Åsen

Fra Andebu bygdebok (test 5)
Hopp til: navigasjon, søk

19 Åsen

(skyld mark 7.94).


Navnet, som uttales å'sen, er vel ganske enkelt bestemt form av ås.

Bålag: Kjærås, Nesengen, Nedre Gjermundrød, Tunheim.

Skylden. Ble fra gammelt regnet for fullgård, enda den bare hadde 1 ½ bpd. smør i skyld. I 1667-matrikkelen satt for halvgard, men skylden ble økt til 2 bpd. smør. 1838: 4 daler 3 ort. 1888 og 1904: 8 mark 19 øre.




Matrikulerte bruk.

  • 1838: 1.
  • 1888: 1.
  • 1904: 1.
  • 1950: 3.

Antall personer.

  • 1711: 4.
  • 1801: 5.
  • 1845: 5.
  • 1865: 5.
  • 1891: 5.

Andre opplysninger.

  • 1661: Skog til brenne og gjerdefang.
  • 1667: Skog av gran til noe hustømmer og smålast. Intet rydningsland, Har humlehage.
  • 1723: Middelmådig jordart, tildels skarplendt, ligger høyt. Skog til husfornødenhet. Fehavn hjemme.
  • 1820: Havn til behov. Skog litt til salg. Tungvint og lider av vannflod.
  • 1865: Jorda av over middels beskaffenhet, tungbrukt, dårlig dyrket. Tilstrekkelig havn. Nok skog til husbruk, og årlig kan av skogsprodukter av gran og furu selges for 27 spd.


Eiere

I 1616 og i 1650 står Åsen oppført som krongods. I 1659 fikk Anders Madsen gården i pant av kronen, og i 1663 selger kongen Åsen til ham. Fra Anders Madsen gikk gården over til hans enke. Åsen gikk så inn i det jordegods som Madsen-familien avsatte til et legat for fattige, «Anders Madsens legat» (om dette, se L. Berg, «Andebu», s. 339—40). Gårdens oppsittere var dermed leilendinger helt til 1902, da Åsen ble solgt til sjøleige. Se ellers under Brukere.


Brukere

Bruksnr. 1

Den første oppsitter vi hører om er Lars, som bodde her i 1604; døde 1633. Jon, som antagelig var sønn av Lars, nevnes første gang 1611, da han vel har overtatt gården. Jon d. 1641; i 1633 hadde han mistet en datter.

Jons bror, Borger (Børger) Larssøn, som hadde bygslet Honerød ca. 15 år, flyttet nå hjem og overtok farsgården; d. 1667, 73 år gl. En sønn av Borger, Lars, kom til Rød (s. d.). Etter Borger overtok en annen sønn,

Ellef Borgerssøn 1667—1708. D. 1708, 77 år gl. Ved overtagelsen hadde han nok vært farens medbruker en tid. Ellef var lagrettemann. Fikk 10 barn, hvorav iallfall 4 døde små. Hustruen Anne overlevde Ellef noen år. Deretter ble bygslingen overtatt av sønn

Gunder Ellefsen 1711—31. F. 1664, d. 1731. Fikk bygselseddel av Mads Gregersen i 1711. G.m. Gullaug Pedersdatter, d. 1744, 69 år gl., søster av Gulbrand Pedersen Gravdal, Halvor Pedersen Gravdal og Hans Pedersen Øvre Gjermundrød (slekten var fra Flesberg, se Gravdal, Bruk 1). 2 barn, hvorav sønnen Ellef vokste opp. I åra 1715—17 var det en vidløftig rettssak mellom Buar og Åsen ang. engestykket «Holmen», beliggende like ved Gjermundrøds kirkevei. Etter Gunders død hadde enken Gullaug bygslingen til 1738, da hun avstod den til sønn

Ellef Gundersen 1738—72. F. 1715, d. 1794. Fikk bygselseddel i 1738 av Vincents Stoltenberg. G. 1739 m. Else Nilsdatter Rød, d. 1796, 84 år gl. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1741, se ndfr. 2. Idde, f. 1743, g. 1) 1761 m. Halvor Pedersen Ådne, f. 1733; 2) 1776 m. Halvor Andersen Heia, se Ådne. 3. Gunhild, f. 1749, g.m. Sivert Hansen Søndre Hellenes i Hvarnes. Ca. 1740 kom Ellefs moster Bodil (Bol) Pedersdatter og hennes mann Ole Olsen, som tidligere hadde hatt et bruk på Nordre Haugan (s. d., del B), flyttende hit til Åsen. De opprettet 1743 fletføringskontrakt med Ellef og bodde i Åsen til sin død; Bodil d. 1758 og Ole 1769. Ellef lånte i 1785 100 rdl. til Kristen Kristensen d.y. på Askjerød i Arnadal og noe senere 250 rdl. til Abraham Kristensen Møyland. Ved skiftet etter Ellef i 1794—95 sto boet i 475 rdl. netto. Ellef overlot i 1772 bygslingen til sønnen

