Sibille, f. ca. 1738. 2. Anne, f. ca. 1740, g. 1770 m. Peder Sørensen Trevland-Saga, f. 1741. 3. Oline, f. ca. 1741. 4. Pernille, f. 1743. 5. Paul, f. 1745. — Lars Andersen, g.m. Kari Andersdatter Østre Hotvedt, f. 1726, bodde i Saga ca. 1760.

Knut Kristensen, eldste sønn av Kristen Knutsen, eier av hovedbølet, bodde her ca. 1780 (om Knut, se ovfr., Bruk 1).

Ole Amundsen Saga og h. Anne Simensdatter fra Skjeggerød fikk 1791 datteren Inger, 1794 sønnen Abraham. De kom til Kullerød u. Andebu prestegård (s. d.). — Folketellingen av 1801 oppgir som «husmann med jord» Knut Eriksen, 40 år, g.m. Berte Gulliksdatter, 42 år; de har da barna Else, 5 år, og Gullik, 2 år. De kom deretter til Kullerød u. Andebu prestegård (s. d.). — Kari Pedersdatter Flåtten-pl. d. 1802 (barn). — Husmann Jens Larsen, g.m. Marte Larsdatter, får 1816 sønnen Oslo. — Husmann Kristoffer Abrahamsen d. her 1817, 70 år gl.

Jørgen Sørensen er husmann i Saga ca. 1820—40, g.m. Anne Marie Nilsdatter. Av barn nevnes: 1. Abraham, f. 1821, skipstømmermann, bodde i Nordbyen i Tønsberg, d. der 1906. 2. Hans, f. 1824. 3. Karen Marie, f. 1828, d. 1904 på Snipetorp på Nøtterøy. 4. Nikolai Arbo, f. 1833.

Husmann Ole Olsen, g.m. Else Marie Andersdatter, fikk 3 døtre her: 1. Karen Karoline, f. 1844. 2. Maren Andrea, f. 1846. 3. Andrine, f. 1848, d. 1901 i Vinkjelleren (Ambjørnrød), ug.

Husmann Jakob Olsen (f. 1818 i Elta u. Ruelsrød, s. d.) og h. Anne Kirstine Larsdatter, fikk 3 barn her: 1. Ole, f. 1845. 2. Hans, f. 1848, kom til Dammen u. Vestre Hotvedt (se d.g., bnr. 6). 3. Andrine Olava, f. 1852. Jakob ble senere husm. på Kjærås (se d.g.).

Jakob Andersen var husmann i Saga fra ca. 1853 til sin død 1881; han var f. 1812 på Østre Nøklegård. G.m. Inger Olea Kristensdatter. 2 barn f. her: 1. Hans, f. 1853. 2. Olaus, f. 1857, d. 1859. Sønnen Hans Jakobsen var husmann etter faren 1881—95, da han fikk kjøpt bruket, som så ble kalt Haugen (se ovfr., bnr. 6). — I 1891 nevnes som «husmann med jord» Søren Martinsen, g.m. Olava Olsdatter; de hadde sønnen Mathias, f. 1888, stuert, bopel Kamfjord i Ramnes, g. 1924 m. Klara Bredine Karlsen, f. 1892 i Arnadal.

Om Saga videre, se ovfr. bnr. 6 (Haugen).