Øde-Hotvedt

Fra Andebu bygdebok (test 5)
Hopp til: navigasjon, søk

34 Øde-Hotvedt (Vesle-Hotvedt)

Navnet uttales ho'ttvett. Opprinnelig form Ho'Þveit «den høytliggende gård» (jfr. Holand). Skrives 1593 Hofftued, 1667 Houfftued østre, Houfftued vestre med Bergen og Stubffsrøed, 1723 Hoetvedt, 1801 og senere Hotvedt.

Oldtidsminner. På Hotvedt er funnet en liten flintmeisel fra steinalderen.

På Øde-Hotvedt (gnr. 34) er det gjort et interessant funn fra den eldre jernalders eldste periode (La Téne-tiden, ca 500 f.Kr .—ca. Kr. f.). Hovedstykket i dette funnet er et sammenbøyd, sterkt rustet sverd, det eneste av denne typen funnet i Norge (avbildning, se Kulturbindet, s. 8); i samme funn også en liten spydspiss av jern samt noen brente bein. På samme gård også funnet en pilspiss. — Ca. 100 m syd for husene på Øde-Hotvedt, like ved veien, ligger på en fjellknatt en gravhaug, ca. 6 m i tverrmål. Den var ved befaringen i 1932 ganske lav, rund og urørt.

Vi må regne med at Hotvedt opprinnelig har vært én samlet gård. Vi vet ingenting om når delingen har skjedd, men antagelig må det ha vært ganske langt tilbake i middelalderen. Da kildene for alvor begynner å flyte, ca. 1600, finner vi 3 gårder på Hotvedt, fullgårdene Østre og Vestre Hotvedt og ødegården Øde Hotvedt (Vesle-Hotvedt).

I 1502 (DN XVIII, nr. 185) nevnes Unnul(f) som oppsitter på Hotvedt.

Bålag: Hotvedt-gårdene, Halum, Båhus, Hanedalen, Vike og Sommerstad.

Skylden var fra gammelt 1 ½ bpd. smør og 5 lispd. malt. Dette omfattet også Vike, som ble utskilt først ca. 1670 og ikke skyldsatt før i 1723. Gården ble regnet for ødegård. I 1667-matrikkelen ble gården satt opp til tredingsgård og fikk skylden øket til 1 ½ bpd. smør og 15 lispd. tunge. Etterat Vike var utskilt, ble Øde-Hotvedts skyld 1 bpd. smør 10 ⅔ lispd. tunge 25 3/5 skill. 1838: 3 daler 2 ort. 1888 og 1904: 7 mark 45 øre.

Husdyr, høyavling og utsæd
  Antall bruk Hester Storfe Ungfe Sauer Svin Høylass Utsæd Fold
1657 2 3 6 5 12 1
1667 2 2 8 4 8 36 Sår 12 t,
trær 5 t
1723 1 9 5 34 1 skj. hvete
1 skj. bl.korn,
9 t 4 skj. havre
1803 1 2 8 8 t
1820 1 1 6 à 7 6 t havre
1835 1 2 6 5 1 ⅛ t hvete,
⅛ t rug,
½ t bygg,
9 t havre,
7 ⅜ t poteter
1865 1 3 10 4 2 80 skpd. ½ t hvete,
¼ rug,
1 ¼ t bygg,
13 t havre,
7 t poteter
6
8
7
5
5
1875 1 3 6 2 3 ¾ t hvete,
½ t rug,
1½ t bygg,
9 t havre,
5 t poteter

Matrikulerte bruk. 1838: 1. 1888: 1. 1904: 1. 1950: 1.

Antall personer.

  • 1711: 6.
  • 1801: 5.
  • 1845: 7.
  • 1865: 11.
  • 1891: 10.

Andre opplysninger. 1667: Skog kun til brenne og gjerdefang. Ingen rydningsjord. Har humlehage. 1723: Ingen skog; fehavn hjemme. Temmelig god jordart. 1820: Tilstrekkelig havn. Ikke nok skog til husbehov. I særdeles god drift. 1865: Jorda mest av god eller middels beskaffenhet; lett brukt. Nok havn til besetningen. Skog nok til husbehov, og av skogsprodukter av gran, furu og tildels bok kan årlig selges for 12 ½ spd.

Sager og kvern. Sag på Øde-Hotvedt er første gang nevnt 1612. Det året ble det skåret 420 bord, i 1615 360 bord. I 1617 er skuren 180 bord; saga ble så «avdømt».

Fra ca. 1660 hører vi om 2 sager på Øde-Hotvedt. Den ene, som hadde halv dam-stokk med Hanedalen, brukte oppsitterne sammen med denne gård, og det er nok den som senere kalles «Hanedals-saga»; se videre under Hanedalen.