Hans Ellefsen 1772—1811. F. 1741, d. 1811, g. 1780 m. Edel Larsdatter, d. 1846, 87 år gl. Fikk bygselseddel 1772 av Anders Stoltenberg. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Nils, f. 1781, d. ca. 1805. 2. Else Marie, f. 1791, se ndfr. Etter Hans' død ble bygslingen overtatt av enken Edel Larsdatter. Neste leilending ble, ved bygselsbrev fra Anders Madsens legat tgl. 1829, svigersønnen

Kristen Kristensen 1829—67. Var tambur, kom hit fra Askjem. F. ca. 1780, d. 1867, g. 1811 m. dtr. av foreg. bruker, Else Marie Hansdatter, f. 1791, d. 1869. 2 barn: 1. Kristen, f. 1811, d. 1837. 2. Helene, f. 1821, se ndfr. Etterat enken hadde hatt bygslingen et par år, gikk denne ved bygselsbrev fra Madsens legat tgl. 1870 over til datteren

Helene Kristensdatter 1870—98. F. 1821, d. 1898, ug. Etter hennes død ble det holdt auksjon over løsøret på gården. Det går ennå frasagn i bygda om denne auksjonen, som visst varte i flere dager, og om de mange fine gamle ting som da ble solgt. Siste leilending i Åsen var

Olga Kortgård ca. 1955.

Mathias Kristiansen ca. 1899—1902. F. 1864 i Nesengen, g.m. Elise Anette Olsdatter, f. 1869 på Byjordet i Arnadal. De fikk her i Åsen sønnen Kristian, f. 1900, som senere hadde Bjuerødrønningen (se Bjuerød, bnr. 3, hvor videre opplysninger om familien finnes). Ved skjøte tgl. 1902 fra bestyreren i Madsens legat ble gården for kr. 10 600 solgt til

Anton Kolkinn 1902—42. F. 1877, d. 1942, g. 1909 m. Klara Elise Iversdatter Skarsholt, f. 1881, d. 1945. 4 barn: 1. Ingrid, f. 1909, har vært hushjelp og husholderske. Bor nå på Bokemoa i Stokke; ug. 2. Abraham, f. 1913, se ndfr. 3. Else, f. 1917, g.m. verkstedsarb. Ragnvald Gjermundrød, f. 1916; bopel Nøtterøy. 4. Ragna, f. 1919, g.m. bygg. m. Ralph Magnusdal fra Narverød, f. 1917; bosatt i Slagen.


Helene Åsen.

Åsen. Gårdskart fra Skog og landskap, NIBIO


I 1945 ble utskilt bnr. 2, i 1946 bnr. 3 (se disse nr.). Ved skjøte tgl. 1945 fra Sandar skifterett ble Åsen for kr. 37 000 solgt til sønnen

Abraham Kolkinn 1945—. F. 1913, ug.

Bnr. 1 har ca. 140 mål jord og ca. 300 mål skog. Hage med plommetrær og bærbusker. Grasfrø avles til eget bruk og litt til salg. Fiskerett i Askjemvannet. Tunet lå tidligere høyt oppe med skog rundt om, men da hovedbygningen brant for ca. 45 år siden, ble alle husene oppsatt fra nytt nede på den flate innmarken. I gammel tid gikk utveien opp fra nord ved Møylandhagen; den var svært bratt og ble kalt «Huestupe». Senere er veien lagt om to ganger, sist sønnenom fjellet. Det nye våningshuset bygd 1936, uthuset 1937. Gården har silo. Vann lagt inn med trerør i 1944. Hadde hestevandring til for 40—50 år siden, da ble elektrisk motor anskaffet. Tidligere treske- og rensemaskin.

Marknavn: Nord for uthusene et sted som kalles «Brænnvinsroæ»; det fortelles at grannene byttet julebrennevinet sitt der.

Antikviteter: 3 gl. bøker.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer, 6 ungdyr, 2 griser, 25 høns.


Gården har vært forpaktet siden 1945. Forpaktere har vært: Arne Hoel, Engebret Kortgard, Reidar Andersen, Furuset, Ole Jonsrud (siden 1961).

Bruksnr. 2, Trollhaugen (skyld 10 øre)

Utskilt 1945 fra bnr. 1 og solgt til Nøtterøy og Slagen K.F.U.K. Senere solgt til Tønsberg Turnforening, som i 1975 solgte til Gudlaug Olsen.


Bruksnr. 3, Trollhaugen II (skyld 15 øre)

Utskilt 1946 fra bnr. 1 og solgt til Nøtterøy og Slagen K.F.U.K., som senere solgte til Tønsberg Turnforening.

Senere er utskilt eller bortfestet en lang rekke tomter.