Den andre var Svartefoss-saga. I den hadde fra gammelt kronen en part, som i særskilt skyld hadde 3 høns (fra 1667, 1 lispd. tunge); i 1673 avhendet til Griffenfeld, senere til Jarlsberg grevskap; kjøpt av oppsitteren ved auksjon i 1731. I 1660-åra brukte en oppsitter på N. Skjelland ⅔ i saga og betalte i grunnleie 1 ½ rdl. i året til Jørgen Coldevins arvinger; Sommerstad brukte den øvrige ⅓ . I 1688 fikk Svartefoss 3 lispd. tunge i skyld, men den kom blant de «reduserte» sager; også nå brukes den av «adskillige gårders oppsittere». Rundt 1700 lå sagdrifta nede, men ut i 1720-åra var det igjen betydelig skur: i 1720 750 bord, i 1722 360 og i 1724 270 bord. I 1810 ble gitt bevilling til å skjære utskipningsbord i 10 år på Øde-Hotvedts sag. Besiktelse av saga holdtes i 1816. Saga hadde ett blad. Vassdraget var en bekk som ga tilstrekkelig vann høst og vår, men vannet måtte deles med Hanedalens bruk. Skogen var nesten uthugget. Fra en av Skjellandsgårdene ble levert litt sagtømmer. Det årlige skurkvantum ble satt til 4 tylfter. I 1820 har, foruten Øde-Hotvedt, Sommerstad, Ø. Skjelland og Vike part i saga. — Etterat den gamle oppgangssaga var revet, bygde Johan Andersen Øde-Hotvedt ca. 1890 ny sirkelsag (vannsag) sammen med Johan Sommerstad, K. Hvidsten, Vike, og Ole Hansen Ø. Skjelland. Den ble revet i 1933.

Fra midten av 1600-tallet nevnes bekkekvern på Øde-Hotvedt; likesom den ene saga ble den brukt til halves med Hanedalen. Ved en besiktelse i 1688 heter det at «dam og bruk er nedråtnet, har ligget øde i 3 år. Eieren vil ikke bygge opp igjen, men der ansees å være leilighet for et kvernehus. Det pålegges derfor eieren å bygge opp igjen og gjøre seg fossen til nytte med sine granner, så Hans Majestet ikke skal ha noen avgang». I 1723 heter det at Øde-Hotvedt har «en flomkvern til gårdens fornødenhet». Den hadde i 1770 1 par steiner og ble satt til 24 skill, i årlig avgift.


Teglverk.

Ca. 1820 satte Kristen Olsen Halum og Hans Andersen Øde-Hotvedt i gang tegl-verksdrift. Selve teglverket lå på Øde-Hotvedts grunn, men leiren ble mest tatt på Halum og trillet på ei bru over til verket. Oppsitterne på Halum og Øde-Hotvedt fortsatte driften til ca. 1890. Det ble brent både murstein og takstein.


Eiere

I 1616 hører Øde-Hotyedt med blant godset til St. Olavs-klostret i Tønsberg, som alt på 1530-tallet var inndratt under kronen. Vincent Bildt, lensherre i Tunsberg len, kjøpte det i 1649 sammen med en hel del annet jordegods. Men alt året etter har han solgt Øde-Hotvedt til borgermester i Tønsberg Jørgen Coldevin (Coldevey). Gården var i denne families eie til 1703, da den ble kjøpt av oppsitteren. Senere selveiergods. Se videre under Brukere.


Brukere

Oppsitterne var altså leilendinger til forbi 1700.

Åsmund er bruker fra først på 1600-tallet til 1639, da han døde. Lars (d. 1648) må ha vært Åsmunds medbruker; han måtte bøte i 1608 fordi han «slo Åsmund en staur slag»; 3 barn nevnes. Kristen (antagelig sønn av Åsmund) må ha fått del i driften ca. 1640. Var visst gift to ganger; 5 barn, hvorav et par d. små. Som medbruker hadde han først Nils Sørensen (d. 1663), deretter Hans Olssøn. I denne tid (ca. 1670) ble Vike skilt ut fra Øde-Hotvedt, og Hans Olssøn flyttet til Vike (se d.g.). Kristen d. 1671, ca. 85 år gl. Han eide jo ingenting i gården, men hadde små lodder i Gran, N. Haugan, N. Holt og Haugen. Kristen ble etterfulgt av Helge (muligens sønn, d. 1685), deretter kom Kristens sønn

Åsmund Kristenssøn ca. 1690—1719. F. 1642, d. ca. 1722. G.m. Kari Torsdtr. Barn: 1. Elen, f. 1673, d. 1693. 2. Kristen, f. 1678, se ndfr. 3. Hans, f. 1685, kom til S. Slettingdalen (se d.g.). 4. Kari, f. 1687, d. 1722. 1 barn d. liten. Åsmund var lagrettemann. I 1703 fikk han kjøpt bruket til selveie av Isak Coldevey i Tønsberg. I 1719 inngikk Åsmund og hustruen kontrakt om opphold med sønnen Kristen, som nå overtok.

Kristen Åsmundsen 1719—34. F. 1678, d. 1734. G. 1) m. Siri Hansdtr. fra Fadum i Sem, d. 1717. 6 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Eli, f. 1704, se ndfr. 2. Mari, f. 1711, g.m. Jakob Åsmundsen Nes i Høyjord (se d.g.). 3. Kari, f. 1713, g.m. Ole Bentsen N. Klåstad i Tjølling, f. 1707. G. 2) m. Anne Hansdtr. fra V. Haugan, d. 1728. 6 barn sammen, hvorav 4 d. små eller tidlig; de øvrige var: 4. Else, f. 1719, g. 1747 m. Kristoffer Halvorsen M. Horntvedt. 5. Anders, f. 1722, se ndfr. G. 3) m. Mari Torgersdtr. fra Haugberg, d. 1778, 78 år gl. Ingen barn i dette ektesk.

Etter Kristens død hadde enken Mari Torgersdatter gården til 1749. Hennes eldste stedatter, Eli Kristensdtr., var g.m. Maris bror Kristen Torgersen fra Haugberg; han bodde på Hotvedt og drev nok gården i denne tiden. 2 barn: 1. Torger, f. 1732 på Haugberg, sersjant, g.m. Berte Nilsdtr. Gullhaug (av Store Guåker) i Botne, f. 1741; de bodde på Torp (se d.g.). 2. Kristen, f. 1735. Eli Kristensdtr. d. alt ca. 1736, og Kristen giftet seg igjen 1737 m. Eli Hansdtr. 5 barn sammen, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 3. Hans, f. 1741. 2. Ole, f. 1744. 3. Mads, f. 1746. I 1749 tok Mari Torgersdtr. opphold og overdro gården til stesønnen

Anders Kristensen 1749—76. F. 1722, d. 1776, g. 1748 m. Live Kristensdtr. Barn: Anne, f. 1750, g. 1) m. Kristen Korneliussen, N. Åmot i Skjee, d. 1778; 2) m. Hans Arnesen fra Låne i Sem, som overtok gården på Åmot. Anders ble meget velsituert og lånte ut penger både til sambygdinger og utenbygds bønder mot pant i gårdene deres. Ved skiftet etter ham i 1778 sto boet i 1169 rdl. netto. Ved skjøte av 1780 solgte enken Live gården for 1290 rdl. til

Anders Hansen 1780—1800. F. 1744 på Døvle, d. 1814, g. 1780 m. Anne Halvorsdtr. N. Løkje i Skjee, f. 1755, d. 1828. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Hans, f. 1782, se ndfr. 2. Randi, f. 1784, g. 1802 m. Hans Jakobsen Ramsum i Skjee, f. 1766. Anders solgte i 1800 gården for 950 rdl. til sønnen

Hans Andersen 1800—27. F- I782, d. 1827, g. 1812 m. Sibille Kristoffersdtr. N. Skjelland, f. 1793 på Skarsholt, d. på Brekke i Arnadal. 5 barn: 1. Andrea, f. 1814, g. 1835 m. Ingebret Hansen Døvle (se d.g.). 2. Anders, f. 1816, se ndfr. 3. Kristoffer, f. 1819, g. 1846 m. Idde Iversdtr. Rød, f. 1826; bodde på Bratte-Kverne i Arnadal. 4. Hans Kristian, f. 1822, g. 1850 m. Helene Marie Iversdtr. N. Skjelland, f. 1827; bodde på Brekke i Arnadal. 5. Helene Marie, f. 1825, g. 1848 m. Johan Larsen Taranrød (se d.g.). Hans eide 1822—27 en part av Gulli (se d.g., Bruk 1 a). Sammen med Kristen Halum satte han i gang teglverk ca. 1820. Det var fortsatt velstand på Øde-Hotvedt: skiftet etter Hans viste en netto på 3680 spd. Enken Sibille giftet seg igjen 1836 m. Hans Kristensen Halum, f. 1811. Sibille kjøpte s.å. Brekke i Arnadal. Øde-Hotvedt ble utlagt eldste sønn

Anders Hansen 1827—53. F- 1816, d. 1853, g. 1844 m. Elen Andrea Jørgensdtr. Ø. Skjelland, f. 1820, d. 1875 på Ø. Flåtten. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Anne Sofie, f. 1845, g. 1878 m. em. Abraham Rasmussen V. Flåtten (se d.g.). 2. Andrine Martine, f. 1849, g. 1876 m. Lars Pedersen, f. 1848 i Sandar; de kom til Kjærås (se d.g., bnr. 5). 3. Hans Johan, f. 1852, se ndfr. Anders' enke Elen Andrea Jørgensdatter overtok gården. Hun giftet seg igjen 1858 m. Kristen Nilsen Ø. Flåtten (se d.g., bnr. 1), som i 1870 for 3000 spd. solgte Øde-Hotvedt til stesønnen

Hans Johan Andersen 1870—1909. F. 1852, d. 1909, g. 1879 m. Elise Andrine Kristensdtr. Haugberg, f. 1859, d. 1941. 10 barn: 1. Anders, f. 1880, utvandret til Canada i 1911. 2. Kristian, f. 1882, d. 1930, ug. 3. Elen Sofie, f. 1884, g. 1912 m. Nils Hansen N. Skjelland (se d.g.). 4. Elise Andrea, f. 1887, g. 1910 m. Hans Kristoffersen N. Skjelland (se d.g.). 5. Hella Amalie, f. 1889, g. 1913 m. Johan A. Skjelland (personalia, se V. Hotvedt, bnr. 8, nytt nr.). 6. Hans, f. 1891, se ndfr. 7. Jørgen, f. 1894, d. 1910. 8. Agnes, f. 1896, g. 1934 m. Olav K. Solberg (se d.g.). 9. Karen Andrine, f. 1898, g. 1919 m. Ole Hotvedt (se Ø. Hotvedt, bnr. 2). 10. Anton, f. 1903, se V. Flåtten. Johan Andersen var medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1878—1909, styremedl. der 1882—1901, derav de siste seks år som formann. Styremedl. i Andebu Landboforening. Etter hans død satt enken Elise Andrine Hotvedt med gården til 1921, da hun overlot driften til sønn

Hans Hotvedt 1921—56. Skjøte på gården fra arvingene tgl. 1941; kjøpesum kr. 41 500. F. 1891, d. 1960, g. 1917 m. Margit Hansdtr. N. Skjelland, f. 1890 på Gulli, d. 1980, 90 år gl. Barn: 1. Johan, f. 1920, se ndfr. 2. Aslaug, f. 1924 d. 1985, g.m. murer John Hansen fra Larvik, f. 1919; bopel Tønsberg. 3. Asbjørn, f. 1926 d. 2002, sveiser; bopel Øvre Råel, Sem. Ved skjøte tgl. 1956 solgte Hans Hotvedt gården for kr. 53 000 (hvorav for løsøre kr. 15 000) + føderåd for seg og h. på livstid (5-årlig verdi kr. 5000) til sønnen

Vesle-Hotvedt gnr. 34/1. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2015.

Johan Hotvedt 1956—1991. F. 1920, g.m. Ruth Kirsti Haugan, f. 1932 fra Haugan i Andebu. Barn: 1. Else Bjørg f.1955, 2. Hans Christian f.1957, se ndfr. 3. Dag Øivind f. 1966. I 1991 solgte Johan og Ruth Hotvedt gården til sønnen

'Hans Christian Hotvedt 1991—. g.1979 m. Jørunn Solheim f. 1959 fra Sjue (Furumo) i Høyjord. Barn: 1. Christine f. 1984, 2. Elin f. 1986

Øde-Hotvedt har en matrikkelskyld på mark 7,64. Gården har 175 mål jord og ca. 240 mål skog, mest gran, furu, bok og bjerk, og beliggende nord og øst for gården. Havn i hele skogen. 8 ½ mål av skogen er tatt til kulturbeite. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Forrige eier la flere tusen meter drensgrøft og kjørte vekk hundrevis av lass med stein. Vært drevet hesteoppdrett. Bebyggelse: Framhus i to fulle etasjer bygd ca 1742 (foto, Kulturbindet, s. 405), glt., rest. ca. 1880; nytt uthus bygd ca. 1890 og flyttet øst for framhusene, til-bygd i 1915; bryggerhus bygd ca. 1890, smie og garasje. Vann innlagt (delvis trerør) ca. 1895, forbedret 1943. Har hatt hestevandring; el. motor anskaffet 1934. Eget treskeverk kjøpt 1931.

Marknavn. I innmarken: Nordtrae, Mellomtrae, Østre og Vestre Hølmen, Babels Tårn og Smieknatten; i skogen: Tørkopp (også kalt Øde Hotvedt).

Antikviteter: Rosemalt hengeskap fra 1767, kiste fra 1736.

Besetning (ca. 1950): 3 hester, 10 kuer, 8 ungdyr, 2 griser, 15 høns. Avling: 20—30 t hvete, 60—70 t havre, 80—120 t poteter, 100—150 t kålrot.


Bruksnr. 2

I 2011 ble det fradelt 1,4 mål areal i Smieknatten, hvor Hans Christian og Jørunn bygger bolighus 2011/12.